Næringslivet teller ned til skolestart

Tekst: Marit Asheim

– Her ønsker vi å dyrke frem styrker og kvaliteter ved elevene som den vanlige skolen ikke ser, sier en engasjert styreleder for SKAP kreative folkehøyskole, Hilde Tallaksen.

– Elevene på skolen skal lære av næringslivet i regionen, men enda viktigere – de skal få bidra med ideer og innspill selv inn i konkrete utfordringer bedriftene står overfor. Dette blir et helt unikt skoletilbud, sier hun.

– Et år på SKAP vil gi elevene en tverrfaglig kompetanse som veldig få andre har. De vil være mye bedre rustet for det nye arbeidslivet vi vil se fremover, sier rektor Ann Birgitte Tveiten.

Prosjektbaserte utfordringer

Folkehøgskolen har tre linjer: ledelse og entreprenørskap, design og teknologi og medier og kommunikasjon. Men det vil bli mye samarbeid på tvers, og ukene vil i stor grad brukes til å arbeide med konkrete prosjekter.

– Et eksempel på et tema vi kan jobbe med er eldreomsorg. Elevene vil jobbe sammen i team, og ha ulike innfallsvinkler til tematikken. Innenfor teknologi vil de for eksempel se på muligheter for å forenkle hverdagssysler eller hjelpemiddel, ledelse kan se på om det finnes andre måter å organisere samfunnet på for å hjelpe dette alderssegmentet. Kan det for eksempel innføres bostrukturer som knytter yngre og eldre sammen på en ny måte? Og medieelevene vil utvikle kampanjer for å få flere til å engasjere seg i problematikken, sier rektor Ann Birgitte Tveiten.

– Styrkene til den enkelte elev skal få blomstre ved at de jobber sammen. Her blir det mye rom for å prøve å feile. I motsetning til tradisjonell skole jobber vi ikke med oppgaver som har en klar fasit. Vi skal ha det gøy, og elevene skal få gjøre seg egne erfaringer, sier hun.

Utfordringene elevene blir stilt overfor vil være konkrete eksempler hentet fra lokalt næringsliv. Det kan dreie seg om alt fra utvikling av grønne lunger i byen, til markedsføring og salgsstunt for rørleggerbedrifter som sliter med rekruttering av lærlinger.

– I noen tilfeller vil også elevene bli invitert inn i bedrifter som ønsker seg yngre øyne som kan være med og tenke nytt. De vil oppleve å bli tatt på alvor, få bidra og bli lyttet til, forteller Tveiten engasjert.

Entusiasmen var stor da representanter fra lokalt næringsliv møttes til lunsjmøte med SKAP. – Vi trenger ungdommen. Deres tanker og kjennskap til teknologi vil bli både spennende og avgjørende for oss, var gjengangstonen. Bak f.v.: Alf Erik Andersen (ordfører), Jorunn Gislefoss (administrerende direktør GE Healthcare Lindesnes), Are Østmo (Daglig leder Lindesnesregionen Næringshage), Hilde Tallaksen (styreleder SKAP) og Bjørge Reiersen (Fabrikksjef Nøsted Kjetting). Foran f.v.: Espen Regvik (leder Mandal Handel og Service Forening), Stina Skeie (leder Mandal Veveri), Inger Fløystøl (Opplæringssjef GE Healthcare Lindesnes) og Eivind Syvertsen (daglig leder Finn og Albert Egeland).

– Vi trenger SKAP

Engasjementet for den nye folkehøgskolen er enormt i Mandalsregionen.

– Vi trenger ungdommen. Deres tanker og kjennskap til teknologi vil bli både spennende og avgjørende for oss. De vil kunne komme inn og se ting med helt nye øyne, var gjengangstonen blant ulike representanter fra næringslivet da de møttes til lunsjmøte.

– Vi ser på kreativitet som en forutsetning for nytenkning, og noe vi trenger mer av i vår bedrift. Jeg tror SKAP vil bety en enorm mulighet både for oss og for elevene, sier Bjørge Reiersen, Fabrikksjef ved Nøsted Kjetting.

– Ungdommen tenker annerledes og tar i bruk ny teknologi mye raskere og på en helt annen måte enn oss som er eldre. Mye av dette passer rett inn i flere industribedrifter. Tida er riktig for å satse nytt, sier han.

– Jeg tror samarbeid med folkehøgskolen vil bli veldig viktig. Ungdommen representerer en nytenkning vi sårt trenger. Teknikken treffer dem på en helt annen måte, og de ser selvfølgeligheter vi andre er helt blinde på, sier Jorunn Gislefoss, Administrerende direktør for GE Healthcare i Lindesnes.

– Alle i kommunen ser viktigheten av dette prosjektet. Jeg gleder meg mye til skolestart, sier Ordfører Alf Erik Andersen.

– Fasiten på hva som er mulig å få til skaper vi sammen!

Lunsjmøtet er et av flere allerede avholdte møter og workshops med representanter fra næringslivet, og flere kommer.

– Åpen innovasjon er jo å skape nytt sammen med kunder eller samarbeidspartnere, og det er sånn vi tenker at skolen blir best. Gjennom en nær dialog med bedriftene og andre som kan være med å gjøre skolen best mulig, sier rektor Tveiten.

Styreleder Hilde Tallaksen og rektor Ann Birgitte Tveiten ønsker velkommen til SKAP. Folkehøyskolen flytter inn i et tidligere hotell.

Flytter inn i et hotell

Folkehøgskolen tar over lokalene til Solborg hotell, midt i sentrum av Mandal. Det betyr gode fasiliteter for elevene, og kort vei til både badestrender, idrettsanlegg og friluftsområder. Noen endringer skal det riktignok gjøres slik at bygget bærer preg av å være en kreativ skole. Bassengområdet bygges om til LAB og makerspace, og diskoteket blir omgjort til peisestue. Den moderne LABen skal utstyres med alt fra saks og papir til 3D-printer og laserkutter.

– SKAP blir unik i skolesammenheng. Måten vi skal jobbe på minner litt om Kaospilotene eller Hyper Island. Elevene som kommer hit trenger ikke nødvendigvis være gründerspirer, men mye vil handle om kreativitet, idéutvikling og problemløsing, både gjennom teknologi og ledelse. De vil lære seg metoder å jobbe på som vil være nyttige verktøy i senere jobbsammenheng. Og ikke minst knytte et unikt nettverk til næringslivet i regionen, sier Tveiten.

– Innovasjon handler kanskje om noe annet enn det folk flest tror. Det er ikke nok å bare «henge med». Kodak og Nokia er to gode eksempler på hva som skjer om du ikke stadig er i utvikling og følger tida. Vi vil ruste ungdom til det nye arbeidslivet. Her vil de få lærdom det ellers er altfor lite av i norsk skole, sier Tallaksen.

Temaer som delingsøkonomi, innovasjon og bærekraft i det nye arbeidslivet vil være sentrale på skolen.

– Et år på SKAP vil gi elevene en tverrfaglig kompetanse som veldig få andre har. De vil være mye bedre rustet for det nye arbeidslivet vi vil se fremover, sier Tveiten.