Ny veileder for deg som søker etter tilgjengelighet og tilrettelegging på folkehøgskolen

– I veilederen gir vi råd om hva som kan være lurt å tenke på når man skal søke på folkehøgskole. Vi vet at det kan være vanskelig å finne relevant informasjon om tilgjengelighet og tilrettelegging, og ønsker å bidra med noe i dette tomrommet, sier Maja Lie Opdahl, rådgiver hos Unge funksjonshemmede.

Veilederen bygger på et kartleggingsprosjekt hun ledet i 2019, hvor både tidligere og nåværende elever på folkehøgskole, ansatte og rektorer er intervjuet om sine erfaringer med tilrettelegging.

– Gjennom prosjektet samlet vi inn mye kunnskap som vi ønsket å bruke til noe positivt. Nå har det blant annet blitt til denne veilederen, fortsetter hun.

– Vi ønsker at det skal bli enklere for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom å velge et år på folkehøgskole, hvis de ønsker. Det handler om likestilling og like rettigheter. Vi vet også at bedre informasjon betyr mye i valget.

Maja Lie Opdahl håper den nye veilederen vil gjøre det enklere for unge funksjonshemmede og kronisk syke å velge folkehøgskole.

Gode råd

I veilederen finner du tips til skolevalg, hvordan du finner ut om folkehøgskolen er fysisk tilgjengelig, hvilke erfaringer skolene har med tilrettelegging, hva du bør fortelle når du tar kontakt med skolen og når du bør søke. Her er også informasjon om hvor du kan søke om ekstra støtte og hva du får igjen for et år på folkehøgskole.

Se hele veilederen fra Unge funksjonshemmede

– Har du en funksjonsnedsettelse eller kronisk diagnose vil du fort oppdage at det ikke er så enkelt å finne informasjon om hvor tilgjengelig den enkelte folkehøgskole er for ulike målgrupper, eller hva slags tilrettelegging du kan få og forvente. Mange sitter med de samme spørsmålene i en søkeprosess til folkehøgskole, og disse har vi nå forsøkt å samle i denne veilederen, sier Opdahl.

– Vi opplever at folkehøgskolene ønsker mangfold i skolemiljøet. 72 prosent av skolene forteller at de har erfaring med tilrettelegging. Det er også viktig å formidle!

– Vårt ønske er at både søkeprosess og opptak blir så enkelt som mulig. Folkehøgskolene må også selv komme på banen for å sikre at de gir relevant informasjon om egen skole.

Mange folkehøgskoler har erfaring med tilrettelegging for ulike funksjonsnedsettelser, men det er ikke alltid like enkelt å finne informasjon om det. Foto: Rønningen folkehøgskole

Les også: – Jeg ville være så normal som mulig på folkehøgskolen. Det ga enorm mestringsfølelse!

Vanlige linjer med tilpasninger

Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for 38 organisasjoner og grupperinger av ungdom med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Til sammen har disse over 25 000 medlemmer. Opdahl forklarer at mange i målgruppen opplever å bli henvist til folkehøgskolenes tilrettelagte linjer. Et flott tilbud, men ikke det riktige for overvekten av organisasjonens medlemmer.

– De fleste av våre medlemmer vil trenge noen fysiske tilpasninger eller tilrettelegginger, men de ønsker å gå på helt vanlige linjer, sier hun.

Derfor forteller også veilederen hvordan du bør velge folkehøgskolelinje ut fra egne interesser, hva du selv brenner for. Deretter kan du sjekke hva det er mulig å tilrettelegge for på den aktuelle skolen.

– Folkehøgskolene som skoleslag har en del fordeler som kan passe mange i vår målgruppe. De er mer fleksible enn andre skoler, og kan for eksempel tilrettelegge for elever som trenger pauser innimellom. At man bor på skolen gjør slike ting enklere, forklarer Opdahl.

Den nye veilederen fra Unge funksjonshemmede skal gjøre det enklere for flere å finne frem til riktig valg av folkehøgskole.

Ønsker synligere mangfold

Hun opplever at skolene har mye erfaring når det handler om tilrettelegging for dietter og allergier, psykisk helse eller tilpasninger av læremetoder. For elever som har behov for restitusjon eller tid til å ta medisiner, kan også timeplan og undervisning gjerne tilpasses.

Historier om at det er vanskelig å finne frem til folkehøgskoler som kan tilrettelegge for ulike behov er det likevel mange av. Dette vitner om et forbedringspotensial hos folkehøgskolen. Opdahl håper samtidig at veilederen kan være med på å bryte ned fordommer om at det er vanskelig å gå på folkehøgskole med en funksjonsnedsettelse.

Veilederen har mye informasjon om hva du bør spørre om når du kontakter en folkehøgskole, og hva du bør fortelle.

– Mange er nok redde for å fortelle for mye i kontakt med en folkehøgskole, i frykt om at det hindrer dem i å få plass om de søker. Folkehøgskolene har vært tydelige overfor oss på at det ikke stemmer. De ønsker informasjon slik at de kan starte planlegging av tilpasning tidlig. Slike opplysninger skal i prinsippet ikke ødelegge i et opptak, og kan i motsatt fall grense til diskriminering, sier hun.

Opdahl skulle også ønske at markedsføringsmaterialet til folkehøgskolene viste større mangfold blant elever, slik at flere kan kjenne seg igjen. Hun mener det er viktig å få frem historier om mulighetene som finnes.

– Vi har derfor også tatt med sitater fra tidligere elever om utbytte og valg av folkehøgskole i veilederen.