- Folkehøgskolen er et viktig pusterom

– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.

Skolen har 1200 elever, og med arbeid i videregående skole siden 1973 har Espenes solid erfaring i veiledning.

– Jeg pleier å si til mine elever at dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han.

– De aller fleste har godt av et folkehøgskoleår

Flere slitne elever

– Elevene har kanskje alltid vært skolelei etter videregående, men i dag gir de mye tydeligere uttrykk for det, sier Espenes, som ikke synes det er noe rart.

– Det som før skjedde på ti år, skjer nå på bare få uker når det kommer til teknisk utvikling. Skal man henge med er det jo klart at man blir sliten! Det er forstyrrelser og påvirkning fra alle kanter, mange ganger om dagen. Med alt man omgir seg med av tekniske duppeditter og sosiale medier må jo hjernen bli sliten, sier han.

– Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes.

– Jeg pleier alltid ha brainstorming med elevene i klassene for å åpne litt mer opp for blikk på alle muligheter, sier han.

Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående. Espenes er inne i alle klasser for å informere om studiemuligheter, i tillegg til at den enkelte elev har rett på en egen samtale. Veldig mange velger det.

– I plenumsøktene mine informerer jeg om folkehøgskoler, førstegangstjeneste, universiteter og høgskole, sier Espenes.

For å illustrere hva folkehøgskole er viser han en film laget på Ringerike folkehøgskole.

– Den viser trivsel veldig godt. Jeg har nettopp vist den for en av tredjeklassene, og den gikk rett hjem. Filmen indikerer noe av det fellesskapet folkehøgskoleåret gir, sier han.

Personlighetsutvikling på folkehøgskole

Etter lang innsats som rådgiver, er ikke Espenes i tvil om hvilket utbytte tidligere elever har hatt av et år på folkehøgskole.

– Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge omgivelser, sier Espenes.

– Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han.

Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt.

– Folkehøgskoleåret handler mye om møtet med andre ungdommer på din egen alder. Å skape relasjoner til nye mennesker fra andre miljøer, andre kulturer, tradisjoner eller andre land, gjør at man får et litt mer objektivt syn på mennesket. Det tror jeg er sunt, sier Espenes.

– I tillegg er det å komme et stykke hjemmefra og samtidig bo trygt et veldig stort pluss. For den enkelte er det godt å utvikle seg i et miljø hvor man føler seg trygg, det første året man bor for seg selv. Og så det er bra for foreldrene å vite at de blir tatt godt hånd om, sier han.

– Jeg ble en ny gutt etter folkehøgskolen

Dyktige formidlere

Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget.

– For mange år siden hadde vi besøk av en student far Universitetet i Tromsø som var her for å fortelle om studiemuligheter ved det som nå heter Norges arktiske universitet. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes.

– Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han.

– Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!

Studieorienteringsdager på videregående er en nyttig arena for å bli kjent med ulike muligheter.

Også tidligere elever på Polarsirkelen videregående snakker varmt om folkehøgskole.

– For et par år siden var det ei jente herfra som søkte seg til Stavern folkehøgskole. Hun var en av de sterkeste i sitt kull her, var elevrådsleder og kunne sikkert kommet inn på det meste hun ville av studier, forteller Espenes.

– Vi ringte sammen til rektor på denne folkehøgskolen, og han var veldig imøtekommende. Hun var virkelig motivert for et folkehøgskoleår, og har i ettertid snakket om året som en ordentlig innertier, sier han.

– En annen elev herfra med litt større utfordringer reiste og til den samme folkehøgskolen i Stavern og begynte med musikk. Også han ble tatt godt imot og trivdes, sier Espenes.

Selv om han ikke har noen statistikk over studievalg til avgangselevene på skolen, har han inntrykk av at stadig flere elever er inne hos han og spør om folkehøgskole.

– Hvert år har vi en studieorienteringsdag ved skolen, hvor ulike utdanningsinstitusjoner er innom og presenterer sine tilbud for våre elever. For to år siden var det en veldig dyktig gutt som kom fra Folkehøgskolene. Han snakket et språk som elevene våre skjønte, og i dramaklassen tror jeg over halvparten sa at de søkte folkehøgskole etterpå, avslutter han.

Vil du jobbe for oss?