Hvor er bassisten min?

Tekst: Alf Marius Valan, Vefsn folkehøgskole

Jeg rister oppgitt på hodet mitt i det jeg titter ned på noe som minner om tusenvis av ark på den ekstremt uoversiktlige pulten min. Jeg er ikke oppgitt fordi at det er rotete, og ihvertfall ikke fordi neste års søkertall til Vefsn Folkehøgskole er rekordhøyt. Både den ene og den andre linja ble full allerede for uker siden – dette også inkludert musikklinja som jeg underviser på.  Neida, dette er helt fantastisk! Men, fortsatt må jeg riste litt på hodet.

Siden i høst har jeg gått gjennom utallige søknader og faktisk tatt meg tida til å ringe til alle mann alle. Dette har jeg gjort for å slå av en slags avslappet samtale der jeg kan bli litt bedre kjent med personen bak søknaden. Det er ikke alle som er så flinke til å skrive søknader, men samtidig kan de sitte på så utallige mange flotte kvaliteter og personlighetstrekk, som gjør at jeg som lærer bare blir nødt til å tilby dem plass på skolen – på tross av at søknaden deres kanskje ellers ser veldig tom og kjedelig ut.

Jeg liker først og fremst å jobbe med mennesker, ikke ark, og under en telefonsamtale tar det som ofte ikke så veldig lang før jeg finner ut hvordan denne søkeren ville passet inn i klassen min.
Det er visst ikke ofte at man ender opp med en nærmest «håndplukket» klasse i folkehøgskolene. Vi er jo først og fremst avhengige av å ha elever, dette er helt essensielt for om at jeg jobb til neste år – eller ikke. Så jeg kan trygt si at jeg føler meg ekstra privilegert i år, da jeg sitter med representanter på mange forskjellige instrumenter, som samtidig virker til å ha ett kjempehøyt motivasjon og ambisjonsnivå for neste års eventyr på Toppen.

Likevel, rister jeg oppgitt på hodet mitt….
Jeg har gitarister, pianister, trommiser, vokalister, rappere, produsere og diverse andre bi-instrumenter, men….

Hvor i alle dager er bassisten min???!!

Hvor er bassisten min???

Jeg som er utdannet bassist med bachelor i utøvende bass fra konservatoriet i Tromsø – synes dette er trist og leit… Hvorfor i alle dager vil ikke bassistene begynne her? Jeg skulle jo så absolutt hatt en bassist!
Jeg får rett og slett ikke brukt min kompetanse på bass til sitt fulle potensiale! Selvfølgelig, kommer jeg til å pushe en bass på en av gitaristene fra tid til tid – men det blir jo ikke det samme. Jeg har faktisk enda til gode å komme over en gitarist som faktisk fikser å spille bass like bra som en bassist ville fikset å spilt gitar.. Det er på ingen måte meningen å undertrykke gitaristene her, men dette er faktisk tilfellet! Dere spiller på bassen, men dere spiller ikke «bass»! hehe 😉

Derfor rister jeg oppgitt på hodet. Jeg trenger en bassist. Bassisten – Den ene, motiverte, engasjerte, stødige og råhippe personen lengst bak i bandet (eller fremst, for min del) – som jeg kunne tatt under vingene mine som min unge Padwan!

Alles øyne på bassisten!

Om Work@Music

Om du som sitter og leser dette nå, tilfeldigvis skulle være bassist og føler kallet, så vil jeg gjerne fortelle litt kort om hvordan Work@Music er oppdelt her på Toppen.
Linja i seg selv har hovedfokus på 3 områder hvor elevene velger «retning» ved søknad.
Vi har primært en «underlinje» hver for Band /samspill, Singer/Songwriter og Laptop (produksjon og live) .
Så selv om Vefsn folkehøgskole sin musikkavdeling ikke linjemessig tilbyr bassisten noe spesielt og utenom det vanlige, så ville det å vært bassist her på Toppen i praksis vært noe helt annet.
Jeg kan ikke legge skjul på at denne bassisten nok hadde blitt tilbydd den sporadiske instrumenttimen, sterkere tips både under samspill, teknikk og egenøving. Bassisten ville opplevd å få generelt sett veldig relevant innsyn på hele instrumentet sitt! Dette samtidig som bassisten hadde vært en del av for eksempel Band-linja!

I bunn og grunn kunne jeg utlyst en slags «basslinje» så «eksklusiv» at den bare hadde hatt plass til 1 bassist! Hvor kult hadde ikke det vært.

«Hva gjorde du på folkehøgskole?
– Jeg gikk «Basslinja på Toppen» jeg.
«Å så kult, hvor mange var det som gikk det da?
– 1.

Til dere som har tenkt å gå folkehøgskole i år, kan jeg med hånda på hjertet garantere dere at dette kommer til å bli ett av de beste årene i livet deres.
Som lærer er jo jeg så heldig at jeg får flere slike år på rad!
For det å være lærer på en folkehøgskole, hvor man får holde på med musikk hele dagen, treffe nye mennesker, oppleve nye ting og reise rundt i verden. Det er ganske kult det.

Det er helt topp at Vefsn Folkehøgskole ser ut til å skulle bli en stappfull skole til høsten, og da søknadssidene våre har begynt å lukke seg går det opp for meg. Det går opp for meg at Vefsn Folkehøgskole møter høsten med en stappfull skole! Hver eneste seng, ser faktisk ut til å skulle bli okkupert av både skuespillere, producere, fotballtalenter og eventyrlystne klatrere!

Men bassisten – bassisten har vi bestandig plass til.