- Blir bedre kjent med norsk kultur på folkehøgskolen

– Broren min gikk på folkehøgskole i Norge for fire år siden, og jeg bestemte meg ganske raskt etter det for at jeg også hadde lyst på et slik år, forteller Sara Gonzalez Andersen.

Hun er vokst opp i Bogotá, hovedstaden i Colombia, med en norsk mor og colombiansk far. Hjemme har de snakket spansk og engelsk. Selv om det har blitt flere ferier i Norge hos slektninger her, har de sjelden snakket norsk sammen. Bare enkelte ord eller korte setninger som «kan du sende osten» og «god jul».

– Jeg gikk inn på folkehogskole.no for å lese litt mer om de ulike tilbudene som fantes i Norge. Aller helst ville jeg finne en linje som handlet om markedsføring, forteller Sara.

– Planen min er å studere økonomi og administrasjon senere, og jeg tenkte det kunne være fint å lære noe som jeg kunne ta med meg inn i videre studier.

Varm velkomst og god oppfølging

På skolesiden til Haugetun folkehøyskole fant hun linja «Innovasjon, sosiale medier og markedsføring». Det var fortsatt over to år til det var aktuelt å søke, men hun startet å følge skolen på Instagram. På den måten fikk hun et bedre bilde av hva alle linjene holdt på med.

– Det var utrolig gøy å følge klassen litt fra innsiden, og få se hva de gjorde. Jeg bestemte meg ganske fort for at det var dit jeg ville, sier Sara.

Da hun kom til skolen i høst var hun derfor forberedt på hva som ventet av fag og oppgaver på linja. Språket derimot var hun mer usikker på.

– Heldigvis har det gått over all forventning! Skolen har vært veldig flink til å følge meg opp, og elever eller lærere oversetter for meg når det er noe jeg ikke forstår. I tillegg pleier jeg spørre litt i forkant av timer hva vi skal gå gjennom eller jobbe med. Det gjør at jeg kjenner konteksten, og lettere henger med på det som blir sagt, forklarer hun.

Morsomt med dialekter

Det er heller ingen tvil om at Sara har lært mye norsk det siste halvåret. Nå henger hun godt med på det meste som blir sagt, og kan delta i samtaler. Det dukker gjerne opp et dialektord eller to innimellom også.

– Jeg deler rom med ei fra Vestnes, så jeg har lært litt moldedialekt. Dessuten har jeg fått gode venner fra både Bergen og Trondheim, som gjerne vil at jeg skal snakke som dem, smiler hun.

Selv om det var uvant å skulle dele rom med en annen elev, ble Sara veldig fort glad i romvenninnen sin. Hun tror det var spesielt viktig i starten for å få litt ekstra hjelp med språket.

– De har vært flinke til å lese gjennom hva vi har skrevet om oss selv og egne interesser i søknaden før opptak, slik at de har matchet godt hvem som bor på rom sammen. Det har fungert veldig bra å flytte inn med en jeg ikke kjente fra før!

– I tillegg hjelper det nok at jeg er en åpen person som liker å møte nye folk. Jeg synes det har vært veldig lett å bli kjent med folk her, og mange elever synes det er gøy å være litt norsklærer for meg. Det har nok gjort at jeg har lært raskere, sier hun.

Bedre enn forventet

Faglig sett har Sara lært mye, både om markedsføring, filmredigering og koding. Klassen har vært på flere bedriftsbesøk, og hun synes det er spennende å lære om hvordan man jobber i Norge. Likevel er det fellesskapet på folkehøgskolen hun har satt aller størst pris på.

– Det er ganske unikt å få venner fra hele Norge så fort! Jeg har blitt kjent med så mange ulike personligheter, og trives utrolig godt, sier hun.

På den måten har hun også oppdaget hvordan norske vaner har preget barndommen hennes, uten at hun visste at det var dét det var.

– Vi har for eksempel alltid hatt matpakke hjemme, selv om ikke det er så vanlig i Colombia. Nå skjønner jeg bedre hvorfor! Jeg forstår nok mer av det mamma har lært oss etter dette året her, og føler jeg har blitt bedre kjent med min norske side, forteller hun.

– Fantastisk mulighet

På folkehøgskolen er hun den som smiler bredest når det snør ute, og hun fryder seg i akebakken. Det har vært spennende å oppleve årstider på en annen måte enn hjemme, og hun håper det kommer nok snø til at hun kan lære seg å gå på ski.

Til venner hjemme i Colombia er det litt vanskeligere å forklare hva slags skole hun går på. De rister litt på hodet når de hører om et år uten karakterer eller eksamen.

– Det enkleste er å kalle det for forberedelser til universitetet. Det er et år uten karakterer, men hvor vi lærer mye som kan være nyttig videre. Jeg opplever det som et verdifullt år, og prøver også å beskrive folkehøgskolen som det, sier hun.

– For folk som meg som har lyst til å lære mer om Norge tror jeg folkehøgskole er helt perfekt. Det er litt skummelt på forhånd, og man blir dyttet litt ut av komfortsonen, men det er en utrolig fin opplevelse likevel!