På Rønningen folkehøgskole i Oslo er skoleåret allerede godt i gang.
Sakte men sikkert fylles det største auditoriet på Rønningen folkehøgskole i Oslo opp av småprat, latter og stemmer. Forrige lørdag flyttet mellom nesten 160 forventningsfulle elever inn på skolens internater. Nå har de bodd på skolen i fire dager.
Rett etter morgensamling klokken 09.15 skal linjen «Fotovideo: digital design» dra direkte på linjetur til Halden. Utenfor skolebygget er Theodor Andersen og Mia Halling i gang med å lempe sekkene over i tilhengeren bak en minibuss.
Både Andersen og Halling er fra Tønsberg og kom til Rønningen sammen.
– Frem til nå har vi det veldig bra. Folkehøgskolelivet virker fett, sier Andersen.
Sted: Oslo
Elevplasser: 165
Linjer: 21
Undervisning pr. uke: 30 timer
Verdigrunnlag: Kristen
I disse dager har over 7000 elever startet på hele landets folkehøgskoler. På spørsmål om livet på Rønningen er som forventet, svarer Andersen både ja og nei.
– Det meste er fortsatt helt nytt, men man kommer fort inn i hverdagen her, sier han.
Både Halling og Andersen har begge valgt folkehøgskolen som ligger nærmest Oslo sentrum.
– Jeg synes det virket som den kuleste skolen. Både beliggenheten og linjen talte til meg, sier Andersen.
Siden han og Halling kjente hverandre fra før, synes de den nye hverdagen føles noe mindre skremmende enn dersom de hadde kommet alene.
– Men jeg synes fortsatt det har vært veldig skummelt, sier Halling.
I oktober skal de på linjetur til Berlin.
– Det blir absolutt et høydepunkt. Linjen er veldig kreativ, digital og spennende, sier Andersen.
Planen hans etter folkehøgskolen er fortsatt usikker.
– Jeg bruker dette året til å utsette det virkelige liv, smiler Andersen.
Første uka på folkehøgskole involverer å gjøre mange ting for første gang, blant annet å hilse på en eventuell romkamerat, gå til matsalen og møte klassekameratene sine.
– Det kan oppfattes krevende og slitsomt for mange. I år har vi derfor fokusert på å skape flere pustehull i programmet enn tidligere. Elevene må kunne hvile mellom aktivitetene, sier Ottar Nesje, rektor på Rønningen folkehøgskole.
Så langt er han fornøyd med årets skolestart.
– Vi er i første uke, og det virker til å være god stemning på skolen, sier han.
Nesje synes alltid et nytt kull er spennende.
– Året blir alltid preget av elevene som er her. Vi er bevisste på å skape et år spesifikt for personlighetene på kullet, sier han.
De første dagene på skolen har vært kombinert av både linje- og fellesaktiviteter.
– Vi har jobbet mye med hvem vi skal være for hverandre. Hovedpunktene våre er ærlig, rusfri og tilstede, sier Nesje.
Oppstartsdagene på skolen består ofte av sosialisering og aktiviteter på dag og kveld. Rønningen har arrangert en intern åpningsfest for kun elever og ansatte.
– Hvert kull er unikt, og noen ganger merker vi stor forskjell på elevkullene. Året er et samspill der vi formes av hverandre, sier Nesje.
Han er forventningsfull til det kommende året.
– Å samle en haug med ulike ungdommer på ett sted er alltid spennende. Mange ting kan oppstå når de bor tett på hverandre, sier han.
Ifølge Nesje er en del av læringen på folkehøgskolen å forstå og takle ulike mennesker og situasjoner.
– Jeg ser det ikke som problematisk. Her er samtlige på tilbudssiden, sier Nesje.
Jannet Tupac Aamodt (19) har en av sine første linjedager på «Globalt engasjement». Linja fokuserer på utenforskap, fattigdom og utsatte folkegrupper. Aamodt er samfunnsengasjert, derfor var linjebeskrivelsen midt i blinken for henne.
– Jeg valgte linja fordi jeg er interessert i mennesker. Selv har jeg hatt et godt liv og et godt hjem, og nå vil jeg hjelpe andre, sier hun.
I fjor begynte Aamodt på videregående påbygg. I utgangspunktet hadde hun ingen intensjon om å gå på folkehøgskole, men endte på Rønningen likevel.
– Neste år skal jeg ta opp påbygg igjen, og da er det nyttig å allerede være inne i en slags skolerutine. Folkehøgskole fungerer som en skoleramme, som ikke like tungt som et påbyggsår.
Så langt synes Aamodt oppstarten på Rønningen har vært koselig, men med litt for mange bli kjent-leker etter hennes smak.
– Jeg var nok forberedt på noe mer faglig fokus i starten, men for andre fungerer nok leker som en god måte å bli kjent, sier hun.
Aamodt ser mest frem til erfaringene og de unike menneskemøtene hun forhåpentligvis skal få i løpet av året.
– Vi skal møte mennesker både gjennom reiser og i deres nærmiljø, sier Aamodt.
Rønningen har 21 internasjonale elever med ulike nasjonaliteter. I år kommer elevene fra Sør Korea, Indonesia, Filippinene, Thailand, Madagaskar, Nigeria, Marokko, Canada, USA, Hviterussland, Spania, Italia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Island.
– Det er mange ulike nasjonaliteter å ta hensyn til. Det krever tilrettelegging, men de er også en berikelse for skolen, sier rektor Nesje.
Til daglig er også de internasjonale elevene med i linjefelleskap. En dag i uka har de norskundervisning.
– For mange av dem er målet å lære seg norsk, sier han.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.