- Folkehøgskole - et skoleslag det trengs langt flere av!

– Folkehøgskolene er viktige for Venstre, dette er en skoletype vi trenger langt flere av. Derfor ønsker Venstre å opprette minst en ny folkehøgskole i året, sier Venstreleder Trine Skei Grande.

Det vil bli et solid supplement til dagens 80 norske folkehøgskoler, som har hatt jevn vekst siden 2004. I dag går det 20 % flere elever på de norske folkehøgskolene enn det gjorde for 10 år siden. Elever på folkehøgskole utgjør over 11 prosent av et årskull. Det er flere enn det Forsvaret har inne til førstegangstjeneste. Forrige skoleår var «all time high» med nesten 7600 elever. Denne høsten startet det enda flere.

– «Generasjon prestasjon» trenger skoler som kan bidra til å styrke allmenndannelsen og som kan bygge det kritiske mennesket. Her bidrar folkehøgskolene med et viktig tilbud, fortsetter hun.

– Etter videregående skole er det i dag færre som havner i militæret, og det er vanskeligere for unge uten arbeidserfaring å få jobb. Disse endringene i samfunnet gjør at folkehøgskolene får en enda mer sentral rolle, sier Skei Grande.

– «Generasjon prestasjon» trenger skoler som kan bidra til å styrke allmenndannelsen og som kan bygge det kritiske mennesket. Her bidrar folkehøgskolene med et viktig tilbud, sier Venstreleder Trine Skei Grande.

Engasjement for skoleslaget

Hun får sterk støtte fra KrF-leder Knut Arild Hareide:

– Nesten alle de jeg kjenner som har gått på folkehøgskole er begeistret, og betegner det som det beste eller viktigste året i livet. Det er den beste reklamen noen skole kan få, og er nok en viktig grunn til at årets opptak er større enn noen gang, sier Knut Arild Hareide.

– Folkehøgskolene står KrFs hjerte nært. Ja egentlig har alle sentrumspartiene i norsk politikk et sterkt engasjement for skoleslaget, fortsetter Hareide.

– Folkehøgskolene står KrFs hjerte nært, sier partileder i KrF, Knut Arild Hareide.

Les også: KRF: – Det viktigste året i livet

Generasjon prestasjon trenger folkehøgskolen

Noe av årsaken til elevveksten hos folkehøgskolene ligger i det økende presset mange ungdommer opplever, både i skolesammenheng og i samfunnet generelt.

– Mange elever trenger et år uten karakterer og eksamen etter stort press på videregående skole. Dette året kan gi elevene læringsgleden tilbake før de for eksempel begynner på universitet eller høgskole, sier informasjonsrådgiver for folkehøgskolene, Mette Røstum.

– Undersøkelser viser at elevene er mye mer motivert for videre utdanning etter et år på folkehøgskole, legger hun til.

Elever fra Follo Folkehøgskole og Rønningen folkehøgskole takket Venstre og KrF for økt støtte til folkehøgskolene i Statsbudsjettet for 2018.

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

– Se den enkelte 

– Å se enkeltmenneskene i utdanningssystemet er folkehøgskolen mye bedre enn alle andre på. Akkurat det er det vi trenger fremover. Poenget med skoler må være å se hva som er inne i et menneske, og dyrke frem kvaliteter og talent hos den enkelte. Det er ikke vårt firkanta utdanningssystem laget for nå. Folkehøgskolene seiler frem som et viktig bidrag til framtida, sa Skei Grande da hun i fjor besøkte folehøgskolenes rektormøte i Bodø.

– Jeg tror den offentlige skolen har mye å lære av folkehøgskolene når det gjelder å se hele mennesket. KrF er opptatt av at skolen må ha et bredt kunnskapssyn og som har oppgave både danne og utdanne, legger Hareide til.

For sjette år på rad viser undersøkelser at Folkehøgskolene har Norges mest fornøyde elever. Lærerne er en viktig årsak til dette.

– Folkehøgskolene er glitrende arenaer for både kunnskap, kultur, egenutvikling og dannelse – og et umistelig supplement til det offentlige skoletilbudet, fortsetter han.

Skoleslaget fronter dessuten mange verdier som KrF kjenner seg igjen i.

– Folkehøgskolene bidrar til å fremme viktige verdier som internasjonal solidaritet, god forvaltning av natur og miljø og inkludering. Dette burde oftere løftes fram, avslutter Hareide.