Møte med Utdanningskomiteen på Stortinget

Tekst: Sindre Vinje

Bilder: Svein Finneide, Øyvind Krabberød og Sindre Vinje

Sindre Vinje

Den 10. mai var det åpen høring på Stortingsmelding 28 (2015-2016). I denne meldingen har departementet utredet ferdigheter og behov i fremtidens skole, etter innspill fra Ludvigsenutvalget som leverte sin NOU 2015:8 “Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser” til Torbjørn Røe Isaksen den 15. juni 2015.

I Stortingsmelding 28 legger regjeringen frem forslag til hvordan innholdet i grunnskole og videregående skole skal fornyes, og det blir lagt tydelig vekt på at “Skolen skal både utdanne og danne”. Et konkret resultat av dette er at generell del av læreplanen skal fornyes og at den skal bli en naturlig del av skolehverdagen:

En ny generell del skal få tydelig frem betydningen av opplæringens brede lærings- og danningsoppdrag for skolens daglige virksomhet.

Fokus på dybdelæring

Det blir også fremhevet et tydelige fokus på dybdelæring, samt noen grunnleggende temaer som skal prioriteres. Disse tema skal arbeides med tverrfaglig og reflektere innholdet i formålsparagrafen. Stortingsmelding 28 (2015-2016) mener følgende temaer burde være overordnet:

Folkehelse og livsmestring
Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling

Temaer som defineres i læreplanverket må være knyttet til samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid, være overordnede og reflektere innholdet i formålsparagrafen. På denne bakgrunn vil departementet prioritere følgende temaer i fagfornyelsen: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling

Aksjonsforskning og bærekraft

I prosjektet “Aksjonsforskning og bærekraft”, der 40 folkehøgskoler deltar, arbeider vi nettopp med de tre ovennevnte temaer – og har som mål å implementere dem i skoledrift og undervisning.

Prosjektet sin definisjon av bærekraft, slik vi tolker det, omfatter de tre emner: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.

Høring med KUF-komiteen

Under høringen der Kristine Lindberg, Odd Arild Netland og Sindre Vinje deltok informerte vi om vårt prosjekt, og inviterte politikerne til nye møter der vi kunne dele ytterligere erfaringer med dem. Det ble også utdelt ressurshefter og pilotrapport fra prosjektet.

Kristine Lindberg, Odd Arild Netland og Sindre Vinje deltok på møte med KUF-komiteen

Dessverre var det ikke mye tid hver organisasjon fikk tildelt, men KUF-komiteen og andre politikere er hjertelig velkommen til å høre mer om våre erfaringer i arbeidet med bærekraft. Da kan vi vise hvordan prosjektet «Aksjonsforskning og bærekraft» gir muligheter for tverrfaglig arbeid, samt hvordan elevene blir myndiggjort og får reelle muligheter til å skape en endring i egen hverdag. Dette fremkommer tydelig i pilotrapporten, her representert ved ordene til en av elevene fra pilotåret, Brage S. Roti:

I oppstarten av dette prosjektet så skapte vi en gnist. Jeg har alltid tenkt gjennom livet at hvis jeg har sjansen til å gjøre en forskjell, så vil jeg gripe den. Og den gnisten fikk jeg av oppstarten her, så allerede fra starten så tenkte jeg at her kan jeg gjøre noe annet enn det jeg har gjort så langt i livet. Her kan jeg starte på noe nytt, og jeg kan til og med gå så langt som å si at for noen så kan dette være meningen med livet deres. Det er egentlig det å åpne opp for nye ting og å ville gjøre en endring som gir mening. Jeg tror at alle innerst inne egentlig har en gnist. Det gjelder derfor å kunne ta tak i denne gnisten. Da tror jeg nesten alle kunne være aksjonsforskere.

Elevene har frihet til å kunne lære og forske

Brage understreker også hvordan arbeidsmåtene i dette prosjektet evner å kunne gi elevene friheten til selv å kunne lære og forske – at de selv tar tak i utfordringer, undersøker og leter etter løsninger. Her kan vi gi verdifulle erfaringer til grunn- og videregående skole.

«.., jeg føler ofte skolen stiller feil spørsmål for de gir oss den her retningslinjen, det er riktige svaret, ikke sant? Men i aksjonsforskning får du den friheten du trenger for å engasjere deg i et skolefag. Det som kanskje er litt problem med skolegang i dag kan være at det forhindrer deg, fordi den vanlige skolen bare gir oss en vei å gå.»

Videre er det kjekt å se at danning får en mer definert plass i det videre arbeidet med fornyelsen av norsk skole. I arbeid med bærekraft og danning har folkehøgskolene mye å fortelle og viktige erfaringer å dele. Her er vi på hjemmebane.

Invitasjon til KUF-komiteen, Kunnskapsdepartementet og andre aktører er herved gitt.