- Hun vil ha nytte av folkehøgskolen resten av livet

– Folkehøgskole har blitt et veldig relevant alternativ. Jeg tror det er lurt for mange å bruke tid på noe de er interessert i, eller kanskje prøve noe helt nytt et år, sier Berit Kristin Haugdal. I mai hentet hun datteren Oda hjem etter et år på Sunnhordland folkehøgskule.

– Det stilles store krav til ungdom i dag. Vi forventer at de skal ha en tydelig plan for livet sitt allerede på videregående. Slik var det ikke nødvendigvis for min generasjon. Vi kunne i mye større grad prøve og feile og lete oss frem. Det var helt greit at planen først kom etter hvert, fortsetter hun.

Berit trekker sammenligninger mellom hvordan man tidligere pugget dikt av Inger Hagerup på barneskolen. I dag skal man analysere de samme diktene inn i en samfunnsmessig kontekst.

– Ambisjonene skrus dessverre på altfor tidlig, sier hun.

– Folkehøgskole har blitt et veldig relevant alternativ. Jeg tror det er lurt for mange å bruke tid på noe de er interessert i, eller kanskje prøve noe helt nytt et år, sier Berit Kristin Haugdal.

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

Fra skolelei til folkehøgskole

Berit har selv gode minner fra året sitt på Toneheim folkehøgskole der favorittinteressen fikk stå i fokus, og ønsket det samme for datteren. Mot slutten av videregående forsøkte hun å få henne til søke.

– Oda hørte nok bare «skole», og tenkte at det var hun ferdig med. Hun fikk lov til å ta seg et friår, men allerede utpå høsten kom hun og spurte om jeg ikke kunne fortelle litt mer om denne folkehøgskolen, smiler Berit.

Historier fra bestekompisens år på Sunnhordland var nok også medvirkende for motivasjonen til å reise langt av sted. Da hun fant den splitter nye linja «Game Art & Design», som faglig var midt i blinken, ble søknad om skoleplass raskt sendt av gårde.

– Oda har lyst til å jobbe med spilldesign, men er ingen programmerer. Hun er opptatt av design, hvordan historier utfolder seg og spill- eller tegneseriefigurer ser ut. Denne linja passet henne perfekt, fortsetter Berit.

– Er det én kompetanse jeg tror blir viktig i fremtiden, så er det kreativitet. Klarer du å tenke kreativt på et område, er det mulig å ta det med over i andre fag, sier hun.

Les mer om «Game Art & Design» på Sunnhordland folkehøgskule

Folkehøgskoleåret innfridde

Både mor og datter hadde store forventninger til folkehøgskoleåret.

– Oda ville lære seg å tegne på digitalt tegnebrett, forbedre egen tegneteknikk og lære animasjon. Hun var veldig opptatt av fag, i tillegg til at hun håpet å få nye venner, forteller Berit.

Et av Odas arbeider fra folkehøgskoleåret.

– Jeg håpet selvfølgelig også på at hun skulle tilegne seg kompetanse for videre yrkesliv, men hadde vel så store forhåpninger til modningsprosessen året skulle gi. Jeg gledet meg over at hun skulle starte på en skole hun hadde valgt selv. Folkehøgskolelærere er spesielt glade i å jobbe med ungdom, og jeg håpet Oda ville erfare at det var plass til henne der både på gode og mindre gode dager, fortsetter hun.

Begge kan de krysse av på ønskelista med store smil.

– Hver gang Oda kom hjem på ferie var det som om jeg fikk hjem en ny datter. Vi merket det allerede i høstferien, og så store endringer til jul. Vi sendte fra oss en lei og frustrert ungdom. Hun som har kommet hjem liker seg selv mye bedre. Oda har blitt både balansert og voksen, sier Berit.

– Jeg tror hun modnet to-tre år på de ni månedene. Nå har hunvirkelig begynt å finne seg selv! Det hun har fått med seg fra folkehøgskolen kommer hun til å ha nytte av resten av livet. Både kunnskapen og ikke minst erfaringene, smiler Berit.

Les også: – Her har jeg fått mange nye venner

Asperger på folkehøgskole

Oda har Asperger syndrom, og har vært vant til litt ekstra tilrettelegging gjennom hele skoleløpet. Mor Berit var spent på hvordan hun skulle takle folkehøgskolehverdagen og internatlivet med mye frihet. Sammen besøkte de skolen sommeren før hun skulle starte, slik at de begge hadde et tydeligere bilde av hva hun gikk til.

