Slår et slag for kroppspositivitet

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole hadde et kroppspositivitetsprosjekt som også inkluderte at elevene tok bilder av hverandres kropper

På tampen av skoleåret, før de oppunder hundre elevene ble spredt hvert til sitt, valgte de å ta et høylytt oppgjør med kroppskravene. Foran resten av elevmassen, tok de et brutalt og ærlig oppgjør med eget og andres kroppssyn.

Alle har de negative erfaringer med hvordan medmennesker ser på – og snakker om – kroppene deres.

– Da jeg ble 10 år, gikk jeg drastisk opp i vekt. Kroppen min taklet ikke forandringen, jeg fikk strekkmerker på alle mulige steder og ble så flau over det. Det var jo ikke normalt, for ingen andre i klassen hadde det utenom meg, forteller Comfort Ofori, som valgte å skjule seg i store gensere.

– Ingen skulle se magen og valkene mine. Det var det verste som kunne skje, at noen kunne se at jeg var feit. Det ble også hovedtemaet i sosiale sammenhenger, “du må gå ned i vekt”. I dag er jeg 20 år, og fortsatt redd for å gå i singlet, sier hun.

Les mer om Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, Ringsaker

Fra store gensere til å vise fram strekkmerkene. Kroppspositivitet er viktig!

Lang vei til aksept

Margrete Ulvøy Renolen hadde heller ikke tenkt over at hennes kropp på noe vis skilte seg ut fra andres, før en kommentar i fjerdeklasse på barneskolen.

– Da var det ei i klassen som sa “Margrethe, du e feit”. Fram til den dagen hadde jeg aldri tenkt over at min kropp var noe annerledes enn andre sine, og det er heller ikke noe man skal tenke på i fjerdeklasse. Man skal leke med pokemonkort, ikke bry seg om at man har for stor mage og for store armer. At jeg har for stor kropp, har jeg fått høre helt fram til i dag. Jeg har tenkt at jeg ikke er bra nok, at ingen gutter eller jenter kommer til å like den kroppen her. Jeg har sett meg selv i speilet og tenkt at om jeg skal sette en rød strek over det jeg ikke liker med meg selv, så er det like godt å ta en tusj og fargelegge hele kroppen rød, forteller Margrete. Veien til å akseptere seg selv, har vært lang.

Veien til aksept kan være lang

Sultet seg

–  Jeg har prøvd å smile så mye som mulig og se selvsikker ut, men det er vanskelig når du går rundt og hater kroppen din.

Jeg gikk i en alder av 14-15-16 år masse ned i vekt på en veldig usunn måte, jeg sultet meg rett og slett. Men jeg ble ikke lykkeligere av det.

– Det jeg lærte var at du ikke kan gå rundt hele livet og hate kroppen din, da blir livet ganske ille. Jeg skal leve med den kroppen hele livet. Den kan føde barn og utføre mirakler. Den er bygd for å tåle et langt liv, fastslår hun, og mener den eneste måten å bli glad i sin egen kropp på, er å være snill med den.

– Ingen blir glad i kroppen sin av å telle kalorier eller spise salat og knekkebrød til alle måltider. Du blir ikke noe tryggere på deg selv av å se på andre og tenke “slik skal jeg bli”.

Les mer om folkehøgskolenes fotolinjer

– Ingen blir glad i kroppen sin av bare å spise knekkebrød og salat

Kjæresten ødela

En av elevene, som av hensyn til familie som ikke kjenner til historien ønsker å ikke stå fram med navn, vokste opp med tre brødre, og det kunne ofte gå en kule varmt. Men det var kjæresten den gang, som fikk henne til å trekke sitt eget utseende i tvil.

– Hver dag skulle brødrene mine dytte meg i sofaen, slå meg med puter og fortelle meg at jeg var feit. Det var tre gutter med rask forbrenning, og jeg brydde meg ikke så mye om det siden det tross alt var brødrene mine.  Da jeg gikk i 10. klasse og fikk min andre kjæreste, var det plutselig han som kalte meg feit. Jeg var like høy som jeg er nå, og 25 kilo lettere enn i dag, sier hun. Det skulle bli starten på flere år med misnøye, angst og spiseforstyrrelser.

Mobbing over vekt kan føre til spiseproblemer og et negativt syn på kroppen

Sluttet å spise

– Det som var verre at han kalte meg feit, var måten han oppfordret meg til å slanke meg på, for han ba meg rett og slett om å slutte å spise. Da jeg ble slapp og sliten av å ikke spise, ble han sur fordi jeg ikke hadde energi til noe.

Han ville ikke at andre skulle se at han var sammen med ei tjukk jente. På mitt letteste var jeg 30-35 kilo lettere enn jeg er i dag.

– Jeg gikk lenge og tenkte at kanskje jeg var tjukk, siden han sa det. I dag ser jeg jo hvor enormt tynn jeg egentlig var den gangen, sier hun, og har en klar oppfordring til andre som opplever press fra kjæreste eller andre om å forandre egen kropp;

Ikke finn deg i press fra kjæresten til å forandre egen kropp

Gå videre

– Leave that bitch! Det jeg kan gjøre nå, er å stå foran speilet og fortelle meg selv at jeg ser fantastisk ut. Det er en utrolig klisje ting å gjøre, men det fungerer. Skulle jeg nå stilt meg foran et speil og telt alle strekkmerkene, er det som å prøve å telle stjerner. Når jeg tror jeg er ferdig ser jeg flere, men jeg elsker hvert eneste ett av strekkmerkene mine.

Jeg elsker de store lårene mine, for takket være dem mister jeg ikke mobilen i do.

Det tok så mange år å lære meg å bygge en sånn kjærlighet til kroppen sin. Det viktigste er faktisk å elske kroppen din selv, understreker hun.

Det kan ta flere år å bygge kjærlighet til egen kropp

Viktig også for gutta

For David Pedersen var utfordringen at han var for tynn – iallefall i andres øyne.

–  Egentlig har jeg aldri brydd meg så mye om det, men da familien sa jeg så ut som et Holocaust-offer gikk det litt innpå meg. Jeg gikk alltid i hettegenser og joggebukser, aldri i t-skjorte. Folk tar bilder av meg på stranda fordi jeg har så tynne bein, og jeg spiser så mye som jeg klarer. Kroppspositivitet er minst like viktig for gutter, selv om gutter snakker lite om det, mener han.

Kroppspositivitet er også viktig for gutta

Framsnakk kropp

Elevene mener det viktigste er å være bevisst hvordan man snakker til andre.

– Jeg har aldri vært usikker på kroppen min, men jeg har en søster med spiseforstyrrelser hun har utviklet på grunn av bloggere, og en bestevenninne som har sultet seg selv i snart fem år. Man skal ikke skryte av at folk har gått ned i vekt. Jeg har alltid veid det jeg skal veie, BMI’en min har vært innafor normalområdet, og likevel kom helsesøster i 8. klasse og sa at jeg var overvektig, forteller Hanna Irene Hoel Amundsen.

Gjengen er samstemte om at lykke ikke kommer av hva man ser i speilet.

– Min lykke kommer ikke av hva andre tenker om meg, eller hva jeg ser i speilet. Dersom jeg skal ha det bra med meg selv, så må jeg trene hjernen min på akkurat det. Jeg begynte å si ting som er bra med meg selv, både utseende og personlighet, hva jeg har oppnådd, hvor utrolig blå øyne jeg egentlig har når sola skinner. Det jeg fort lærte, er at det du sier til deg selv, gjenspeiler seg i speilbildet ditt, avslutter Elise Frafjord Berntsen.

Andres mening om ens kropp er ikke viktig