Den viktigste utdannelsen

Svaret er folkehøgskoleelever. Nå skal jeg fortelle deg hva du lærer av et sånt år og hvorfor det er så viktig.

Forholdet mellom lærer og elev er ikke som før med en over og en under. Nå er dere likestilte. Bare to mennesker. Sammen. Samhold er å møtes på tvers av alder, kjønn, meninger og erfaring. Samhold er når hele skolen er en familie. Endeløst bråk i matsalen når alle er samlet til middag. Eller når du vil lese en bok og samtidig være rundt vennene dine, men det går ikke for det skjer noe gøy hele tiden. Det er litt slitsomt men mest av alt fint å høre så mange trives sammen. Å vite at du er en viktig del av det. At det merkes når noen mangler. Som når det var litt stille i Peisestua (elevstuen) noen uker og vi prøvde hardt å «make peisestua great again» helt til fiskegutta kom hjem fra studietur og alt løste seg automatisk. Det var guttastemninga si, det. Alle på skolen utgjør et fellesskap som svekkes når noen er borte. Alle for en, en for alle.

Fellesskap er å innse at en er en del av noe større utenom seg selv og sine nærmeste.

Fellesskap er å innse at en er en del av noe større utenom seg selv og sine nærmeste.

Les mer om Sund folkehøgskole

Annerledes «klasserom»

Det sterile klasserommet med tavle og lærer foran byttes ut med et med vimpler og hestesko, en gymsal, India, en landsby i regnskogen, fiskeelv, utflukt, studio, turné og stolsirkel. Skoletimen slutter ikke klokken fire, men fortsetter egentlig ut dagen. Ut året. Ut livet? Klasserommet utspiller seg på internatet, på kjøkkenet og i skogen på tur. Eller på en scene. Både på som utøver og foran som publikum.

Skoletime kan være å gå på konsert. Med de kjekke jazzguttene som blir enda kjekkere når du ser de spille. Når de forsvinner inn i musikken og magien kjennes helt fra innerst inne i dem og ut til alle i rommet så det kiler i fingertuppene. De ser ut som kunst. Litt som den de på foto skaper. Kunst. Ja. Er det en type kunst vi har klart å lage i år, så er det den i mellom oss.

Kunsten å være menneske. Med hverandre.

Det er det viktigste jeg har lært i år. Jeg har lært å både sprenge og sette grenser, jeg har blitt mer modig, åpen og oppmerksom. Jeg har ikke øvd til prøver, men jeg har øvd meg med mennesker. Kan ikke lengre telle de fine dype samtalene jeg har hatt med folk jeg egentlig ikke kjenner så godt til langt ut på natta. Hver gang jeg våknet dødstrøtt morgenen etter har det alltid vært verdt det.

Klasserommet utspiller seg på internatet, på kjøkkenet og i skogen på tur. Eller på en scene.

Du er til, og det er viktig

Jeg har skjelvet i beina før jeg skal snakke foran publikum, har ikke forberedt det ordrett men jeg prøver å la lidenskapen snakke for seg. Møtes med klapp og skryt selv om jeg sier noe feil.  En vanlig samtale i matkøen varierer mellom small talk, å redde verden, uskyldig flørt og utvikler seg til enten en runde biljard eller timesvis med prat i samme samtale. Blir kjent med andre samtidig som jeg lærer meg selv å kjenne.

I klassen lærer vi ikke bare om verden utenfor, men også verdenen mellom hverandre og den i oss selv. Lærer å innrømme feil eller dårlige dager og får trøst. Eller å skryte om den lille store seieren din og bli sett. Å skrive timesvis i årbøker og grine når du leser den dype meldingen fra din nye besteveninne eller overraskende kommentarer fra folk du egentlig ikke kjenner så godt. Å åpne øyne, løfte de vekk fra skolebøker og forsøke å lese hverandre.

Våkne og kjenne at du er til og det er viktig.

Jeg har skjelvet i beina før jeg skal snakke foran publikum, har ikke forberedt det ordrett men jeg prøver å la lidenskapen snakke for seg. Møtes med klapp og skryt selv om jeg sier noe feil.

Les også: – Folkehøgskolen er en fremragende institusjon!

Ruster deg til å møte verden

Folkehøgskolen ansvarliggjør og ruster deg til å møte verden. Året har utstyrt meg med muligheter, mot og håp. En tro på at jeg som enkeltmenneske kan bety noe for andre. Fokus på miljø og bærekraft, samtidig viten om at det viktigste miljøet er det mellom mennesker. Å lære er ikke å bare å bli gitt informasjon.

Å lære er oppdagelse.  Å lære er å være modig.

Kanskje kaste seg med på iskald søndagsbading eller si noe omstridt i en diskusjon. Å lære er å bli utfordret på egne premiss. Å lære er å bli gitt frie tøyler og tørre å feile. Dette kalles også å bli voksen.

Et folkehøgskoleår sies å være et friår fra eksamen, å bli testet og gitt karakter. Feil. Den viktigste karakteren her i livet må jo være den du er. Den du fremstår som foran folk. Hvordan kan du utvikle det? Hvordan kan du se mest i mennesker? Bo med dem. Og hundre andre vilt fremmede. I ett år. Uten innblanding av andre. Det er litt av en test. Og eksamenen? Det er den du gir deg selv når du som pensjonist ser tilbake på livet, blant annet dette året.

Et folkehøgskoleår sies å være et friår fra eksamen, å bli testet og gitt karakter. Feil. Den viktigste karakteren her i livet må jo være den du er. Den du fremstår som foran folk.

Glem universitet, høgskole og fagbrev en liten stund. Livet er den viktigste dannelsen. Litt av den får du på folkehøgskole.

Kjære leser, vil du gjøre verden til et litt bedre sted? Send deg selv eller barna dine på folkehøgskole. Du vil aldri angre.