Selv med to fagutdanninger tok Mia Kristine Antonsen seg tid til et år på folkehøgskole. Nå vil hun bruke erfaringene fra skolen på arbeidsplassen.
Mia Kristine fra Tromsø begynte å tenke på folkehøgskole allerede på videregående, men var fast bestemt på å gjøre ferdig utdannelsen først. Hun begynte først på en utdanning som tømrer, men mista selvtilliten i yrket før læretida og fikk jobb i en butikk som solgte maling. Etter kort tid ble hun spurt om hun heller ville bytte yrke og begynte i lære som maler.
– Da jeg var ferdig med svennebrevet som maler fant jeg ut at jeg like så godt kunne gjøre ferdig tømrerutdannelsen også, så da tok jeg to lærlingperioder etter hverandre.
Etter et år med jobbing for å spare penger var det endelig tid for å søke på Alta folkehøgskole for å drive med hundekjøring.
Sted: Alta
Elevplasser: 112
Linjer: 14
Undervisning pr. uke: 30 timer
Verdigrunnlag: Kristen
Da Mia Kristine begynte på folkehøgskole kom de fleste medelevene rett fra videregående.
Skilte du deg ut?
– Ja, jeg merka at de så på meg mer som en voksen, og at de var litt yngre. Det var som å bo med mange versjoner av lillesøstera mi!
Mia Kristine sier hun lærte seg å bli mer tålmodig og tolerant ved å bo på et internat som ikke alltid var like ryddig som hun var vant til. Samtidig hadde internatlivet mange fordeler.
– Det var koselig å kunne bo med mange, og alltid ha noen å prate med. Hvis du er i dårlig humør kan du bare banke på nabodøra, så har du noen å snakke med.
Hun kunne også bidra med noe de andre elevene mangla.
– Noen av de andre så nok litt opp til meg, som var ferdig utdanna og hadde mer livserfaring. Jeg ble en som man kunne gå til for å få hjelp med linja, eller noen å prate med. Jeg fikk noen venner som prata med meg om det de ikke kunne prate med andre om, fordi jeg var voksen nok til å forstå.
– Jeg følte at det var viktig at jeg var der, at jeg betydde noe, tilførte noe de andre ikke kunne.
– Jeg ble en liten storesøster for ganske mange!
Mia Kristine med venninna Marie Elise Saastad som hun møtte på folkehøgskolen.
Elevene ved hundekjøringslinja er hvert år frivillige under Finnmarksløpet.
Les også:
Hvordan var overgangen fra livet som håndverker til å gå på folkehøgskole?
– Jeg var litt nervøs for at det kom til å bli tomt eller kjedelig? Jeg er vant til en rutine, å stå opp klokka seks og jobbe åtte-ni timersdager. Jeg husker jeg tenkte: Oi, nå er ikke alt fastlagt lenger.
– Etter hvert klarte jeg å slappe litt mer av og innså at man kan få mye ut av dagen selv om man ikke står opp klokka seks for å jobbe.
– Men jeg kjente på slutten av skoleåret at jeg savna jobb!
Mange velger å gå på folkehøgskole mellom videregående og høyere utdanning, fordi de ikke er sikre på hvilket yrke de skal satse på. Men Mia Kristine mener også de som kan gå rett ut i arbeidslivet bør vurdere folkehøgskole om de har lyst.
– Det å teste noe annet enn det du holder på med er lurt, tror jeg. Du kan ha gått bygg og anlegg og drive med hest eller design på folkehøgskolen.
Det å gjøre noe annet enn yrket ditt kan hjelpe deg med å bekrefte om du har valgt rett eller ikke valgt rett. Du får et større bilde av hva du vil gjøre resten av livet.
Les også:
Mia Kristine stortrives med hverdagen som håndverker.
Mia Kristine og Ole Anders Bjørkhaug ble kjærester i løpet av året på folkehøgskole. Nå bor de sammen i Trøndelag.
Nå er Mia Kristine tilbake i jobb, men har flytta til Trøndelag sammen med kjæresten hun møtte på folkehøgskolen. Hverdagen er en helt annen enn for noen måneder siden.
– Akkurat nå sparkler jeg tak og legger tapet på soverom. Det er noe helt annet enn å stå på en slede bak seks eller åtte hunderumper!
Hun vil ta med seg mye av det hun lærte ved å bo og gå på skole med 100 andre mennesker.
Jeg lærte å se hvert enkelt menneske for den de er. I byggebransjen jobber man med mange andre hele tida, og det er ikke faste folk man jobber med. Da er det fort gjort å ikke legge merke til enkeltpersoner.
– Året på folkehøgskolen lærte meg å kunne snakke med alle om alt og ta mer initiativ. Jeg er blitt mer åpen for folk rundt meg.
Bør flere “eldre” gå på folkehøgskole?
– Ja, du får utvida livserfaringa di. Mange kan ha godt av det for å ikke gå seg fast i det de har begynt med.
– Du får også føle på samholdet. Det er ikke som andre skoler, det blir veldig tett, en stor familie. Alle prater med alle, og alle kan gå til hvem som helst snakke som man har kjent hverandre hele livet. Det å kjenne på at man har mer enn en venn å gå til er veldig fint.
Plutselig har man hundre stykker som står klar til å trøste deg om det er noe.
Les også:
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.