Skolen der øst møter vest

Tekst: Marit Asheim

– Skolens linjer henger godt sammen, selv om det kanskje ikke ser sånn ut ved første øyekast, utdyper Sigurd. Han kommer fra Moss og har det siste året vært elev på linja Taekwondo ved Hadeland folkehøgskole på Brandbu.

– Alle fagene er på hver sin måte inspirert av idrett, kunst eller filosofier fra Østen, sier han.

– Skolen vår er et sted der norsk kultur møter østlig kultur, både gjennom aktiviteter, reiser, mat, naturmedisin, kunst og idrett, sier rektor Tor Grindaker.

– Det gir oss spennende og lærerike kulturmøter gjennom hele året, sier han.

På felles morgensamling to ganger i uka starter vi med en «innsjekk» som er en øvelse i oppmerksomt nærvær (mindfulness). Alle elevene har fokus på bevissthetstrening, uavhengig av hvilken linje de går på.

– Den røde tråden her er selvutvikling, kreativitet og livskvalitet, sier Elise Stave (20), elev på linja Yoga.

– Mye handler om tilstedeværelse og å finne balanse og kvalitet i livet, sier hun.

Taekwondo er en av de største linjene på skolen.

Kampsport og kampkunst

Taekwondo og Aikido er to av de største linjene på skolen. Mens taekwondo regnes som en idrett, er aikido helt uten konkurranseformer. Begge formene går under benevnelsen kampkunst.

– Aikido er definitivt god trening. Du får opp pulsen og lærer mange ulike teknikker, sier David Ferenc Bendiksen (20), fra Harstad.

– Men det er ingen konkurranser eller fiendtlighet involvert. Formålet med teknikkene vi lærer er en dyp kommunikasjon mellom to personer. Vi er ikke motstandere, og ingen skal regnes som bedre enn andre, sier han. Selv har han holdt på med aikido i over ti år, og er en av de yngste i landet med svart belte.

– Undervisningen starter ofte med en peptalk og litt filosofi, før det går over i trening, sier Sofie Halvorsen Jensen (19), fra Nesbyen. Hun hadde ikke forsøkt aikido før hun kom til skolen, men har lært mye de siste månedene.

– Studieturen vår til Japan var fantastisk! Det var nesten for mye å oppleve de dagene vi var der, sier hun.

– Vi trente mye, med minst to økter om dagen. I tillegg fikk vi innblikk i mye av den japanske kulturen.

– Der nede ble vi erfarne også som nybegynnere igjen, smiler David.

– Vi trente med folk som hadde holdt på med aikido i over femti år, minst. Det morsomste var nesten å se hvordan etiketten vi har blitt vant til gjennom treningen her var en så naturlig del av den japanske etiketten og kulturen generelt, sier han.

– I aikido er det ingen konkurranser eller fiendtlighet involvert. Formålet med teknikkene vi lærer er en dyp kommunikasjon mellom to personer. Vi er ikke motstandere, og ingen skal regnes som bedre enn andre, sier David Ferenc Bendiksen.

Mens de fleste på linja aikido var nybegynner da de kom til skolen, er det flere erfarne i taekwondo-klassen.

– Både Sigurd og jeg hadde trent i nesten tretten år før vi kom hit som elever, sier Silje Fosse (20) fra Bergen.

– Likevel er det helt greit å begynne her uten å ha prøvd idretten tidligere også. Undervisningen blir tilpasset den enkelte slik at alle skal få en utvikling, sier hun.

– Taekwondo er en individuell idrett, men gjennom treningen støtter man hverandre mye. Da blir det nesten som lagspill, sier Silje, som mener treningen gir både økt selvtillit, bedre konsentrasjon og sterkere fysikk.

– I løpet av året har det også vært mye mentaltrening, sier Sigurd.

– Det er viktig for å kunne fokusere og prestere. Det har vært gøy å se utviklingen til alle i klassen i løpet av et år!

Begge omtaler studieturen til Korea som et høydepunkt.

– Det var slitsomt, men først og fremst veldig gøy, sier Silje, og sikter til de mange treningstimene. Noen dager ble det opptil tre økter.

– Vi fikk også et spesielt innblikk i koreansk kultur, sier Sigurd, og forteller om besøk i tempel, meditasjon med munker, seremonielle middager og trommeskole.

