Folkehøgskole er svært positivt på CVen, mener lederen i Framtiden i våre hender

– Livet er fullt av prestasjonspress, forventningspress og forpliktelser. Folkehøgskolene er en fantastisk arena der unge mennesker kan finne ut av hvem de er og hva de vil gjøre i livet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Riise gikk aldri på folkehøgskole selv. Det er en av få ting i livet hun har angret på. Hun tror det er sunt å ta en pause for å dyrke interesser og bli kjent med nye mennesker.

– De aller fleste har godt av et slikt år. Framtiden trenger folk som er gode til å samarbeide, har lært å tenke kritisk og er kreative. Med folkehøgskole på CVen viser man at man har brukt tid på nettopp disse egenskapene, sier Riise.

Betydd en forandring

Helt siden 2014 har Framtiden i våre hender og flere folkehøgskoler samarbeidet tett om bærekraft. Riise opplever selv, og har hørt fra andre, at samarbeidet har ført til en forandring.

– Flere av folkehøgskolene har gjort bærekraftige endringer etter samarbeidet med oss, i tillegg har mange ansatte fått et nytt syn på bærekraft, sier hun.

Etter videregående skole jobbet Riise i flere år for å spare penger for å kunne reise.

– Jeg trengte de årene til å finne ut hva jeg ville studere og bruke tiden min på videre, sier hun.

Riise anbefaler ungdom å tenke over hva de har lyst til, hva som motiverer dem og hva de ønsker å lære, når de skal velge fremtidsretning.

– Videregående handler ofte mye om å prestere på skolen og få gode karakterer. Da blir det lite tid til å reflektere over hva du egentlig ønsker å gjøre. Der er folkehøgskole en gave, sier hun.

Folkehøgskole gir deg tid til å tenke seg om, lære nye ting, få nye impulser og møte ulike typer mennesker.

– Det kan også bli lettere å ta riktige valg i livet etter et slikt år, sier Riise.

Tid til refleksjon

– Bærekraft handler om å ta vare på jorda vår og at våre handlinger ikke skal ødelegge den, sier Riise.

Hun mener de de 17 bærekraftmålene oppsummerer hva som skal til for at verden skal være et godt sted for alle.

– Framtiden i våre henders visjon er: global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer. Målet vårt er at det skal være mulig for alle mennesker å leve verdige liv, både nå og i framtiden.

Riise mener Framtidens verdier stemmer godt med folkehøgskolenes formål og verdigrunnlaget skolene bygger på.

– Folkehøgskolene gir elever tid til å reflektere og snakke sammen. Når de engasjerer seg, bryr seg om noe og leter etter løsninger, blir de også en del av løsningen. Det igjen gir optimisme og pågangsmot, sier hun.

Når man opplever at handlingene sine betyr noe, kan det bidra til at man også tar tak i andre problemstillinger, ifølge Riise.

– Når man selv gjør noe og bidrar, vil man automatisk stille krav til andre, både politikere og næringsliv. Elevengasjement får ofte større konsekvenser enn den konkrete handlingen hver enkelt gjør.

– Hvorfor er det viktig å engasjere ungdommene på folkehøgskoler?

– Året på folkehøgskolen er ofte første gang elevene flytter hjemmefra, og der etablerer de vaner de tar med seg videre i livet, sier hun.

Oppleves som trygt

Studieturer til utlandet er viktig for mange folkehøgskoleelever, samtidig som at reisene også står for store deler av klimagassutslippene til folkehøgskolene.

– Jeg reiste for å studere selv og har stor forståelse for at unge i dag også ønsker å reise for å lære og oppleve verden. Å reise med en folkehøgskole oppleves nok også som trygt, siden noen kjenner forholdene, sier Riise.

Hun er klar over at mange folkehøgskoler ønsker å begrense reisingen, samtidig som at reiselinjene raskt fylles opp, dermed kan det være vanskelig for skolene å kutte ned på reising og samtidig få elever. Riise mener det er viktig at skolene legger en langsiktig plan for hvordan skolene kan være attraktive også uten reiser.

– Samtidig er det ikke sånn at vi helt må slutte å reise. Brytningen mellom ungdom og voksen er kanskje en av de tidene i livet hvor det å reise ut i verden kan gjøre størst inntrykk og kan sette varige spor, sier hun., sier hun.

I tillegg til å prøve å redusere reisingen,  bør folkehøgskolene se på hvordan de reisene kan gjøres mer miljøvennlige, mener Riise.

– Enten det handler om å reise med tog fremfor å fly, eller å bli borte lenger om man først reiser, sier hun.

Riises fire tips til mer bærekraftige reiser:

• Hva med å heller reise på en tur som tar litt tid, enn flere småturer?
• Legge inn mer reising med tog og buss, såkalt langsom reising.
• Kan skolene snakke sammen og ta felles avgjørelse om å begrense reisingen, sånn at det ikke bare er noen skoler som gjør det?
• Kan skolene synliggjør konsekvensen av reisingen, for eksempel ved å legge ut klimaregnskap i informasjonen om reising på linjen.