– Læreren til Oda var ny på skolen, men han har vært fantastisk dyktig og løst rollen sin godt. Er det én ting lærere i folkehøgskolen jobber for, så er det at alle skal med. Oda har vært inkludert fra dag én, og funnet plassen sin i klassen. Hun har et sosialt vesen og liker å høre til, sier Berit.

Faglig har Oda hatt stort utbytte av året. Hun har jobbet flittig, og ser slett ikke på folkehøgskolen som noe friår. Seks dagers undervisning hver uke ga ikke rom for mye lediggang. Dessuten har hun fått masse sosial trening.

– Er det én ting lærere i folkehøgskolen jobber for, så er det at alle skal med. Oda har vært inkludert fra dag én, og funnet plassen sin i klassen, sier Berit.

– For kanskje første gang har Oda fått oppleve det å ha mange å velge i. Hun har bodd på internat, eller hytte, med sju andre elever. De ble hennes familie der borte, forteller Berit.

Selv om elevene gikk på ulike linjer og var ganske forskjellige, har livet på hytta fungert godt.

– Personer med Asperger kan ha vanskelig for å ta initiativ og komme på ting selv, men de er gjerne med på det som foregår. Overgangen fra videregående hvor alt var regulert og bestemt av andre, til folkehøgskole hvor du kan påvirke og bestemme mye selv, var derfor stor. Likevel har det fungert godt, sier Berit. Oda trives med å ta ansvar. Det fikk hun anledning til, både på hytta og i undervisningen i valgfagene.

Les også: – Gode kompiser uavhengig av diagnoser

Anbefaler åpenhet

Hjemme hadde de snakket litt om hvordan Oda ville bli tatt imot på den nye skolen, og hva som ville være best fremgangsmåte for å informere om de særegenheter og utfordringer som Asperger syndrom fører med seg. Hun tok oppgaven i egne hender, og løste den eksemplarisk.

– Vaktmesteren på skolen fortalte meg hvordan Oda en av de aller første kveldene stilte seg opp foran resten av skolen og fortalte hva Asperger er, forteller Berit stolt.

«Hvis jeg ikke ler av en vits, eller du synes jeg responderer annerledes enn du forventer, så er syndromet årsaken. Men spør meg gjerne hvis noe virker rart. Vi kommer helt sikkert til å misforstå hverandre i løpet av året!», forklarte Oda.

– Det ble en veldig bra åpning! Jeg tror de andre elevene også satte pris på åpenheten. Det ga dem muligheten til å forstå henne bedre, og Oda følte at hun hadde fått sagt ifra, sier Berit.

Oda ønsket seg ikke hundre nye venner, men har fått fire-fem virkelig gode venner som hun har delt alt med det siste året. Hun har også fått oppleve hva det vil si å bety noe for noen andre.

– Oda er veldig flink til å trøste, og i løpet av året har hun opplevd det stort å få være der for andre, sier Berit. Oda er medfølende og lojal, en klok samtalepartner, og de hun knytter seg til blir hun veldig glad i.

– For Oda vil alltid folkehøgskolen være et vendepunkt i livet hennes. Hun har blitt mye mer glad i seg selv., sier mamma Berit.

Sterk avslutning

En av de siste kveldene reiste Oda seg igjen foran skolen og fortalte hvor mye året hadde betydd for henne. Det gjorde inntrykk. Det var en utslitt, men likevel sorgtung jente som inntok baksetet i bilen da mamma hentet henne. Hun hadde opplevd så mye og blitt glad i så mange, men var også uendelig sliten etter mye sosialt samvær. For en Asperger blir sliten av å ha mye mennesker rundt seg, – selv om hun liker dem svært godt!

– For Oda vil alltid folkehøgskolen være et vendepunkt i livet hennes. Hun har blitt mye mer glad i seg selv. Det tror jeg betød mye for de andre elevene å høre, sier Berit. Nå vet hun at hun kan samarbeide, dele hverdager, justere relasjoner, ha dialog med lærere og få lov til å påvirke sin egen hverdag.

– Dette betyr så mye for livet videre. Ikke bare for Oda, men for enhver ungdom, avslutter Berit.