- Jeg var ikke klar for studier etter videregående. Folkehøgskoleåret hjalp

– Jeg hadde lenge tenkt at jeg ville studere medisin, og heldig som jeg var fikk jeg muligheten til å starte på profesjonsstudiet i Tromsø rett etter videregående, forteller Åsne Bjørk Lirhus Svatun fra Tønsberg.

Sommeren før oppstart tenkte hun mye. Hun hadde aldri planlagt noe friår, men i løpet av ferien kjente hun mer og mer på at det var noe hun hadde lyst til. Samtidig hadde hun jo kommet inn på førstevalget sitt med medisinstudier. Det kunne hun vel ikke si nei til?

– Jeg var veldig i tvil. Mens jeg tenkte søkte jeg noen folkehøgskoler, men jeg takket nei på tilbud om plass. Mamma mente jeg i det minste burde teste ut studiet i Tromsø, og betalte flybilletten nordover for meg, sier hun.

Det var mye med den nye byen og oppstartsukene som Åsne likte. Da den første forelesningen begynte kjente hun likevel at noe ikke var riktig.

– Jeg ble rett og slett kvalm og måtte gå ut av auditoriet. Timingen var helt feil. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe annet.

Åsne kom rett inn på medisinstudier etter videregående, men var ikke klar til å begynne. Et år på folkehøgskole hjalp

Folkehøgskole likevel

Dermed sendte hun mail til rektor på Hedmarktoppen folkehøyskole, og spurte om de fremdeles hadde ledig plass på linja hun tidligere hadde takket nei til. Det løste seg kjapt, og snart var hun på vei til Hamar.

– Det var utrolig flaks at de fremdeles hadde en ledig plass på linja X-sport! Jeg kom en uke senere enn de andre elevene, men det gjorde ingenting. Så tidlig på året er det ingen som har oversikt og kjenner hele skolen uansett, sier Åsne.

Valg av linje var enkelt. Åsne hadde drevet aktivt med dans og konkurrert hele ungdommen. Samtidig har hun alltid vært interessert i idretter med litt action, som surfing eller klatring. Nå ville hun prøve ut mer.

– Jeg kjente at jeg trengte et bredere grunnlag for hva jeg skulle bygge fritiden min på fremover når jeg ikke lenger skulle konkurrere i dans. Denne linja så ut til å være en flott intro til veldig mye forskjellig, sier hun.

Mye av det hun lærte har hun også fortsatt med senere. Longboard var lenge spennende, men i dag går det mest i ski og klatring.

– Jeg har fortsatt bruk for mye av det jeg lærte det året. Miksen av aktiviteter på linja passet meg veldig godt!

Noe av det Åsne likte best på folkehøgskolen var longboard.

Les mer om Hedmarktoppen folkehøyskole

Medisinstudier på nytt

Selv om idretten fremdeles er en viktig del av fritiden til Åsne, er det vennskapene fra Hedmarktoppen hun har satt aller mest pris på.

– Jeg tror vennskapene jeg fikk er det som har betydd aller mest for meg. Året ga meg flere veldig gode venninner, sier hun.

Etter folkehøgskolen søkte hun på ny medisin i Tromsø, uten å komme inn. Karaktersnittet hadde gått opp en del siden året før.

– Jeg flyttet derfor hjem igjen og tok opp fag et år. Det gikk i grunnen helt greit for meg å måtte vente enda et år, legger hun til.

På forsøk nummer tre kommer hun på nytt inn i Tromsø, og flytter nordover som medisinstudent.

– Jeg merket stor forskjell på meg selv som student denne gangen. Det passet meg nok veldig godt å bruke tiden fra jeg var 18 til 20 på å bli bedre kjent med meg selv – ikke på å pugge, sier Åsne.

– Nå hadde jeg en større ro og jeg var mer trygg på meg selv. Det kjentes som en mye bedre timing enn den første gangen.

Les også: Medisinstudent: – Folkehøgskolen gjorde meg mer motivert for studier

 Tryggere student

Åsne tror det er flere årsaker til at forelesninger og studieliv passet henne bedre som 20-åring. Timing spiller en viktig rolle, men også hennes egen utvikling.

– Jeg merket at jeg hadde flere verktøy i verktøykassa mi etter folkehøgskolen. Jeg hadde rett og slett flere ben å stå på. Det er jeg veldig glad for i dag, sier hun.

– De to årene gjorde meg også enda sikrere på at medisin var riktig studievei for meg.

På medisinstudiet har hun mange medstudenter som også valgte folkehøgskole før de startet. Felles for dem alle er at de ble klarere for studier av et annerledes år.

– Jeg tror timing og det å føle seg klar er det aller viktigste. Da spiller det ingen rolle om du må bli et eller to år eldre før du starter på studier, sier hun.

– Mange kan ha godt av en pause. Jeg har for eksempel en god venninne som tok permisjon etter det første året på medisin for å gå på folkehøgskole. Hun er veldig fornøyd med det valget.

Vennene fra folkehøgskolen betyr mye for Åsne. Samtidig mener hun at hun ble bedre rustet til studenttilværelsen av et år på folkehøgskole.

Les også: – Altfor mange starter rett på studier etter videregående. Flere hadde trengt en pause

Støtte for eget valg

Da Åsne var i tvil om hva hun skulle gjøre, ivret folk rundt henne på at hun i alle fall skulle teste ut studiet i Tromsø. Etter at hun tok valget om å dra på folkehøgskole først, har hun bare fått støtte.

– Jeg ble nesten overrasket over hvor mye forståelse jeg møtte. Jeg tror nok folk skjønte at dette var riktig for meg. De så at jeg trengte å gjøre noe annet, sier hun.

– De skjønte at jeg fulgte min egen stemme. Det jeg kjente var riktig for meg.

Nå er hun akkurat ferdig med fjerdeåret på medisinstudiet, og trives godt i Tromsø. Samboeren hennes trengte fem år etter videregående før han var klar for studier. To av dem hadde han på folkehøgskole i Lofoten.

– Både han og jeg ble mer motivert for studier etter folkehøgskole. Min aller største anbefaling er at du kjenner etter hva som er riktig for deg selv – og så tør gjøre det.