- Jeg trodde ikke jeg ville passe inn på en folkehøgskole. Der tok jeg helt feil

– Jeg var nokså usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående. Selv om jeg hadde søkt på et universitet i Nederland, kom jeg nok til å lande på å ta opp fag og jobbe, forteller Sorosh Kohdamani fra Kongsberg.

En kompis han møtte i sommerferien fleipet om at han kunne bli med nordover til Vefsn folkehøgskole i Mosjøen. For moroskyld sendte han inn en søknad. Da det kom positivt svar fra skolen måtte han plutselig vurdere det mer seriøst.

– Etter hvert tenkte jeg hvorfor ikke? Jeg hadde lyst til å fylle året med noe mer enn jobbing og ta opp fag, sier han.

Sorosh visste lite om hvilken betydning det skulle få da han for moroskyld sendte en søknad til Vefsn folkehøgskole.

Les mer om Vefsn folkehøgskole

Halvt år på folkehøgskole

Sorosh hadde søkt et halvtårskurs på Vefsn, med varighet fra august til jul. Det tenkte han ville bli fint å kombinere med å lese og ta opp fag til våren. Problemet var bare å overbevise foreldrene om det samme.

– Foreldrene mine mente folkehøgskole hørtes ut som å kaste bort både tid og penger, og var ikke enige i valget mitt. Selv om jeg brukte tid og forklarte dem flere ganger hvorfor jeg ville reise nordover, var de fortsatt veldig usikre, sier han.

– Til slutt måtte jeg bare insistere. Jeg innså at folkehøgskole et halvt år var det beste valget for meg, og bestemte meg for å dra.

Sorosh leste seg opp på muligheter i Lånekassen, og da han innså at han ville få både lån og stipend derfra som kunne dekke månedene på folkehøgskole visste han at han hadde råd til å reise. Året ville han nemlig betale selv.

Hverdagen på Vefsn folkehøgskole var veldig variert. Sorosh skjønner nesten ikke hvor mye de rakk på fire måneder.

Les også: Elevenes tips: Slik overbeviser du foreldre om at folkehøgskole er lurt

Passe inn?

Da andre i klassen hadde snakket om folkehøgskole tidligere på året, hadde Sorosh tenkt på det som en drøm. Han skjønte godt hvorfor andre valgte et slikt år, men trodde ikke det var noe for ham.

– Jeg så for meg at folkehøgskole var en veldig etnisk norsk greie, og trodde ikke jeg ville passe inn, sier han.

Sorosh familie flyktet fra Afghanistan til Norge da han var to år. Selv om han ser på seg selv som norsk, kjenner han samtidig på at noe kan være annerledes for han enn for andre ungdommer i klassen. Motstanden han møtte hjemme for å velge folkehøgskole er et slikt eksempel.

– Da jeg bestemte meg for å dra til Mosjøen var jeg fremdeles litt skeptisk til om jeg ville bli akseptert. Det var fint å reise dit sammen med noen jeg allerede kjente, sier han.

– På plass på skolen tok det ikke mer enn 1 time før jeg følte at jeg passet inn. Så frykten var ikke akkurat reell, ler han.

Sorosh og romkameraten Edvard fikk begge mye ut av et halvt år på folkehøgskole.

Etter å ha fullført halvåret på folkehøgskolen er han heller ikke i tvil om at tilbudet er bredere enn han så for seg. På mange måter.

– Jeg føler folkehøgskole er for alle! Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, eller hvem du er. Jeg er en sosial og utadvendt fyr, og passet godt inn i miljøet.

Les også: – Skulle gjerne møtt flere innvandrere på folkehøgskole

Aksept hjemme

Noe av det Sorosh fremhever som det beste med månedene i Nord-Norge er samholdet han opplevde på folkehøgskolen. Her kunne han senke skuldrene, få lov til å være seg selv – og få lov til å feile.

– Jeg har aldri sett noe lignende! Ganske fort oppdaget jeg for eksempel hvor godt man kan fungere sammen med noen som har en helt annen personlighet enn meg, sier han.

Hjemme så de også hvordan han hadde godt av tiden på folkehøgskolen.

– Det er jo litt ironisk, men da jeg kom hjem igjen så de hvordan folkehøgskolen hadde hatt positiv effekt på meg. Nå synes de det er bra at jeg dro, og ser en verdi i det jeg lærte.

Selv synes han ikke det er rart at foreldrene var så skeptiske til noe de ikke kjente til fra før. At de har snudd nå mener han er et fint bilde på at de bare vil han det beste.

– Jeg holdt en morgensamling på folkehøgskolen hvor jeg fortalte om kulturforskjeller, og det å vokse opp i Norge og møte ulik kultur på skolen og hjemme. Hvis man er åpen for å ta imot ting som er litt annerledes, kan man gjøre kombinasjonen til noe bedre, sier han.

Sorosh hadde aldri vært nord for Hamar. Månedene i Mosjøen var derfor proppfulle av nye opplevelser.

Sikrere på fremtiden

Romkameraten til Sorosh, Edvard, skulle i Forsvaret i januar. Han valgte derfor å bruke «dødtiden» på høsten til folkehøgskole. En perfekt kombinasjon mener begge guttene.

– Jeg tror nok også folkehøgskolen er litt friere enn militæret. Her får du senket skuldrene og utviklet deg selv, sier Sorosh.

Når han tenker tilbake på høsten skjønner han nesten ikke at det bare var fire måneder han bodde i Mosjøen.

– Vi gjorde så utrolig mye. Det var også årsaken til at jeg valgte en idrettslinje – at jeg ville ha en variert hverdag. Det fikk jeg virkelig, sier han.

– Å dra på folkehøgskole var virkelig så lite planlagt fra min side. Likevel har det blitt det beste valget jeg noen gang har tatt.

– Før folkehøgskolen følte jeg meg usikker på det meste. Både inni meg, hva vil jeg egentlig, og utenpå. Nå er jeg sikrere på meg selv og hvem jeg er. Det gjør valgene jeg skal ta fremover enklere.