Betydningen av folkehøgskolen - tre jenter forteller

Ungdommens viktigste år står i fare!

Av Ida Camilla Christensen, Idrettsskolen Numedal folkehøgskole

– På folkehøgskolen lærer du å leve, skriver Ida – som er jenta i midten – for anledningen på hodet.

Hva er egentlig et folkehøyskoleår? Hva skiller det fra tidligere skolegang? Hvorfor er folkehøyskolen helt vesentlig i dagens samfunn? Regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt frem til folkehøyskolenes fortvilelse. Et kutt på nesten 45 millioner i støtte er foreslått fjernet. Dette kan føre til at mange unge mister muligheten til et folkehøyskoleår.

La meg fortelle historien om en svært pliktoppfyllende og uselvisk jente, en «flink pike» om du vil. Hun var alltid sterk og stødig, alltid tilstede og virket som hun hadde alt under kontroll. Ansvarsverv tok hun på seg på alle arenaer. Press innenfra. Press utenfra. Hun bygde en uoverkommelig timeplan. En gradvis mer og mer sliten ung jente endte opp på bånn. Etter en lang, tung og smertefull kamp for å reise seg fra søla og ta tilbake livet prøvde hun å fullføre videregående. Symptomene blomstret opp igjen og hun forsto at hun var på vei ned, noe hun nektet å akseptere. Redningen ble folkehøyskolen.

Her kunne hun fylle sitt potensial uten det nagende karakterpresset hengende over seg. Her fikk hun ta stilling til hvem hun ønsket å være, hvilke verdier hun ville bygge livet sitt på, da hun fikk oppveksten litt på avstand. Her fikk hun lov til å lære å leve med mennesker og åpne med blanke ark. Her fikk hun lære å sprenge grenser og samtidig kjenne sine egne grenser. Hun fikk lære toleranse ovenfor seg selv og menneskene rundt. Hun fikk lære å finne glede og mestring i hverdagen gjennom selvvalgt undervisning, om noe hun brenner for. Hun fikk gå de første skrittene inn i et selvstendig voksenliv, en mildere utflyttingsprosess.

Kort sagt; hun fikk lære å leve!

Denne fortellingen viser hvor stor forskjell folkehøyskolen kan utgjøre i et liv. Det at mange unge sliter er ingen hemmelighet. Psykiske lidelser i varierende alvorlighetsgrad rammer mange av våre unge. Her er folkehøyskolen uunnværlig. Gjennom allmenndannelsen de tilbyr er de med på å forme samfunnsnyttige, engasjerte borgere. De utvikler hele mennesker. Dette er hva regjeringen ønsker å kutte støtten til. Skal vi stille se på at muligheten til et slikt år tas fra vår yngre generasjonen, fremtiden? Et år der «generasjon prestasjon» som vi ofte omtales som, får puste, får le, får mestre, får leve.

Vi vil svare et rungende nei. La oss kjempe for folkehøyskolen!

«Folkehøgskole i mitt <3»

Av Synne Marie Tømmerberg, Ålesund folkehøgskole

– Personlig har jeg både fjell og hav av ting å takke folkehøgskolen for, skriver Synne Marie.

En motvekt til prestasjonspress.

Stødig veiledning og solide verdier.

Lov til å vokse på utfordringer og kjenne på følelser.

Refleksjon og kreativitet.

Sunne voksesmerter.

Perspektiv. Stå-på-vilje. Samhold.

Det er mye fokus på mental helse og prestasjonspress for tida. Unge er mer eksponert enn noen gang, og vokser opp i et samfunn som dytter og drar i alle retninger – de skal prestere på alle plan. Deres verdi blir i aller størst grad målt i tall; antall venner, likes, kommentarer, karakterer, fraværsdager. Folkehøgskolen står som en bauta i motvind som gir unge en sjanse til å takle utfordringer og press på en helt ny (nødvendig) måte. Personlig har jeg både fjell og hav av ting å takke folkehøgskolen for.

Regjeringen har i det nye forslaget til statsbudsjettet valgt å kutte støtten til folkehøgskolene med 45 millioner (!) kroner, samtidig som de begrenser studiestøtten til elevene. Det betyr at de som kanskje trenger det mest, aldri vil ha råd til å oppleve FHS.

Å investere i helse er så mye mer enn å støtte helsesektoren. Vi må satse på å gi unge mennesker de verktøyene de trenger for å takle de utfordringene vi ennå ikke vet eksisterer, men som ligger der framme. Jeg lover; verdien av det kan ikke måles i tall!

Alle skoleår burde kjennes ut som er folkehøgskoleår!

Av Emilie Hermine Olsen Fagerli, Seljord folkehøgskule

Emilie er den yngste eleven på Seljord. Det synes hun bare er fint.

Jeg er en av de elevene som følte for å ta et pauseår i skolen. Jeg er en av de yngste på Seljord folkehøgskule i dag. Jeg har ikke fullført videregående, noe jeg har tid til å gjøre etter dette folkehøgskoleåret. Jeg har alltid likt skolen, jeg liker å lære og få ny kunnskap. Men når jeg kom på videregående så ble det alt for vanskelig for meg psykisk. Da jeg fikk høre at selv om jeg er under 18, kunne ha mulighet til å søke folkehøgskole, så bestemte jeg meg for å søke på flere plasser i Norge. Jeg endte opp på en liten plass mitt i Telemark, og jeg kunne ikke ha valgt bedre.

Jeg har bare vært på folkehøgskolen i rundt 7 uker, men det har vært så godt for meg å være her.

Få jobbe med ting jeg er glad i, bli kjent med andre mennesker og få være litt borte i fra et miljø jeg har vært i siden første klasse. Jeg har hatt en høstferie på 10 dager, noe jeg skulle ønske jeg hadde på skolen før. Nå sitter jeg å bare venter på å få komme tilbake til folkehøgskolen. Igjennom folkehøgskole har du også mulighet til en linjetur, altså en reise ut i verden. Ved min linje får jeg endelig komme meg til New York, noe jeg aldri har hatt råd til før. Alle linjer drar en tur ut i verden, med et opplegg som gagner linjen du er på. Dette er en utrolig god mulighet.

Å kutte støtten til folkehøgskole er noe av det dummeste man kan gjøre i dag føler jeg. Ungdom har aldri slitt så mye som de gjør nå, de har aldri pushet seg mer enn de gjør nå. Å ha muligheten til å gå på folkehøgskole er noe alle trenger, så å kutte støtten gjør det dyrere å gå på folkehøgskole. Flere av mine eldre venner angrer på at de ikke gikk folkehøgskole, men da sier jeg at det er ikke for sent. Jeg har mange venner på folkehøgskolen og mange av de er rundt 4-7 år eldre enn meg. Å ha så mange forskjellige mennesker rundt meg er noe av den beste terapien jeg har vært borti. Jeg har et helt år med folkehøgskole framfor meg, og jeg kjenner bare at vi har ikke tid til ferie. Alle skoleår burde kjennes ut som er folkehøgskoleår!