Valgfaget «bry seg om» ved Haugetun folkehøyskole har det siste året besøkt et velferdssenter i kommunen hver uke. – Noe av det vi kommer til å huske best fra folkehøgskoleåret, sier elevene.
– Vårt ønske var å lage et valgfag hvor elevene skulle oppleve å være til nytte for noen. Vi tror det er med på å berike et folkehøgskoleår, sier lærer Berit Grønli Kopperud.
Det er første gang Haugetun folkehøyskole i Fredrikstad tilbyr faget, som har vært til glede for både elever og beboere på det lokale velferdssenteret. Hver mandag gjennom hele året har elevene kommet på besøk i halvannen time. Det har gitt verdifulle møter og samtaler som har satt spor.
– Dette valgfaget er definitivt det som har gitt mest mening, sier Vilde Lilleby (19) fra Strømmen.
– Her får vi lov til å gjøre noe for andre, samtidig som det gir oss så veldig mye mer, legger hun til.
Ved det første besøket tidlig i høst kom elevene lett i prat med beboerne. Det ble raskt klart hvem som klaffet best, og elevene har senere besøkt «sin beboer» fast hver uke.
– Han jeg besøker forteller meg stadig at jeg er engelen og lyspunktet i hverdagen hans. Han har ingen andre som kommer innom på besøk. Det er sterkt å få spille en slik rolle, og det gir meg mye å bety noe for han, sier Vilde.
Les mer om Haugetun folkehøyskole
– Hun vi besøker har alltid vært glad i å pynte seg med fargerike klær, smykker og sminke, forteller Amalie Kristiansen (19) fra Mo i Rana.
– Hver dag står hun fremdeles opp og sminker seg og føler seg bra. Det er så utrolig godt å se! Selv om hun ikke husker så godt lenger, er hun et frisk pust der inne, sier Amalie.
– Hun kjenner oss alltid igjen, selv om ikke navnene sitter, legger Pernille Evjen (20) fra Trondheim til.
– Jeg er moren deres i Fredrikstad, sier hun ofte.
– Denne beboeren har jobbet som frisør i mange år, og det er gøy å se hvordan elevenes ungdommelighet gjør henne friskere. Det er tydelig at de minner henne om hennes tidligere jobb, sier lærer Berit.
– Vi har hatt mange gode samtaler om hva det er viktig å fokusere på i livet, sier Pernille.
– Hennes viktigste tips er å ta vare på dem man er glad i. Våre samtaler minner mye om de jeg kan ha med bestemor, legger hun til.
– Det er utrolig nyttig for oss å se og snakke med eldre folk, sier Teodor Arneberg (20) fra Fredrikstad.
– Alle samtalene vi har hatt er noe av det jeg kommer til å huske best etter dette året, legger han til.
Elevene bidrar som medmennesker
– Vi har erfart at det eneste som skal til er å sette av tid. Tid til å lytte, tid til å prate. Rett å slett være der med dem, sier Pernille.
– Før de kom hit var de vant til å fylle dagene sine med mye. Nå blir det mest sitting i ro, og tida går sakte. Pleierne har liten tid til å bare prate, legger hun til.
– Vi gir så lite av oss selv ved bare å sette av tid. Det er det uten tvil verdt!
– Man blir fort engasjert i de eldre, og glad i dem. De lyser opp hver gang vi kommer. Møtene våre har absolutt skapt bindinger, sier Vilde.
– De har det bra der de er, med både fine rom og god mat. Men det de savner aller mest er noen som har tid til å sette seg ned, prate og spørre hvordan de har det, fortsetter hun.
– Mange føler nok at de har blitt plassert i en stol mens verden går forbi dem. De blir som et møbel som skal ha mat og piller, sier Amalie.
– Vi prøver å bidra til å løfte livskvaliteten litt, sier Pernille.
– Det er tydelig at vi ved å bruke tid er med på å styrke selvfølelsen deres. Alle ønsker seg jo noen å prate med, det er helt naturlig. Hver uke er det nettopp det vi kommer for: å sette av tid, fortsetter hun.
– For oss gir det godfølelse å oppleve at man er til nytte. Gjennom våre samtaler tror jeg de opplever akkurat det samme, sier Vilde.
– De har mye nyttig livserfaring å dele med oss. Vi har hatt mange gode samtaler om hva som er viktige verdier å ha med seg som menneske, legger hun til.
– Hver søndag tenker jeg at i morgen er det mandag, endelig skal vi tilbake, sier Pernille.
– Det er god stemning i bilen på vei dit, og vi gleder oss til å se dem igjen, forteller Teodor.
– Første gang vi var tilbake etter juleferien fikk vi beskjed om at noen var gått bort. Da ble vi alle litt stressa, er det noen av «våre»?, sier han.
– Vi vet aldri når det kan skje noe, men vet jo at de er på sitt siste stoppested. Så lenge vi er her ønsker vi å bidra til å gjøre det best mulig, sier Pernille.
Frivillig arbeid gjør deg lykkelig
– På folkehøgskolen får vi så mye. Alle lærerne gjør hele tiden alt de kan for at vi skal ha det bra og trives. De ser oss og bryr seg om oss, sier Pernille.
– Å begynne på folkehøgskole var et valg jeg tok for å gjøre noe for meg selv. Gjennom dette valgfaget har det vært veldig godt å kunne bruke litt av dagen min på å gjøre noe for noen andre også, sier hun.
– Den gleden de eldre viser over å få oss på besøk har gjort noe med meg, sier Vilde.
– Jeg er veldig takknemlig for alt de deler med oss fra sine liv, både på godt og vondt.
Selv har Vilde lenge visst at hun vil bli sykepleier, og at det er det hun skal studere etter folkehøgskolen. Opplevelsene dette året har gjort at hun i tillegg har søkt en ekstrajobb på et eldrehjem fra neste høst.
– Jeg ser at jeg kan være med å gjøre en forskjell, og det gir meg mye, sier hun.
For henne blir det viktig å se beboerne, smile og vise at hun bryr seg om dem.
– Min beboer forteller meg stadig hvor mye han skulle ønske at en sånn som meg jobbet hos han. Det er klart at det setter spor, sier Vilde.
– Noe av det jeg komme til å huske best fra besøkene våre er den varmen vi har blitt møtt med, sier Amalie.
– Besøkene våre har blitt en viktig del av hverdagen, og er noe av det jeg kommer til å huske best fra folkehøgskoleåret, sier Pernille.
– Vi har gjort og betydd en forskjell!
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.