Olav var veldig skeptisk til at datteren ville på folkehøgskole. Nå har han blitt fan.

– I juleferien i tredje klasse begynte Kristine å snakke om folkehøgskole. Det var mye fokus i klassen hennes om hva man skulle neste år, og hun hadde vurdert folkehøgskole som et av flere alternativer. Jeg var veldig skeptisk og ba henne finne noe bedre. Mitt inntrykk var at folkehøgskole bare var tull. Et bortkastet år, forteller Olav Sandnes.

Selv har han en lang yrkeskarriere fra Forsvaret, blant annet ved Luftkrigsskolen og NATO. Hans inntrykk av folkehøgskole var et pausested for dem som ikke hadde noen plan for veien videre. Et år uten mening.

– Jeg mente det måtte være mer fornuftig å starte studieløpet med en gang, i stedet for å kaste bort tid på noe hun ikke hadde bruk for, sier han.

– Jeg var helt sikker på at folkehøgskole var tøys og bortkastet tid, sier Olav Sandnes. Etter datteren Kristines år på Bømlo folkehøgskule har han skiftet mening.

Utdatert kunnskap

Datteren Kristine fortsatte å snakke om folkehøgskole, og han ble nødt til å lese seg litt opp. Var det noe hun hadde fått med seg som han ikke så?

– Etter hvert som jeg begynte å lese merket jeg at min egen kunnskap om folkehøgskole var nokså utdatert. Kristine kom med både skoleplaner og reisebeskrivelser som var svært detaljerte. Det så både ordentlig og seriøst ut, sier Sandnes.

Gradvis snudde også skepsisen. Linja Kristine hadde pekt seg ut var friluftsliv Sør-Afrika på Bømlo folkehøgskule. Da måtte far le litt.

– «Du er jo ikke noe friluftsmenneske», sa jeg til Kristine. På hytta var hun ikke så ivrig på å bli med ut, og jeg skjønte ikke hva hun skulle på en slik linje, smiler han.

– Da sa hun det så godt selv: «Kanskje det er på tide at jeg prøver, pappa?»

Som sagt så gjort. Kristine sendte søknad til skolen, og de kikket på kartet sammen for å finne Bømlo. Samme dag som hun fikk tilbud om skoleplass, var Kristine med klassen på utdanningsmesse i Trondheim. Tidligere elever hun møtte på stand var med på å bekrefte valget.

Året på Bømlo var allsidig. Kristine testet alt fra brevandring til fallskjermhopp og netter i hengekøye.

Les mer om Bømlo folkehøgskule

Fri fra karakterpress

– Vi var begge fornøyde da hun kom inn på skolen. Jeg var glad for at hun skulle gjøre noe helt annet et år. Selv om jeg ikke var direkte bekymret det siste året på videregående, syntes jeg det ble vel mye press og jag. Kristine jobbet mye. Mange av presentasjonene de laget holdt et vilt høyt nivå, sier Sandnes.

– Etter hvert tenkte jeg nok også at et år uten karakterjag ville være sunt.

Han fulgte henne til skolestart, og så hvor fort hun fant seg til rette i miljøet. Det ble full klaff med romvenninnen, og de små internathusene de skulle bo i virket hyggelige. Etter hvert kom de første rapportene hjem.

– Studieturen de hadde til Sør-Afrika var helt fantastisk. Programmet for turen var godt lagt opp, og det var spennende innhold. Kristine ville sprenge grenser. En dag ringte hun meg og fortalte hun hadde hoppet i fallskjerm! Instruktøren tok et bilde mens de ennå var i fritt fall, og du ser at Kristine smiler. Jeg synes det var utrolig tøft, forteller Sandnes.

Kristine ville teste grenser, og utfordret seg selv med både fallskjerm- og strikkhopp.

Noen dager senere får han se film av at hun hopper i strikk fra en bro.

– Jeg ble helt målløs. Samtidig er det ingen tvil om at Kristine valgte et grensesprengende år. Her fikk hun virkelig utfordre seg.

Kristine kjøpte våtdrakt og ble glad i å padle kajakk. Med klassen ble det både fjellturer og brevandring. I helgene fant de stadig på egne aktiviteter, og far har sett mange hengekøyebilder.

– Hjemme er det nå Kristine som har begynt å mase om fjellturer og overnattinger i telt, og heller jeg som holder litt igjen. Hun har blitt glad i naturen og i å være ute. Det er snudd helt fra tidligere familieturer på hytta, smiler Sandnes.

Les også: Medisinstudent: – Folkehøgskolen lærte meg å senke skuldrene

Tårevåt avskjed

– Jeg har forstått at alle folkehøgskoler har sin egen særegenhet. For Bømlo er det kanskje at skolen ligger litt for seg selv. Det gjør at det ikke er like enkelt å reise til byen hele tiden, og miljøet på skolen blir veldig sammensveiset. Det tror jeg er fint, sier Sandnes.

Hvor stor betydning året virkelig hadde oppdaget han først da han reiste til Bømlo på skoleavslutningen.

– Det var en tårevåt avskjed, nesten en lidelse. For meg var det fantastisk å se, for det sier mye om hvor sterke bånd de hadde knyttet. Først i ettertid har jeg forstått de store verdiene av et folkehøgskoleår, sier han.

– Kristine har blitt bedre kjent med seg selv, og tryggere på seg selv. Hun har lært at av og til må man bare hive seg ut i ting og ta sjanser. Gjennom folkehøgskoleåret har hun også fått opplevelsen av å kunne samarbeide og ha det fint sammen selv når man er veldig ulike. Det er god erfaring å ha med seg videre!

Kristine og romvenninne Kaja ble fort gode venner. Her er de sammen på studietur til Kina.

I dag bor Kristine i studentkollektiv i Bergen og har et rikt Bømlo-nettverk over hele landet. Far tror det er en ressurs hun vil ha med seg lenge.

– Ungdommer i dag synes ofte det er vanskelig å ta kontakt med noen de ikke kjenner. Da er det en stor fordel med et nettverk. Har man felles kjente blir terskelen fort mindre, sier han.

– Hvis hun åpner kartet på Snapchat vil du fort se folk over hele landet.

Les også: – Folkehøgskole er det beste valget jeg har tatt

Bare positive erfaringer

Olavs fordommer mot folkehøgskolen er for lengst borte.

– I løpet av året har jeg blitt veldig positiv til folkehøgskole. Man uttaler seg av og til litt for skråsikkert om ting man ikke kan noe om. Min skepsis handlet om nettopp det. Jeg visste for lite, sier han.

– Hvis noen foreldre spør meg i dag har jeg bare positive ting å si om folkehøgskole. Jeg ser hva året har gjort med Kristine, og hvilken ballast hun har fått med seg videre.

– Kristine har blitt bedre kjent med seg selv, og tryggere på seg selv. Hun har også fått opplevelsen av å kunne samarbeide og ha det fint sammen selv når man er veldig ulike. Det er god erfaring å ha med seg videre!

Han er heller ikke like bestemt på at raske studieløp er det beste. Av og til lønner det seg å ta seg litt ekstra tid.

– Jeg tror det aller viktigste er at man tar det valget man selv synes er rett. Tar det litt tid å finne ut av, så må man få lov til å bruke tid, sier han.

– Ungdommene har det ikke så travelt. Om du for eksempel begynner å studere først når du er 22 er det absolutt ingen krise. Kanskje tvert imot.