- Folkehøgskolen har en viktig plass i samfunnet

– Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette. Noen følger tradisjoner i familien, mens andre henger seg på resten av kameratgjengen, sier Åge Skinstad, avtroppende regiondirektør i NHO Innlandet.

Den tidligere sportsjefen for langrenn i Norges Skiforbund, som 1.desember tar over som direktør i Swix, mener et år på folkehøgskole klargjør valget for mange.

– Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.

I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».

– Jeg ser rett og slett ingenting negativt ved å velge folkehøgskole. Skoleslaget spiller en viktig rolle i dagens samfunn, legger Skinstad til.

– Jeg ser rett og slett ingenting negativt ved å velge folkehøgskole. Skoleslaget spiller en viktig rolle i dagens samfunn, sier Åge Skinstad, avtroppende regiondirektør i NHO Innlandet. FOTO: Moment Studio.

Les også: – Nå er jeg mer motivert for å fortsette

– Ikke stress. Bruk tid på å tenke!

– Jeg tror de færreste går ut av videregående og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.

Stadig flere muligheter gjør også valget vanskeligere.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han.

– Man har bedre tid enn man tror!

Skinstad viser til NHOs årlige kompetansebarometer. Den siste målingen viser at studiespesialisering på videregående ikke nødvendigvis er mer attraktivt hos arbeidsgivere. Yrkesfag, fagskole og lavere høy utdanning kommer veldig bra ut.

– Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han.

Les også: – Jeg tror folkehøgskolen snart blir nedrent av elever

Negativt resultatjag

Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men misliker dagens resultatjag.

– Det har blitt et stort resultatjag i skolen. Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.

Han trekker klare paralleller til idrettsverden, og mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko – uansett gren.

–  Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad.

– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, sier Åge Skinstad. Foto: Moment Studio

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

Viktig å kunne samarbeide

Selv har han stor tro på fokus på mulighet, fremfor begrensninger.

– Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad.

Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv.

– Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap, sier Skinstad.

– Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter han.