Rektor ved PHS: - Vi må aldri slutte å være nysgjerrige!

-Det er viktig at du er reflektert og har et bevisst forhold til deg selv, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes. Foto: Politihøgskolen/Sveinung Uddu Ystad

To nivåer

Det er to nivåer man må skille på når vi snakker om framtidens arbeidsmarked med rektor for landets politiutdanning.

Det ene er PHS som arbeidsplass der 430 ansatte er fordelt på fire studiesteder: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Det andre er rekruttering av studenter til skolen. Likevel finnes det likhetstrekk i egenskaper man søker etter.

-Først og fremst må man kunne samarbeide godt med alle typer av mennesker. Vi leter etter både ansatte og studenter som liker andre folk. Å være sosialt åpen er svært viktig for politietaten. Å vise respekt og nysgjerrighet overfor annerledeshet, og å være aktivt inkluderende er helt sentralt, sier Skarpenes.

Man må være innstilt på fellesskap og samarbeid.

LES OGSÅ: Lederportrett: Politi-pedagogen

Krevende å komme inn på PHS

Å komme inn på politihøgskolen er krevende. Svært få har gode nok karakterer til å søke direkte fra videregående.

Inngangen til å bli politi kan derfor godt være et år på folkehøgskole, men Skarpenes vil ikke rangere en vei framfor en annen. Rektoren peker likevel på flere elementer ved et folkehøgskoleår som hun mener er positive for en framtid i politiet.

Et år på folkehøgskole er et modningsår, og en inngang til voksenlivet.

-Internatlivet er nytt og litt skummelt for mange. Folkehøgskolene er jo en lukket verden, men samtidig sosialt krevende. Derfor tenker jeg at ferske elever må gjennom noen uker der de utfordres på sin egen åpenhet. Et førsteinntrykk kan forandre seg, og det er mye lærdom i dette. Hun synes også at folkehøgskolene virker gode på å gi sine elever en trygg inngang til voksenlivet. At de unge må håndtere praktiske oppgaver som å vaske sine egen klær (kanskje for for første gang) er udelt positivt for senere livsløp.

Les også: – Det krever mot å starte på en folkehøgskole

Ferdige glade politistudenter på geledd. Foto fra Stavern – avslutning 2018. Foto: Politihøgskolen/Tom Christer Holme

Demokratisk problem

Skarpenes mener det er et demokratisk problem at vi er så mye i våre egne ekkokamre. Ungdom fra Oslo vest omgås nesten bare andre ungdom fra Oslo vest. Sosiale medier gir oss bare mer av de tingene og de meningene vi allerede liker. Dette er hverken sunt eller bærekraftig.

Rektoren ser et stort potensial for utvidelse av egen horisont hos folkehøgskolene. Elever fra hele landet møtes på skoler som ofte er langt hjemmefra. De må bo tett på nye mennesker med andre erfaringer enn dem selv. Dette tror hun kan gi en god langtidseffekt hos elevene.

Nina Skarpenes er i det hele tatt opptatt av utviklingspotensialet i mennesket. Hun er ikke selv politiutdannet, men kommer fra pedagogikken. Den sitter i ryggmargen.

Vi må lære hele livet, og aldri stoppe med å være nysgjerrige.

Skarpenes ser også en annen utfordring når temaet er framtidens arbeidsmarked: – Det er stadig flere som tar høyere utdanning. Og jentene er nå i front når det gjelder overkvalifisering. De dominerer tunge fagsektorer som medisin, psykologi og juss. Det som før var mannsdominerte yrker overtas av kvinner. På sikt blir dette et demokratisk problem.

Les også: – Mer enn karakterene som teller

-Stopp aldri å være nysgjerrig, oppfordrer rektor ved politihøgskolen. Her får Folkehøgskolen Nord-Norge nye perspektiver i Sør-Afrika. Foto: Arne Rydning

PHS om FHS

Rektor Skarpenes har selv tre barn på terskelen til det virkelige voksenlivet, og fra et foreldreperspektiv tenker hun på folkehøgskolen som et trygt sted.

-Du vil jo gjerne sende ungen din til et sted der det er trygt. Folkehøgskolene reiser med klare mål og under trygge forhold. De har bestemte oppgaver når de reiser, og det synes jeg er fint, sier Nina.

Folkehøgskolene reiser med klare mål og under trygge forhold. Her er Grenland folkehøgskole på vei til Moldova.

Rektoren synes ikke begrepet «friår» er så galt. Tvert imot. Som mange andre, er hun lett bekymret over at dagens ungdom er så prestasjonsfokuserte.

-Det er jo nesten ingen som har en hobby lenger, sukker hun. Det går i skole, trening, mat-regimer og sosiale medier der alt måles og veies. Nina Skarpenes tror på det å ha livsfremmende interesser gjennom hele livet. Å ha noe som er sitt eget utenfor jobben. Her tror hun at folkehøgskolen har en god funksjon, med sin vektlegging av lystbetont og motiverende læring.

-I dagens samfunn er det å kunne utvikle og bruke ulike sider av seg selv verdifullt. Det er berikende for mennesket, og vil gi utslag også i arbeidslivet.

Lyst til å bli politi? Les om opptakskrav og egnethetsvurdering her

Framtidens arbeidsmarked

Som andre ledere og HR-spesialister tror Nina Skarpenes at framtidens arbeidsmarked vil være preget av stadig hurtigere endringer. Enda raskere forandringer enn de vi allerede opplever. Derfor er det vanskelig å gi noen fasit.

– Man må erkjenne at endring er en del av vårt nye arbeidsliv.

Dette kan være skummelt for den eldre garde, mens de unge er vokst opp med denne hurtigheten. Nina Skarpenes tror at man uansett må være forberedt på å lære hele livet. Derfor mener hun at det beste rådet hun kan gi de unge er å finne et yrke og en bransje som man virkelig liker. Noe man synes er gøy og som man vil synes er gøy hele livet. For, som hun sier, jo mer man lærer om noe – jo morsommere blir det!

LES OGSÅ: Populært folkehøgskoletilbud før politihøgskolen

Stavern folkehøgskole har linjen «Blålys» der dette bildet er hentet fra.

-Utdanningsvalg er et viktig valg. Men for de fleste av oss så blir heldigvis de valgene vi tar gode valg, avslutter Nina Skarpenes.

Visste du at Redning og Beredskap var de mest populære linjene i 2017?