- Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som finnes

Tekst og bilde: Øyvind Krabberød

Elisabeth Swensen (64) er fastlege ved Seljord Helsesenter, der har hun vært siden hun avsluttet studiene, hun er skribent med egen blogg, fagaktivist og spaltist i Klassekampen. Hun er bondekone og inngiftet til et gårdsbruk med ku og sauedrift i Seljord.

– Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som finnes, og skoleslaget er et kreativt vannhull i et stramt skoleverk

– Jeg har vært i denne jobben i flere tiår, jeg er mest en vanlig doktor for vanlige folk, da kan jeg registrere endringer. Og hva ser jeg, spurte Swensen? Uførheten har steget mest blant de yngste. Jobb speiler at vi har klart å forholde oss til samfunnet. Denne utviklingen gir stor grunn til bekymring. Og økningen er i stor grad knyttet til P-diagnoser (psykisk). Det betyr at de faller ut av arbeidsmarkedet med antakelse om at det feiler noe psykisk. Men jeg er veldig usikker på om det betyr endringer i den mentale helsen i befolkningen, sier den engasjerte legen.

Fra mestring til terapi

Fastlegen understreker at det i dag er en omfattende kartlegging av ungdom. – Men vettløs kartlegging er ikke nødvendigvis kunnskap – det er litt som «som man roper i skogen får en svar». Vi har fått en endring fra mestring til terapi, hevder Swensen. Hun skisserte utviklingen slik:

• Fra fattig til rik
• Fra plikter til rettigheter
• Fra fellesskap til individuell autonomi
• Fra produksjon til informasjon
• Fra praktisk til teoretisk kunnskap
• Fra maskulin til feminin kultur

– Det som bekymrer meg er at folkehøgskolen også skal bli interessert i psykisk helse, smiler Swensen ironisk. Det er jo «grusomt» å være ung – hva skal jeg bli, får jeg noen å ligge med…. , det kommer ikke til å gå bra – ja det er mange spørsmål og tanker. Men for de fleste kommer det til å gå sånn noenlunde – det å lære mestring er det viktigste. Hun forteller videre at bruken av antidepressiva har økt sterkt blant de yngste, og sier hun er svært skeptisk til fortolkningen av unge og ubehag.

– Fastlegen må ha et skarpt blikk for å finne de det går galt med, men det sitter mange friske hos legen – da blir det ekstra viktig hva man sier når de kommer. Vi har fått et folk som tror de kan få hjelp til alt, men mestring er det viktigste. Den vanskeligste samtalen for legen i dag er å si at de er friske.

Flink pike

Så tar fastlegen fatt i «flink pike» -debatten, det skal være farlig å strekke seg for langt. Hun viser til at sangeren Lene Marlin har stått fram med sine psykiske vansker. – Så klart det er usikkert og vanskelig å være musiker. Det virker som det nesten har blitt coolt å ha psykiske problemer. Jeg er bekymret for hva det gjør med ungdoms selvoppfatning.

– Hver fjerde jente på universitetet har psykiske plager, ja så klart det er vanskelig å gå der. Man må like å lese! Er det et bilde av hvit norsk ungdom med den beste studiefinansieringa? Plutselig har idealer gått over til å bli press, sukker en lett oppgitt Swensen.

– Folkehøgskolen er noe av det minst nevrotiske som finnes, og skoleslaget er et kreativt vannhull i et stramt skoleverk. Men vi skal huske på at færre unge tar livet av seg. De er lykkeligst i Europa, de er mest tilfredse med det sosiale nettverket, de er tryggest med hensyn til økonomi og framtidsutsikter, men de er også på Europa-toppen når det gjelder kroniske smerter og er storforbrukere av antidepressiva, sier legen.

Individuelt stigma

Foredragsholderen mener vi gjør en stor feil om vi psykiatriserer ungdom for tidlig, da gjør vi de en bjørnetjeneste.

– Før kunne svake eller umotiverte individer sope gulv og henge litt rundt på gården. Nå er det ingen som vil kjøpe denne arbeidskraften. Man gjør et politisk problem om til et individuelt stigma. Det er et stort problem når en har fått et arbeidsliv som ikke vil ha «dårlig» arbeidskraft. Hun innrømmer at det for legen mange ganger ikke er noe annet alternativ enn å gi en diagnose som gir rett til uføretrygd og «NAVing».

– Jeg er usikker på om det er smart å snakke så mye om psykiske problemer. Psykologien har blitt en gigantisk vekstnæring, hevder hun.

Elisabeth Swensen tror folkehøgskolen er et godt «rom» før ungdom går videre på mer «aggressive» skoleslag. Men hun  synes de skal være forsiktig med å selge skoleslaget som noe som kan løse «alt».

Fastlegen gir et massivt forsvar for å utvide normalitetsbegrepet. Hun smetter inn avslutningsvis at hun som doktor er veldig lite glad i skillet mellom kropp og sjel, enten blindtarm eller psyke. – Vi har én kropp, resten er fiksjon, avslutter en engasjert Swensen.