Seks ting du lærer på friluftslivslinje på folkehøgskole

Friluftsliv, idrett og sport er den linjekategorien med flest tilbud på norske folkehøgskoler.

I tillegg til spektakulære naturopplevelser sitter elevene igjen med mye kompetanse de kan bruke etter at folkehøgskoleåret er over.

Vi har fått de tidligere friluftslivelevene Nathalie Rabben og Ulrik Sandmo Sørli til å liste opp noe av det du kan lære i løpet av et år på en friluftslivslinje.

Nathalie gikk linja Friluftsliv/Ski og surf på Nordfjord folkehøgskule, mens Ulrik gikk linja Klatring, dykk og surf på Kristiansand Folkehøyskole.

Hvordan du kommer deg på tur

– Et aspekt ved folkehøgskoleåret mitt jeg tror mange ikke oppfatter, er hvor mye vi lærer om forberedelser og planlegging til tur, noe som er relativt essensielt for å få til bra turer, sier Ulrik.

– Vi er mye ute på tur og blir vanvittig gode på å finne ut hva som kan være greit å finne i tursekken. Vi får også mye innblikk i alt man faktisk kan gjøre utendørs som man kanskje ikke har tenkt over er mulig fra før. I starten av skoleåret var vi for eksempel på tur der vi klatret Via Ferrata (klatresti). Jeg visste ikke hva det var før den turen, men jeg digga det, og har allerede vært å klatret en ny rute etter at skoleåret var over.

Å trives utendørs

– Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Dette ordtaket er det, tro det eller ei, veldig mye visdom i!

– Det å vite hva man trenger av næring og væske, samt å ha med seg tilstrekkelig med klær når man skal oppholde seg ute er viktig, sier Ulrik.

– Det er nesten som å oppdage en ny verden fylt med mestring og glede når man kjenner på at man kan trives utendørs, selv i styrtregn og stormkast.

At alle har sin rolle i felleskapet

–Jeg har selvfølgelig lært ekstremt mye nytt om friluftsliv, klatring, surfing, ski osv. men det er også uventede ting  jeg sitter igjen med. Lærdommer jeg ikke visste ville bety så mye, sier Nathalie.

– Jeg har blant annet lært at både en selv og andre har styrker og svakheter, og at hvordan man bidrar i et fellesskap varierer fra personligheter, men også på overskudd og behov. Det er mange roller å fylle i en klasse og et fellesskap, men kan man ikke dekke alle på egenhånd.

– En gang i vintercamp etter lang dag på topptur var jeg dødssliten og orket ikke å være så sosial. Det irriterte meg at jeg hadde så lite å komme med til fellesskapet når det så ut som det kom så enkelt for de andre å skape stemning. Jeg kunne denne dagen heller bety noe for noen ved å varme noens frosne tær på magen, fyre primusen og lage mat, grave kuldegrop, eller til og med heller ta den intime eller fine/rolige samtalen.

Å samarbeide

– Samarbeid er uvurderlig når man er ute i naturen, sier Ulrik.

– Gjennom å jobbe sammen får vi gjort mye på kort tid, spesielt når campen skal settes opp for kvelden. Delegering av ansvar, og team som gjør som de har fått beskjed om, er utrolig effektivt når man vil at ting skal skje fort.

Å finne nye interesser

– På linja jeg gikk på fikk vi prøvd utrolig mye forskjellig, og jeg fikk mange nye interesser i løpet av året som jeg kommer til å ta med meg videre i livet, sier Ulrik.

– For eksempel hadde jeg knapt hørt om vindsurfing før, men jeg lærte meg å digge det! Man får erfaring med så mye forskjellig, som igjen gjør at det blir mye lavere terskel for å drive med lignende, også etter folkehøgskolen.

Å være til stede i øyeblikket

– Vi har opplevd mye episk, og ting går i ett. Hver uke er like spennende. Noen ganger måtte jeg bare minne meg selv på å være tilstede akkurat nå, sier Nathalie, som trekker frem et øyeblikk på surfebrettet i Hoddevik på Stadt.

– Jeg visste at jeg hadde flere dager foran meg med surf, og gledet meg allerede til neste gang i vinter, for dette var det med året jeg gledet meg mest til. Jeg tok et øyeblikk der jeg satt alene på brettet og blokkerte de andre ut litt. Pustet litt, kjente på vannet, kjente brettet vigge over dønningene, og så meg rundt for å trekke inn utsikten, omgivelsene og de gode folka jeg var med. Akkurat nå er perfekt, det vil komme senere oppturer og nedturer, men akkurat nå er det viktigste.

– Å ta seg et øyeblikk til å fordøye det man opplever har blitt så viktig for meg, dette kommer jeg til å ta med videre i den «vanlige hverdagen» seinere i livet også. Læreren min var god til å bevisstgjøre oss på dette på mange av turene og jevnt gjennom året.