Året på Lundheim folkehøgskole ble et vendepunkt i livet til Kari Sangro Olestad. – For første gang i livet ble jeg godtatt som den jeg er, smiler den tøffe dama kjent fra NRK-serien «Ingen grenser».
Tekst: Marit Asheim
– Det er snart 15 år siden jeg sluttet på folkehøgskolen, men jeg kjenner meg fortsatt igjen her, smiler Kari, som er tilbake på besøk på sin gamle skole for å holde foredrag.
– For meg var det å starte på Lundheim et stort steg. Jeg er oppvokst i lille Nybygda i Hedmark, og Moi ligger ganske langt hjemmefra. Foreldrene mine var kanskje litt skeptiske til at jeg skulle reise så langt, men jeg hadde behov for å komme meg litt bort, sier hun.
Kari forteller om en oppvekst preget av mye mobbing på skolen. Hun har diagnosen Cerebral parese (CP), og har alltid hengt etter andre barn i fysisk utvikling.
– Jeg ville bort fra mobbingen, og tenkte at på Lundheim måtte det være trygt, sier Kari.
De første ukene på folkehøgskolen var hun ganske sjenert og holdt seg litt i bakgrunnen.
– Jeg var nok også litt reservert på grunn av mobbehistorikken min, og var redd for å møte på dette igjen også her. Men etter hvert ble vi kjent, og for første gang på lenge ble jeg trygg, sier hun.
I folkehøgskolekullet på 50 elever var de ti med ulike fysiske handikap.
– Folkehøgskolen ble uten tvil det første vendepunktet i livet mitt, smiler Kari.
– Her fikk jeg mine aller første venner, og jeg ble godtatt for akkurat den jeg er!
– På folkehøgskolen skjedde det også veldig mye, mimrer Kari.
– Det var alltid aktivitet. Jeg husker for eksempel både karneval og konkurranser, hvor personalet var både aktive og helt med. Vi var en stor gjeng som var sammen hele tiden, det var utrolig fint, sier hun.
– Som elever ble vi også individuelt sett, alle sammen, sier Kari.
Vennskapene som ble knyttet er fremdeles viktige, også 15 år etter.
– Jeg har fremdeles god kontakt med de jeg gikk sammen med på Lundheim, sier Kari.
– Et eksempel er en av mine beste venner, Birte. Selv om vi i dag bor langt fra hverandre, snakkes vi ofte. Og så møtes vi minst én gang i året, sier hun.
Les mer om Lundheim folkehøgskole.
På grunn av diagnosen sin har Kari møtt på mange utfordringer i livet. Å sykle og stå på ski er to eksempler på aktiviteter hun strevde med å få til. Men hun har et motto som har fått henne gjennom mye: Den som ikke gir seg får ting til!
– Prøver man ikke kan man heller ikke si at ting ikke går, sier Kari med glimt i øyet og forteller om sine første opplevelser med ski på beina.
– Jeg gikk i underkant av en kilometer, og datt sikkert femti ganger. Likevel ga jeg meg ikke, og trente og trente, sier hun.
Hver vinter siden 2010 har hun gått mange mil på ski, og i 2011 deltok hun for første gang på Ridderrennet.
– Innimellom blir det fortsatt noen fall, men det er fremdeles veldig gøy å gå på ski, sier Kari.
Kanskje var det den samme indre drivkraften som gjorde at hun meldte seg på «Ingen grenser», programserien på NRK hvor Lars Monsen drar ut i villmarka med 11 deltakere med ulike fysiske handikap. I løpet av 30 dager skulle de gå 400 kilometer i Femundmarka, og ende opp på toppen av Snøhetta.
– Vi var over 1000 søkere, og bare elleve som fikk være med. Etter både intervjurunder og fysiske tester ble det klart at jeg skulle få delta, sier Kari.
– Jeg føler meg veldig heldig som fikk være med! For meg ble «Ingen grenser» et nytt vendepunkt, sier hun.
Likevel legger hun ikke skjul på at dagene ute i naturen stadig var en kamp.
– I forkant tenkte jeg mye på det at jeg kom til å bli en sinker i gruppa. Mitt største hinder med CP er ofte nettopp det å gå. Vi bruker tre ganger så mye energi på å gå som det andre gjør, forklarer Kari. Diagnosen gjør at kroppen har mange ufrivillige og ukontrollerte bevegelser som tar mye energi.
– På tur viste det seg at jeg også kunne bruke bevegelsene mine som en fordel. I oppoverbakker og ulendt terreng var det ingen ulempe, og gåstaver var til hjelp hele veien. Ikke for å skryte altså, men jeg har ganske mye styrke i armene, smiler Kari med et glimt i øyet. De slanke armene viser tydelige muskler enhver kan misunne.
– Allerede da jeg meldte meg på visste jeg at en slik ekspedisjon ville by på enorme utfordringer. Men kanskje kunne det også være noe som gjorde at folk virkelig fikk se meg, sier Kari.
Underveis i ekspedisjonen var hun nær ved å trekke seg flere ganger. Kroppen var sliten, og det var tøft å motivere seg for stadig nye fysiske anstrengelser.
– De ti andre deltagerne og Lars var veldig ivrige på at jeg skulle fortsette. De ville så gjerne at alle skulle være med til topps, sier Kari.
– Til slutt var det en tanke i bakhodet som snek seg inn: dersom jeg gir meg nå kommer det til å bli en mediesak at Kari trekker seg. Da vil de som mobbet meg i oppveksten få det svart på hvitt. Kari klarte ikke det engang, Kari klarer ingenting! De skulle ikke få rett! Jeg ga meg derfor ikke, men kjempet videre, sier hun.
– Først da vi kom opp til varden på toppen av Snøhetta gikk det virkelig opp for meg. Jeg klarte det! Den følelsen er nesten ubeskrivelig, sier Kari.
Se episodene av Ingen grenser på NRK.
Det har skjedd mye i Karis liv etter deltagelsen i «Ingen grenser». Hun har blitt en etterspurt foredragsholder, og har uten tvil vist mobberne fra barndommen at det bor mye også i henne. Noe av den største friheten fant hun i det å ta sertifikat.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare det, men nå har jeg altså tatt lappen. Det er en enorm frihetsfølelse å kunne kjøre rundt på egenhånd, sier Kari, som sto på første forsøk på både teoriprøven og oppkjøring.
– Mamma har aldri hatt førerkort, men hun har jo hjulpet meg med alt mulig annet gjennom livet. Nå er det veldig fint å kunne få hjelpe litt tilbake ved å kjøre henne, smiler hun.
Noe av det første Kari ser hver morgen er tre setninger som henger innrammet på veggen.
Mist aldri troen på deg selv!
Du ble skapt for å være som ingen andre.
Så gjør det som ingen andre tror du klarer!
I dag reiser hun rundt og holder motivasjonsforedrag for bedrifter og næringslivet. Gjennom humor og selvironi byr hun på seg selv, men har også et viktig budskap å komme med.
– Disse setningene har blitt viktige for meg, og jeg ser på dem hver dag når jeg våkner. Det gir meg motivasjon for å fortsette, sier Kari.
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Noen bestemmer seg tidlig for hvilken skole eller linje de vil gå…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Vi forklarer prosessen, fra søknad til skolestart.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.