– Klubbene hjemme mangler litt den mentale biten av treningen som vi har fått jobbe mye med i løpet av året her, sier han.

Taekwondo på Hadeland folkehøgskole passer for både de som har trent det lenge, og for dem som er nybegynnere.

Fokus på kosthold

Hadeland folkehøgskole har satset mye på mat og kosthold de siste årene, noe også elevene legger merke til.

– På kjøkkenet er de nesten for flinke til å variere kosten. Jeg kan nesten ikke huske at det er noe vi har fått servert flere ganger, sier Sofie.

– Det må i tilfellet være retter vi har ønsket oss selv, sier hun.

Til hvert måltid er det egne alternativer for både vegetarianere og veganere, i tillegg til at det tas høyde for en rekke matallergier.

– Vegetarrettene er ofte noe som ligner på kjøttrettene. Kjøkkenet jobber for at det skal se ut som om maten vi spiser er ganske lik, sier Elise.

– Det er utrolig variert mattilbud med vegetar- og veganretter her, og de har til og med eget hjemmelaget veganpålegg som nøttepostei og hummus, sier hun.

– Kjøkkenet passer godt på helseperspektivet, og sørger for eksempel for at vi får i oss nok proteiner, legger hun til.

– Det er også godt tilbud for oss som liker kjøtt, så du må absolutt ikke være vegetarianer for å gå her, smiler David.

– Du kan leve godt et år her uten å bruke en eneste krone på mat, utover det du får servert på skolen, sier han.

Rødbetburger er en av elevenes favoritter på Hadeland folkehøgskole.

Helse og helhet

– Vi har jobbet mye med selvutvikling, meditasjon og pusteteknikker dette året, forteller Kamilla Ludvigsen, som er elev på linja Helse og Helhet.

– I tillegg har vi gjort mye kreativt. Akkurat nå holder vi på å lage gipsmasker for eksempel, som skal representere to motstående egenskaper vi finner hos oss selv, sier hun.

I løpet av året har klassen vært innom mye forskjellig. De har laget eteriske oljer, sanket urter og laget urte-te og kokt egen fuktighetskrem. I tillegg har de lært teknikker innen aromaterapi og akupressur, og de har holdt på med drømmetydning.

– Jeg ble positivt overrasket over både linja og skolen da jeg kom hit, sier Kamilla.

– Du trenger ingen forkunnskaper for å starte her, for vi lærer alt fra scratch. Lærerne her er utrolig dyktige, og vi har fått være med på mye, sier hun.

– Det eneste kravet her tror jeg må være å være litt «open minded». Vi har lært nyttige verktøy for stressmestring, gjennom mindfulness og meditasjon. Det er ting som det er nyttig å ta med seg videre, sier Kamilla.

Klassen Helse og Helhet har blant annet sanket urter, kokt egen fuktighetskrem og laget eteriske oljer dette skoleåret.

Åpent og inkluderende miljø

– Noe av det beste med folkehøgskolen må være det sosiale, sier Silje.

– I tillegg har jeg hatt god tid til å utvikle min kreative side, legger hun til. Både gjennom valgfag og fritid har hun brukt mye tid på formingsrommet. Teknikker som neverfletting og glassmaling har vært spennende å sette seg inn i.

– Her får vi jobbe med ting det er vanskelig å finne tid til ellers, sier hun.

– Det er et veldig åpent miljø her, sier Sofie.

– Alle kan snakke med alle, på tvers av linjer, og det har ikke oppstått klikker eller grupperinger. Her er det rom for å være akkurat den du er, sier hun.

– Det har hele tiden vært mer enn nok å gjøre her, uten at det blir stress, sier David, som noen ganger synes ferien har blitt litt for lange dette året.

– Du har mulighet til å tilpasse timeplanen en del selv, og engasjere deg i så mye som du ønsker. Jeg har tatt på meg en del prosjekter og har alltid hatt mer enn nok å finne på, sier han. Akkurat nå holder han på å ferdigstille et stort filmprosjekt.

– Folkehøgskolen har vært et flott sted å bli kjent med folk jeg ellers aldri ville møtt, sier Sigurd.

– Vi har utrolig mange ulike typer elever på skolen, og det er rom for alle her, sier han.