PISA-press gir rekord for folkehøgskolene

Aldri før har det vært mer populært å gå på folkehøgskole! Tre år på rad har de 80 skolene satt nye elevrekorder. Nylig avsluttet over 7700 elever sitt folkehøgskoleår. Det er «all time high», og i august ventes enda en ny rekord. Professor ved OsloMet mener trenden bare vil fortsette:

– Det å skulle måles og vurderes i det meste har beveget seg lenger og lenger nedover i skolesystemet. Noen opplever å ha prøver nesten hver dag, og på barneskolen ser man unger som ønsker seg karakterer. Slik oppmerksomhet kan skape stress. PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier professor i sosiologi, Marit Haldar. 

Hun mener det er en opplagt sammenheng mellom opplevd press i skolen og søkerrekorden til folkehøgskolene.

– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først. Siden folkehøgskole er uten karakterer, gir de elevene muligheten til å fordype seg i noe de er interessert i. Det kan gi ungdommene tilbake lysten på å lære mer, sier Marit Haldar.

– Mange ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. De sliter med å finne ut hva de vil, og klarer det ikke ordentlig uten å ta en «timeout» først, sier professor Marit Haldar. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Les også: – Jeg tror folkehøgskolen snart blir nedrent av elever

Fornøyde elever

Det samme sier elevene. Målinger gjort av analysebyrået EPSI har de siste seks årene vist at folkehøgskolene har Norges mest fornøyde elever. Godt faglig innhold, relevante studieturer og engasjerte ansatte er det som gir høyest skår. Samtidig sier elevene at de har blitt mer motiverte for videre læring.

Under #fhsliv har fornøyde elever postet over 164 000 bilder.

– Veksten hos folkehøgskolene er et tydelig signal til resten av skolenorge. Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående, og sier de ønsker et annerledes år før videre studier. Uten både karakterer og eksamener klarer folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjon til å lære videre, sier Marit Asheim, informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene.

Fornøyde elever er også skolenes viktigste rekrutteringskanal. Asheim peker på sosiale medier som kanaler hvor dette klart kommer til uttrykk.

– Med sosiale medier har vi sett en endring. Tidligere gikk den positive fortellingen om folkehøgskole bare til familie og venner. Nå rekrutteres også ukjente personer gjennom anbefalinger i ulike kanaler. Spesielt tydelig er det på Instagram. Under hashtagen #fhsliv har folkehøgskoleelever delt over 164 000 bilder fra skolehverdagen sin. Dette er ærlige og visuelle glimt som frister, sier Marit Asheim.

– Veksten hos folkehøgskolene er et tydelig signal til resten av skolenorge. Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående, og sier de ønsker et annerledes år før videre studier, sier Marit Asheim, informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene.

Det har vært jevn vekst til folkehøgskolene siden 2004. I dag går det 20 % flere elever på de norske folkehøgskolene enn det gjorde for 10 år siden. Elever på folkehøgskole utgjør over 11 prosent av et årskull. Det er omtrent like mange som Forsvaret har inne til førstegangstjeneste.

Les også: 10 grunner til at dette er Norges mest fornøyde elever

Målinger gjort av analysebyrået EPSI har de siste seks årene vist at folkehøgskolene har Norges mest fornøyde elever.

Skremmende trend

– Studentene nå er annerledes enn før, formet av en annen skole. Jeg møter flere som er målrettet fra første stund, og spør meg tidlig i semesteret: «Er dette relevant for eksamen?». Det er som om de er mer opptatt av eksamen enn av faget, sier professor Marit Haldar.

Hun er bekymret for at ungdommen mister tid til å finne ut hva de egentlig vil.

– Vi møter færre kunnskapstørste studenter. Ganske mange er veldig strategiske, og har fokus på målet mer enn på veien dit, sier hun.

Haldar mener folkehøgskolene er en motvekt til denne trenden.

– Det handler ikke om å slappe av et år. Jeg tror snarere at folkehøgskolene har tatt over noe av den danningsfunksjonen universitetene hadde tidligere. Folkehøgskolene er med på å forme og gi nye holdninger til sine elever, sier Marit Haldar.