Fargerike forventninger

Intervjuet med Kari som blir elev på Skiringssal kan du lese her

Det er sol og myke skyer over åkerlandskapet denne stille formiddagen, søndag 20. august. Snart skal stillheten brytes av 101 nye elever og deres foreldre. Det er åpningsdag ved Skiringssal folkehøgskole!

Men når jeg ankommer skolen, som ligger kun 2 km fra Sandefjord, så er det blikk stille. Det store rushet av elever er ventet mellom kl 13 og 14. Inne i hovedgangen sitter to blide stipendiater og venter på de nye elevene. De har lister og et fargerikt nøkkelstativ klart. I stua og i matsalen pyntes og dekkes det. Det er en lun stemning, men likefullt kriblende forventninger i lufta.

Fargerike nøkler venter på elevene

Så kommer de første elevene, så kommer personalet. Så kommer det kaffe og kjeks fra kjøkkenet. Så kommer det vind og varme og liv over skolen.

Lærerne er like spente og yre som elevene de snart skal møte. Det er roser i kinnene og brede smil. Engasjementet og entusiasmen virker genuint ekte. Ikke noe tristesse over at sommeren er slutt på denne skolen!

Det er dekket til felles måltid i alle rom!

Elevfokus

En av de første jeg møter i den lyse og planterike hovedgangen på Skiringssal er skoleassistent Thomas Hopen. Han er ikke hard å be om noen betraktninger rundt egen jobb og skolens forberedelser for de nye elevene.

-De kullene som begynner på folkehøgskolene nå er utrolig flinke sosialt. De finner raskt fram til sine folk på tvers av linjer, bakgrunn og interesser.

Han forteller at allerede etter en uke er de godt i gang sosialt, og skolen kan for alvor starte med det faglige.

Thomas sin jobb er å være en støtte for elevene i stort og smått. I tillegg er det en skoleassistent som er nattevakt.

-Jeg har et sterkt elevfokus, og jobber med hver og en ut fra deres perspektiv, tanker og forventninger. Min jobb er ikke å tre skolens «ideologi» over elevene – det må gå den andre veien.

Thomas har selv gått på folkehøgskole, og var en av de elevene som slet med sosial angst når han begynte. Så han vet hva skoleslaget kan gjøre – og han vet hvordan det føles når ikke alt går på skinner.

-Jeg mener at de elevene som glir lett inn blir den viktigste ressursen for de som sliter litt mer. Det er utrolig meningsfylt å oppleve dette samspillet og vi har heldigvis lite frafall, avslutter Thomas.

Jeg må bruke intuisjonen

-Det er et godt spørsmål!

Hanne Janshaug er sosiallærer, og ansvarlig for å parre romkameratene på internatet. Med 101 ulike elever er ikke det en liten oppgave.

Sosiallærer Hanne og lærer Geir (Idrett og Friluftsliv) gleder seg til å bli kjent med alle de nye elevene

Hvordan hun gjør det? Ja, det er det som er det gode spørsmålet.

Hun leser selvsagt alle søknadene nøye, men ofte er de generelle og ikke så personlige som man skulle tro. Noen har konkrete ønsker. Noen få har ulike utfordringer. Men for majoriteten må hun bruke intuisjonen.

-Jeg ender ofte opp med å ha en tavle med alle de innsendte bildene av de nye elevene. Så bruker jeg intuisjonen min. Det går som ofte overraskende bra, men litt Lotto er det jo.

Hanne forteller at hun sprer elevene etter landsdeler og linjefag. Målet er at alle skal bli kjent med alle.

Hva skjer så hvis noen romkamerater ikke klarer å bo sammen?

-Jeg prøver å fortelle elevene at kommunikasjon må komme før irritasjon. De to første ukene er utrolig sosialt hektiske. Selvsagt kan det oppstå gnisninger. Men jeg prøver alltid å få ting til å fungere.

Det er en del av pedagogikken på en folkehøgskole; å kunne samarbeide på tvers. Dette har elevene stort utbytte av senere i livet.

Noen ganger må man likevel gjøre grep, men må man flytte på en, så må man flytte på flere. Hanne forteller leende at det ofte oppstår kjærlighet mellom elevene, og at de er åpne for at kjærestepar skal kunne bo sammen – forutsatt at det er seriøst nok for resten av året.

Hanne mener at dagens unge har en annen utfordring enn tidligere generasjoner.

-De er så vant til en høy grad av privatliv. Ofte kommer de fra kjellerstuer og ungdomsrom der de har levd mye av livet med skjermbruk – alene. Klart det er utfordrende å flytte sammen med en ukjent på 13 kvadratmeter da! Og skulle forholde seg til 100 medelever døgnet rundt. Men det er også noe av det sunneste ved vårt skoleslag!

Full skole

Det er ikke så greit å få en prat med rektor Knut Søyland i dag. Han er travelt opptatt med å hilse på nye elever og deres foreldre. Smilet går fra øre til øre over at skolen er full, og har ventelister. Men som han sier; – Det kommer ikke av seg sjæl!

-De enkelte skolene må hele tiden være oppe i ringene og markedsføre seg selv. Det nytter ikke å lene seg tilbake og tro at ting kommer av seg selv fordi man har hatt framgang i tidligere år. Vi må jobbe hardt for at forventningene til Skiringssal skal oppfylles. Og det gjør vi!

Rektor Knut Søyland i ivrig samtale med Karis far om betydningen av folkehøgskolen for dagens unge

Alle vi som jobber her, har forberedt oss godt, for å gi deg som er elev, det beste skoleåret – ever!

(Fra rektors åpningstale)

Vi som går kjøkkenveien

Skiringssal folkehøgskole har et svært godt rykte når det gjelder maten de serverer elevene. Kjøkkenleder Hilde Lene Rolstad kunne vunnet NM i verdens blideste dame, men hun blir alvorlig når vi tar en prat om ungdom og mat.

-Dagens unge er ikke vant til mange smaker, hevder hun. De har spist for mye fast-food og halvfabrikata.

Hilde Lene brenner for at kjøkkenet hennes skal tilby valgmuligheter.

-Vi har for eksempel 5 forskjellige typer smør til frokostbordet. Elevene må gjerne ta en loffskive med nugatti av og til, men jeg jobber med at det ikke er hverdagskosten. Har de mye å velge i, så vil de velge variert.

Hun forteller også at de en gang i uka har fiskebord med minst 12 fiskeretter å velge mellom. Skiringssalerne læres opp til å like fisk. Men har du spesielle behov, er veganer eller vegetarianer, så fikser kjøkkenet helt egne retter som ikke blandes med det øvrige tilbudet.

En del av dannelsen ved skolen er å lære elevene å sette pris på næringsrik, variert og ren mat.

Vi kan bare konkludere med at både kropp og sjel skal tilføres god næring det neste året!

Flittige hender forbereder spekemat for 101 nye elever og deres foreldre. Også kontorsekretær Lise Barth (til høyre) må trå til når så mange mennesker skal serveres.