I en serie på fem har vi snakket med seks ledere i sentrale norske bedrifter om framtidens arbeidsmarked. Tre ting var alle enige om.
I en serie har vi intervjuet ledere som alle sitter på sentral beslutningsmakt, samt erfaring og kompetanse når det gjelder ansettelser. Premisset for samtalene var ikke at de måtte ha god kjennskap til folkehøgskolene, eller framsnakke skoleslaget.
Vi spurte enkelt og greit om hva de ser etter når deres respektive bedrifter engasjerer nye medarbeidere, og hva de mener vil kjennetegne morgendagens arbeidsmarked.
Er det en ting lederne er enige om, så er det at vi vet lite om framtida og hva som blir viktige arbeidsoppgaver. Automatiseringen av mange arbeidsoppgaver er kun i startgropen, men ny teknologi kan også gi nye næringer og arbeidsplasser.
Digitaliseringen. Det er den aller viktigste og mest krevende endringen i vår tid.
Det slås fast av avdelingsdirektør Erik Tangstrøm og rådgiver Anne Cecilie Braarud Flaa ved Kommunesektorens organisasjon (KS).
-Teknologitunge yrker fosser fram, også innen bransjer der teknologi ikke tidligere var framtredende, som den raskt voksende velferdsteknologien. Den humane kapitalen man spesielt har behov for, er knyttet til å bygge organisasjon og arbeidsmiljø.
-Fordi endringene går så raskt og fordi dagens arbeidsmarked er så flytende, så er læringsvilje og endringsvilje de viktigste egenskapene man kan ha. Forandringene skjer fortløpende uten at vi kjenner fasiten. Arbeidsmarkedet kan være helt annerledes om bare 10 år, enn slik vi kjenner det i dag.
Derfor er evnen til omstilling så viktig for morgendagens arbeidstagere.
Les hele intervjuet med direktøren og rådgiveren i KS
En viktig egenskap som alle lederne trekker fram, er evnen til læring.
– Det man lærte i går er ikke nødvendigvis riktig i dag eller i morgen, derfor er det viktig å ha gode teknikker for å lære. Det samme gjelder evnen til å kunne bruke erfaringer man har gjort i en situasjon i en annen, forteller Trine Hauge Larsen hos Finn.no. – Hos oss er vi opptatt av hva man gjør og hva man leverer. Vi har mye frihet og fleksibilitet. Man må kunne strukturere dagene selv og jeg tror at arbeidslivet ellers går den veien.
Les hele intervjuet med Trine Hauge Larsen
– Man må erkjenne at endring er en del av vårt nye arbeidsliv, sier Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.
– Dette kan være skummelt for den eldre garde, mens de unge er vokst opp med denne hurtigheten. Rektoren tror at man uansett må være forberedt på å lære hele livet. Derfor mener hun at det beste rådet hun kan gi dagens unge er å finne et yrke og en bransje som man virkelig liker. Noe man synes er gøy og som man vil synes er gøy hele livet.
Vi må lære hele livet, og aldri stoppe med å være nysgjerrige!
Les hele intervjuet med Nina Skarpenes
– Når vi ansetter nye kandidater til stillinger hos oss er det ikke bare karakterer som teller. Man trenger også «social skills». Det vil si samarbeidsevne, empati og tålmodighet, sier Øystein Bakken i Telenor.
Les hele intervjuet med Øystein Bakken i Telenor
-Hos oss jobber man mye i samarbeid med andre. Ansatte hos oss må kunne tilpasse seg det og kunne jobbe godt med andre. Derfor er sosial kompetanse viktig og noe vi ser etter hos aktuelle kandidater, forteller Trine Hauge Larsen hos Finn.no
Ingen av lederne mener at det er negativt å ha et år på folkehøgskole. Heller ikke på CV’n.
– Jeg tror man modnes mye som menneske i løpet av et folkehøgskoleår, og det er absolutt ingen ulempe før videre studier og jobb. Snarere tvert imot, sier Bakken fra Telenor. – Man må gjennomføre studier, men det er helt greit å ha gjort noe annet først. Det er også naturlig å bytte studier dersom man opplever å ha valgt feil. Ingen av delene gjør deg mindre egnet til en jobb i framtida.
– Jeg tror det er lurt å ha flere erfaringer enn bare fagkunnskap, uavhengig av hvilken bransje man skal inn i. Det viser at du brenner for noe, sier Yvonne Fosser, HR-direktør for Innovasjon Norge.
Les hele intervjuet med Yvonne Fosser
Hun tror et år på folkehøgskole kan være et fortrinn for flere. Å møte andre fra hele landet, med annen bakgrunn og interesser enn deg selv, gir både forståelse for ulikhet og verdifulle nettverk. – Den opplevelsen er en helt egen egenskap, og vil være et fortrinn inn på en arbeidsplass. Det å samarbeide med folk som er forskjellig fra deg selv, blir bare viktigere og viktigere fremover, avslutter Fosser.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.