- En folkehøgskolelærer ble avgjørende da jeg sto frem som lesbisk

– På folkehøgskolen møtte jeg lærere som brydde seg oppriktig om alle elevene på skolen. De så deg, kunne navnet ditt, tok seg alltid tid og inkluderte. Jeg har aldri opplevd noe lignende på andre skoler, sier Maria Omvik Hella (27) fra Stord.

Selv var hun elev på linja friluftsliv ved Sogndal folkehøgskule, men fikk aller best kontakt med læreren i fotokunst. Om hun ikke hadde klasseansvar for Maria, hadde hun alltid tid til en prat.

– Som personer er vi veldig forskjellige og har helt ulike interesser. Hun er en veldig typisk kunstlærer, og det er lett å tro at det er en dårlig match med meg, ler Maria.

– Likevel båndet vi veldig godt. Hun tok seg virkelig tid til alle, og så alle. Selv om hun ikke var min lærer, følte jeg meg veldig trygg på henne. Vi fikk fort en god tone og hun ble viktig for meg.

Da Maria flere år senere bestemte seg for å stå frem som lesbisk, ble det derfor naturlig å kontakte folkehøgskolelæreren Sivelin Kjølstad. I flere uker hadde de tett kontakt. Råd og hjelp gjorde at Maria til slutt turte å legge ut en facebookmelding.

Læreren Maria møtte på folkehøgskolen ble viktig for henne senere i livet.

Les mer om Sogndal folkehøgskule

Viktig folkehøgskolelærer

– Jeg tror vi snakket sammen i nærmere en måned før jeg var klar for å legge ut den meldingen. Hun kom med gode råd, vi snakket mye sammen på telefon, og jeg øvde meg på henne med hva jeg ville si, forteller Maria.

– For meg var det helt naturlig å kontakte Sivelin for å få råd, og jeg synes det sier veldig mye om en folkehøgskolelærer som tar seg tid til meg flere år etter at jeg sluttet på skolen. Da bryr du deg virkelig!

Mange av samtalene gikk på hva andre ville si, hvilke reaksjoner hun kunne forvente og hva hun skulle svare på spørsmål som måtte komme. Maria var redd for at venner og familie skulle føle seg lurt. I flere år hadde hun fortrengt egen legning og vært sammen med en gutt. Det var helt naturlig om noen ville reagere på det.

– Etter at jeg la ut facebookmeldingen fikk jeg bare gode tilbakemeldinger. Mange mente jeg var tøff, og at det var stort å stå frem på den måten. Det kom en sak i lokalavisa om meg, og flere fortalte de turte stå frem selv etter å ha lest min fortelling, sier Maria.

Den negative responsen hun hadde forberedt seg på uteble.

– Man lager mange skrekkhistorier i eget hode før man skal fortelle noe som oppleves litt vanskelig. Ofte viser det seg at det går veldig bra, sier hun.

Maria tenker tilbake på året på Sogndal folkehøgskule som et av de aller beste.

Les også: – Enklere å komme ut av skapet på folkehøgskole

Finne seg selv på folkehøgskole

Som mange andre opplevde Maria å bli bedre kjent med seg selv i løpet av året på folkehøgskolen. Selv om hun kjente på forelskelse og opplevelse av å være skeiv, var det noe hun fortrengte i flere år. Hun ville ikke være annerledes og var ikke klar til å fortelle andre hvordan hun hadde det.

– Jeg fant nok meg selv på folkehøgskolen, og ble klar over at jeg liker jenter. Likevel ville jeg ikke innrømme det for meg selv. Når jeg tenker tilbake på det nå skulle jeg ønske at jeg hadde turt å stå frem. Jeg tror både medelever og lærere ville tatt godt imot meg uansett, sier hun.

Valget om å dra til Sogndal var helt bevisst. At hun ikke kjente andre som skulle starte på folkehøgskolen var bare fint. Maria ville utfordre seg selv og få nye venner.

– Jeg ville slippe karakterpress og forventninger et år, og samtidig få dyrke friluftslivsinteressen min. Sogndal har ideell beliggenhet med mange turmuligheter, og derfor var valget av skole enkelt, sier hun.

Alt det positive hun hadde hørt om skoleslaget ble raskt bekreftet. Hun følte seg inkludert fra dag én, og opplevde å bli utfordret. Både faglig og som person.

– Relasjonene jeg fikk til både medelever og ansatte er nok noe av det jeg lærte mest av på folkehøgskolen. Sammensetningen av ulike mennesker gjør at du utvikler deg, og du blir mer tolerant. Jeg ble venner med folk jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle trives sammen med, sier hun og utdyper:

– På folkehøgskolen får du tid til å bli kjent med de som er annerledes enn deg selv. Det inkluderende miljøet gjør noe både med måten du tenker på, og den respekten du får for andre. Man vokser rett og slett mye som person.

Maria ville slippe karakterpress og forventninger et år, og samtidig få dyrke friluftslivsinteressen sin. Derfor falt valget på Sogndal folkehøgskule.

Les også: – Lærerne på folkehøgskolen var helt unike. De ga meg lyst til å bli lærer

Gode forbilder

I dag har Maria flyttet tilbake til Sogndal hvor hun jobber som barnehagelærer. Bygda er perfekt utgangspunkt for en som er friluftslivinteressert, og det er fint å være tilbake der hun trivdes så godt på folkehøgskolen. Hun omtales som en lokal «Helena Mikkelsen», for Maria trener herrelaget Kaupanger 2. En rolle hun mestrer godt.

– Med fotballspillere i alderen 15 til 38 år får jeg virkelig testet meg. Men det er veldig spennende og jeg trives godt, sier Maria.

I tillegg har hun studert ungdomssosiologi. Drømmen er en dag å få jobbe med ungdom. Kanskje få være et forbilde som lærerne hun selv møtte i Sogndal?

– Folkehøgskoleåret mitt ga meg et nytt syn på mennesker. Jeg lærte mye om hvordan jeg ønsker å møte andre, kanskje spesielt de som ikke er helt som meg selv. Som person har jeg også blitt mye mer åpen. Lærerne på folkehøgskolen gikk foran som gode forbilder. Måten de klarte å inkludere alle på er et godt eksempel å strekke seg etter.