– Det er mulig å satse toppidrett og samtidig gå på folkehøgskole

– I dag skal vi bare ta en rolig joggetur, sier Hanna Hagevik Bakke.

Hun har akkurat skiftet klær til treningstøy og venter nå på to av sine klassekamerater på toppidrettslinja på Rønningen folkehøgskole.

Hanna har drevet friidrett siden hun var seks år. Etter videregående kjente hun seg lei av skole og tenkte at ble folkehøgskole et fint alternativ i friåret. Spesielt siden hun fortsatt hadde mulighet til å satse idrett på et høyt nivå.

I august dro fire toppidrettsutøvere fra Rønningen folkehøgskole i samla flokk til Junior-NM i friidrett i Bærum.

– Man kan satse toppidrett på et høyt nivå og samtidig gå på folkehøgskole, sier lærer på toppidrettslinja og tidligere VM sølv- og bronsevinner i alpint, Astrid Lødemel.

Har levd annerledes

Hanna valgte Rønningen folkehøgskole først og fremst fordi de tilbyr toppidrett, ikke kun ordinær idrett.

– Nå kan jeg fortsette å løpe og samtidig slippe å studere eller jobbe ved siden av, sier hun.

Leah Indrebø er også en del av toppidrettsklassen, og driver med sprint 60 meter. Også hun deltok i Junior-NM i august.

– Da jeg var yngre løp jeg alltid sammen med guttene. Jeg har nærmest konkurrert fra første dag, sier hun.

Leah kommer fra Askøy, nær Bergen. Hun begynte egentlig å springe bare for gøy, men forsto tidlig at hun hadde talent. Til vanlig trener Leah seks til sju ganger i uken. På folkehøgskolen har hun også til nå hatt morgentrening hver dag.

– Jeg har levd litt annerledes enn andre, blant annet har jeg måttet takke nei til enkelte sosiale ting, spesielt med innblandet alkohol. I tillegg har jeg måttet legge om kosten, sier hun.

Oppturer og nedturer

Toppidrettsklassen på Rønningen består av mange ulike idretter.

Lærer på toppidrettslinja på Rønningen, Astrid Lødemel, har selv erfart oppturene og nedturene som følger med livet til en idrettsutøver. Da hun var aktiv alpinist, tok hun VM-sølv i utfor på i Japan i 1993 og VM bronse samme sted. I tillegg har hun ti NM-Senior gull og flere Junior-NM gull.

Lødemel hadde også et gullhåp i OL på Lillehammer i 1994, men røk korsbåndet seks uker før. I sesongene etterpå slet hun med kneskader og la opp tre år etter skaden.

– Livsstilen til en idrettsutøver er på en måte det motsatte av det generelle folkehøgskoleprinsippet; at alle skal delta og man løfter i flokk. Toppidrett er ikke en motsetning til toppidretten, men å optimalisere idretten kan noen ganger oppleves egoistisk i samhandling med andre, sier hun.

En idrettsutøver er nødt til å sove nok, spise nok og trene nok og samtidig prøve å opprettholde et sosialt liv.

– Det fine med folkehøgskole er at utøverne kan gjøre begge deler, siden de verken har skole eller jobb ved siden av. Her får elevene nok tid til restitusjonen og strukturen idretten krever, samt at de har et sosialt liv rett utenfor soveromsdøren, sier Lødemel.

Slapper av

Mens de andre toppidrettselevene tar en rolig joggetur dagen før NM, prioriterer Leah å slappe av på skolen.

– Sprint består ikke av så mange treninger som andre friidrettsgrener, siden idretten er så eksplosiv, sier hun.

I Bærum skal Leah konkurrere hele helgen. Hun synes det er vanskelig å forutse plassering.

– Jeg vet ikke hvor jeg ligger an, men jeg satser på en finale, sier hun.

Leah valgte Rønningen folkehøgskole først og fremst på grunn av toppidrettslinjen. Plasseringen av skolen var også et pluss. Siden Rønningen ligger nært Oslo, har Leah mulighet til å trene i lokal klubb.

– Her kan jeg fokusere fullt på idretten, samtidig som jeg får en pause fra jobb og skole. Hverdagen her er idrett og venner, sier hun.

Nyttig i jobben

Ifølge Lødemel kan flere av toppidrettselevene oppleve kombinasjonen idrett og sosialt som noe krevende i starten av folkehøgskoleåret.

– Enkelte ganger er de nødt til å gå fra sosiale hendelser fordi de må på trening for eksempel. Likevel opplever vi at de er mer tilstede når de har tid til sosialt, sier Lødemel.

Hun tror hennes tidligere erfaringer som toppidrettsuttøver, hjelper å tilrettelegge bedre etter elevenes behov.

– Jeg kjenner til rutinene og restitusjonen de trenger.

Hun har to hatter, en som folkehøgskolelærer og en som toppidrettslærer.

– Noen ganger beskytter jeg dem mot folkehøgskolelivet ved at jeg forteller dem at det er greit å gå glipp av en sosialkvelden, og tilrettelegger fellesaktiviteter etter deres opplegg, sier Lødemel.

Vil bli idrettsutøver på fulltid

Selv om mye tid går til idrett, byr folkehøgskolelivet også på sosialt for toppidrettsklassen.

– Så langt er det veldig gøy. Vi er våkne fra klokken 7.30 til langt på kveld, men jeg tar meg også tid til å slappe av, sier Leah.

Håpet er å etter hvert få jobbe som idrettsutøver på fulltid. Hun tenker langsiktig, men påpeker at det skal litt til å kunne leve av hobbyen.

– Kan man kombinere livet som toppidrettsuttøver og folkehøgskole?

– Ja, heldigvis er det veldig tilrettelagt her. Læreren vår er flink til å veilede oss etter behovene.

Fleksibel

– Kan man satse med like høyt nivå på folkehøgskole som om man bare hadde satset idrett?

– Ja! Man får ekstra tid siden man har mulighet til å flytte kveldsøkter til dagtid. Mange som har konkurrert på landslaget forteller at de opplevde å få mentalt fri fra idrettspresset på skolen.

Lødemel er svært fleksibel på hvordan hun legger opp hverdagene.

– Jeg pusher den ene dagen og slakker ned den neste, men samtidig er jeg observant på å ikke skape en haug av bortskjemte idrettsutøvere. På skolen blir de veldig godt tatt vare på. Ofte forsvinner mytene mot idrettsutøvere når de resterende elevene blir kjent med dem, sier hun.

– Har unge toppidrettsutøvere har godt av et år på folkehøgskole?

–  Ja helt klart! For mange er det en berikelse, de får så mye i tillegg til idretten.