På denne folkehøgskolen er 19 unge ukrainske flyktninger elever: – For godt til å være sant

– Familien min er fortsatt i Ukraina. I vår forsto jeg at det ville bli vanskelig å fortsette å bo i Kiev med mye raketter og bomber. Det var ikke forsvarlig å være der lenger, sier Alina.

I august ble hun og Danylo elever på Nordvestlandet folkehøgskole.

De fant veien til folkehøgskolen gjennom samarbeid med flyktningmottaket de var på, samt et TikTok-innlegg der folkehøgskolen søkte etter ukrainere som var i målgruppa og interessert i folkehøgskole.

– Folkehøgskole hørtes helt fantastisk ut. Først føltes det litt skremmende å begynne her, men nå forstår jeg at det er en av de beste beslutningene i mitt liv, sier Danylo.

– For godt til å være sant

– Jeg kom til Norge alene. Det var vanskelig å forlate hjemlandet, men jeg visste det var nødvendig for min egen trygghet, sier Danylo.

Før sommeren fikk Nordvestlandet folkehøgskole et samarbeid med Gjemnes kommune. De arrangerte teamsmøter med ungdommer på ulike mottak landet rundt, der de fortalte om folkehøgskolen og ungdommene fortalte om seg selv og sin motivasjon.

– Jeg trodde ikke det jeg så og hørte. Det var for godt til å være sant, sier Alina.

Alina går FriluftslivExplore-linja, mens Danylo går på Pudder Surf-linja.

– Det er veldig gøy å være her med de andre ungdommene. Det er alltid noe å gjøre, på ulike linjer og aktiviteter. Det har mange inntrykk og mange gode folk, sier Alina.

– Dette har vært det beste valget i mitt liv. Jeg har aldri prøvd så mange ulike sporter som surfing, ski, padling, sier Danylo.

Danylo og Alina får lite tid til å være alene på rommet.

– Folkene her er fantastiske, sosiale og komfortable. Dette har vært en livsforandrende opplevelse for oss begge, sier han.

19 unge ukrainere til folkehøgskolen

– Kommunen vår ble spurt om å bosette mange ukrainske flyktninger, men hadde ikke funnet bosted til dem, sier inspektør på Nordvestlandet folkehøgskole, Einar Hals.

Folkehøgskolen ble da spurt av kommunen om å huse ukrainere. Da foreslo Hals å heller rekruttere dem som elever. Etter en lengre prosess endte 19 unge ukrainere fra asylmottak landet over, opp med å bli elever på skolen.

– Vi er kjempefornøyde. Kommunen er happy, elevene er happy og vi er happy, sier Hals.

Det tette samarbeidet med Gjemnes kommune har vært avgjørende for at prosjektet skulle bli virkelighet. Hver tirsdag kommer en kontaktperson fra kommunen og har samtaler med elevene.

– Nordvestlandet er første folkehøgskole som tar inn spesifikt ukrainere etter at krigen brøt ut. Vi ønsker at flere kommuner vil utforske muligheten for å få til flere slike prosjekter på andre folkehøgskoler, gjerne også for unge flyktninger fra andre land, sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

Savner loffbrød fra Ukraina

De ukrainske elevene får mange timer norskopplæring hver uke. Selv om språkbarrieren har vært en utfordring, har både Danylo og Alina følt seg inkludert i elevgruppen.

– Vi prøver å snakke norsk, selv om det er litt vanskelig. Det er et logisk språk, men det tar tid å lære, sier Danylo.

– Hva er den største forskjellen mellom Norge og Ukraina?

– Nordmenn lever i et roligere tempo. I Ukraina stresser folk med jobb og hverdag, mens her går alt saktere, sier Alina.

I starten synes hun det rolige tempoet i Norge var uvant, men nå synes hun det er deilig.

– Det er mer loffbrød i Ukraina, det savner jeg. Jeg vil ikke ha grovbrød, sier Danylo.

De vil begge anbefale folkehøgskole videre.

– Jeg vil anbefale folkehøgskolen til alle. Snille folk, flinke lærere, og utfordrende aktiviteter, sier Alina.