I løpet av våren debuterer Elise Syvertsen med egen tegneserie i bokform. Hun takker folkehøgskolen for å ha blitt oppdaget av Egmont.
– Jeg har alltid tegnet, og hadde lyst til å studere animasjon eller tegneserie etter videregående. Det var få studietilbud i Norge, og det som fantes lå langt hjemmefra, forteller Elise Syvertsen fra Norefjord i Numedal.
En venn oppdaget linjetilbudet på folkehøgskole, og Elise heiv seg rundt og søkte skoleplass på Bjerkely folkehøyskole i Hedmark. Det har hun aldri angret på.
– Jeg kjente ingen som hadde gått på folkehøgskole, men det virket såpass spennende å kunne holde på med tegneserie et helt år at jeg søkte. Det ble et fantastisk år! Selv jeg som asosial trivdes godt. Jeg fikk mange nye venner, og etter snart ti år er bestevenninnen min fortsatt ei jeg møtte på folkehøgskolen, smiler Elise.
Faglig sett var også skolen en innertier.
– Selv om jeg hadde tegnet lenge og kunne en del teori, var det fint å møte en flink lærer. Vi lærte mye om tegneteknikk og det å bygge opp ruter. Noe av det jeg hadde mest nytte av var kanskje å lære mer om det å skrive historier, sier hun.
– Først og fremst utviklet jeg tegneferdighetene mine fordi jeg hadde tid til å jobbe med det hver eneste dag.
Les mer om linja tegneserie & manga på Bjerkely folkehøyskole
Året på Bjerkely var innholdsrikt, og elevene på tegneserielinja produserte mye. Selv om det var ulikt nivå i klassen, lærte de av hverandre. For Elise var det ingen ulempe å ha tegnet en del før hun kom til skolen.
– Vi startet året med noen mindre tegneoppgaver, før vi skulle produsere lengre historier. Jeg husker for eksempel en oppgave hvor vi skulle ta utgangspunkt i en historisk hendelse og lage fem sider sammenhengende tegneserie. Jeg valgte svartedauden som tema for mine sider, forteller Elise.
På slutten av året lagde alle i klassen en lengre serie hver. Disse ble satt sammen til et blad som hele skolen fikk utdelt. Den første «utgivelsen» falt i smak.
– Det jeg kanskje har fått aller mest bruk for i ettertid, var en workshop vi hadde sammen med tegneserieskaper Tor Erling Naas. I løpet av dagen skulle vi produsere en helside hver, og de han likte best skulle han ta med seg videre og presentere for et forlag, sier Elise.
Spenningen var stor da hennes produksjon var en av de utvalgte.
Et folkehøgskoleår er både hektisk og intenst, og Elise glemte etter hvert at siden hennes var plukket ut i konkurransen. Kort tid etter avslutningen på Bjerkely ble hun kontaktet av Egmont. De ville møte henne, og var interessert i bidrag fra henne både i Nemi og Pondus. Plutselig kunne hun velge hvor hennes aller første publiserte stripe skulle trykkes.
– I flere år nå har jeg produsert striper til Nemi. I spesialnumrene til jul og sommer har jeg også fått levere lengre historier. Det har vært utrolig spennende, sier Elise.
Stripene er en del av serien hennes om vennene Spike og Sam, figurer hun har tegnet siden hun var 15. Historiefortellingen om de to hundene startet hun på Bjerkely. I løpet av det neste året kommer de i bokform.
– «Spike» får sin egen bokserie hos Egmont, og den første boka med omtrent 150 sider kommer til våren. Jeg gleder meg veldig, smiler Elise.
– Folkehøgskoleåret åpnet virkelig mange dører for meg. Jeg hadde aldri turt å sende inn egne tegninger til et forlag på egenhånd!
Les også: – Folkehøyskolen har lært meg mye!
Elise ønsker å si noe med tegningene sine. Derfor har også «Spike» en dyster tematikk. Hovedkarakteren blir mishandlet hjemme. I research-fasen har Elise lest mye om barnemishandling og psykologi.
– Jeg brenner for at vi skal få sterkere fokus på tematikken, og mener det er et stort samfunnsproblem. Vi snakker altfor lite om slike hendelser, og det er knyttet mye tabu til å bli utsatt for overgrep. Kanskje spesielt blant gutter, sier Elise.
Elise mener det er på høy tid at noen skriver om tematikken, også for en yngre målgruppe. Underveis i prosessen med boka har hun lagt ut enkelte kapitler på nett. Responsen tyder på at hun jobber med noe viktig.
– Jeg har fått tilsendt flere historier fra folk som selv har opplevd overgrep, som kommentarer til det jeg har lagt ut. De setter pris på det jeg skriver. Jeg håper bøkene vil kunne hjelpe flere til å søke hjelp, sier hun.
– Hvis jeg bare hjelper ett menneske, er det verdt det!
Likevel understreker hun at historien ikke er moraliserende. Målet er å løfte frem et tema og få leserne til å tenke selv.
– Dessuten er det mye som ikke er dystert! Spike har for eksempel en kompis som er lyspunktet i livet. Sammen har de mye moro, sier hun.
Nylig vant Elise førstepremien i Egmonts tegneseriekonkurranse . Det har gjort det mulig å jobbe med serieproduksjon på fulltid. Selv er hun helt sikker på at hun aldri hadde kommet dit hun er i dag uten et år på Bjerkely. Hennes første tips til andre som drømmer om å gi ut egne tegneserier er derfor å velge folkehøgskole.
– På folkehøgskolen får du fordype deg i noe du vil lære. Du vet det er en bra skole når du blir sittende igjen etter timer og jobber på egenhånd helt til bygget stenges for natta, smiler hun.
Utover det å tegne, tegne, tegne, tipser hun videre om å kontakte forlag.
– Selv om jeg ikke turte det selv, er det et godt tips å sende noe du har tegnet til et forlag. Det trenger ikke være en ferdigtegnet serie, men vis frem tegninger, konsept og starten på et manus. Får du ikke svar med en gang, betyr det ikke at det du har gjort er dårlig. Det tar tid å følge opp alle henvendelser. Mas gjerne om det drøyer, og ta til deg tilbakemeldingene du får, sier Elise.
– Ærlige kommentarer eller innspill gir deg noe å jobbe videre med, så står du fritt til å sende inn på nytt etter videre arbeid!
Selv har hun også publisert mye av det hun har tegnet på en egen nettside. Her legges det ut tegninger fra både nybegynnere og proffe.
– Selv har jeg fått mange innspill og kommentarer her. Tegneserier mottas vanligvis veldig godt. Jeg anbefaler flere å prøve, sier hun.
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Noen bestemmer seg tidlig for hvilken skole eller linje de vil gå…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Vi forklarer prosessen, fra søknad til skolestart.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.