Satser stort med nytt radioutstyr

Tekst: Marit Asheim

Radio Skjeberg, som skolens kanal heter, er knyttet til Østfold-nettet, men har et dekningsområdet langt utenfor fylkesgrensa.

– Vi har vel bortimot 300 000 potensielle lyttere, sier Herman Dokken (20) fra Spydeberg. Han er en av 12 elever på linja Radio og tv-journalistikk. Hvor mange som hører en enkelt sending derimot har de ikke oversikt over.

– Kanskje er nettopp det like greit. Det hadde vært litt skummelt å vite hvor mange vi faktisk snakker til, sier Jacob Hågensen (19).

Fra midten av november har klassen hatt livesendinger hver onsdag og torsdag mellom kl 9 og 11. Tema og innhold bestemmer de helt selv.

– Hva vi fyller sendingene er helt opp til oss, så lenge vi husker på at dette er ment å være en radiokanal for ungdom i hele fylket – og ikke en internradio på skolen, sier elevene.

Hver onsdag og torsdag har elevene direktesendinger fra studio på Radio Skjeberg.

Vil henge med i utviklingen

Skjeberg Folkehøyskole har lang tradisjon med undervisning i journalistikk, og mange kjente mediefjes og stemmer har startet karrieren sin her. Skolen har hatt konsesjon for å drive nærradio lenge, men i og med at FM-nettet slukkes fra 2017 måtte noe endres.

– Vi skjønte at noe måtte gjøres og kastet oss rundt og søkte fylkeskommunen om midler til nytt utstyr, forteller lærer Snorre Walther. I høst, sammen med ny konsesjon, ble studioet innredet med splitter nytt og moderne utstyr til over 300 000 kr.

– Nå har vi akkurat det samme utstyret som NRK bruker, og elevene får dermed opplæring i programmer som brukes i andre redaksjoner, sier han fornøyd.

– Det er stort at vi er den første skolen som tester ut digitalradio. Jeg er ikke i tvil om at dette er en ypperlig mulighet for elever som ønsker å satse videre i bransjen. Her får de en ideell praksis. I prinsippet kan de gå rett ut i jobb etterpå, sier han.

I løpet av våren får skolen også et eget flyttbart studio. Da blir det enklere å dekke større deler av fylket, både med innslag og direktesendinger. Fra høsten 2016 skifter linja navn til Radio og multimediajournalistikk. Mer bruk av mobiltelefon skal inn i undervisningen.

– Det blir flere og flere iphone-reportere, også i NRK og andre mediehus. Det er derfor viktig at vi henger med på teknologien. Vi bruker en app som gjør at opptak gjort med telefoner kan sendes direkte til studio via 3G-nett. Med det nye utstyret vi har fått på plass er poenget at det skal være enkelt. Elevene skal ikke slite med tungvint teknologi, her skal de få tid til å jobbe med innhold, sier Walther.

Lærer Snorre Walther er godt fornøyd med skolens splitter nye radioutstyr. – Nå har vi akkurat det samme utstyret som NRK bruker, og elevene får dermed opplæring i programmer som brukes i andre redaksjoner, sier han fornøyd.

– Spennende med livesending

Det går på rundgang blant elevene å styre sendingene i studio. Radiovertene planlegger sendingen fra A til Å, velger musikk og bestiller innslag fra de andre elevene. Så langt har de hatt gjester i studio, foretatt telefonintervjuer på direkten samt laget innslag fra flere steder i nærmiljøet.

– En litt skummel opplevelse var første gang jeg var på lufta. Vi hadde planlagt en sending på 60 minutter, men en halvtime ut i sendingen forstår vi at vi bare har innhold til ti minutter til. Det var ganske pinlig, sier Herman. De resterende 20 minuttene måtte derfor fylles med musikk.

– Det ble ikke akkurat tatt så godt imot av de andre i klassen, sier han.

Etter hver eneste sending samles klassen som en redaksjon, og går gjennom det de nettopp har hørt. Hva var bra, og hva kan de lære av til neste gang. Det er ærlige tilbakemeldinger, og elevene har lært seg å ta imot både ros og kritikk.

– En dag hadde vi også besøk av Lotte Olsen fra NRK Østfold, som gikk gjennom en tidligere sending med oss. Det var utrolig lærerikt!

Skoledagene er travle, og det er mye innhold som skal lages for å fylle sendingene. Blant høydepunktene så langt nevnes tur til NM i taco, utarbeidelsen av egne musikkprogram, det å være på lufta for første gang, intervju med politisjefen i Sarpsborg samt opplevelsen av å dekke noe på lik linje med journalister fra store mediehus.

– Vi har også avtale med kinoene både i Sarpsborg og Fredrikstad om å få komme på pressevisninger, for så å anmelde filmene på radio etterpå, sier Arielle.

– Det er ganske stilig å få mulighet til å se nye filmer før alle andre!

Det skrives manus og planlegges sendeskjemaer for hver enkelt radiosending.

Skryt fra Volda

I forbindelse med innkjøp av nytt utstyr var lærere ved folkehøgskolen på studietur til Høgskulen i Volda. Både for å se på utstyret de bruker, men også for å se på muligheter for samarbeid.

– De ansatte ved høgskolen skrøt mye av skjebergelever, og mente studenter med et folkehøgskoleår bak seg er dyktige. Både fordi de var mer selvstendige, men også fordi de var flinke til å ta initiativ, sier Walther.

Elevene oppfordres til å bruke folkehøgskoleåret til å produsere mest mulig innhold. Noen har også grepet sjansen til å lage egne podcaster. Jovialistene er et eksempel på det. Forrige uke sendte de for første gang også live fra studio en ettermiddag. Det blir neppe siste gang.

– Folkehøgskolen har så langt vært mye bedre enn forventet. Vi har det utrolig gøy, sier Herman.

– Vi har også fått lage mange flere sendinger enn det jeg hadde trodd. Vi har lært veldig mye, sier Arielle.

Noe av den aller viktigste lærdommen handler om samarbeid.

– Vil vi ha en bra sending, må vi jobbe godt sammen. Om noen møter uforberedt i studio og det går skikkelig dårlig, går det ut over oss andre også. Sammen utgjør vi en redaksjon. Vi har blitt flinkere til å si ifra til hverandre, og tar oppgavene seriøst, sier hun.