- Nå er jeg mer motivert for å fortsette

– Jeg er veldig glad for at de hadde en slik ordning her på skolen, sier Sigurd Benjaminsen (19) fra Nannestad. Han er en av nesten 20 elever som har deltatt i mentorordningen på Ringerike folkehøgskole dette året.

– Jeg har fått en bedre oversikt over hvilke muligheter jeg har, og ser tydeligere hvilken vei jeg vil gå, legger han til.

Høsten 2016 startet mentorprosjektet i folkehøgskolen som et pilotprosjekt på Ringerike folkehøgskole, Risøy folkehøyskole og Skiringssal Folkehøyskole. Elever ved skolene uten fullført videregående, fikk muligheten til å delta i ordningen. Her fikk de tildelt sin personlige mentor. Gjennom jevnlige samtaler har ønsket vært å finne målet og drømmen til den enkelte elev, og sammen kartlegge mulighetene for å nå dette. Totalt har 39 elever ved de tre skolene deltatt i ordningen.

Det har blitt mange gode samtaler mellom Sigurd og mentor Kristin dette året.

– Ved starten av skoleåret hadde vi en kartleggingssamtale med alle elever på skolen, forteller administrasjonsleder Kristin Smith, som er en av fem mentorer på Ringerike folkehøgskole.

– I samtalen kom vi inn på om det var noe vi trengte å vite om eleven, slik som dietter, boforhold, helse, fravær, rus og skolebakgrunn. På den måten kan vi legge best mulig til rette for den enkelte, fortsetter hun.

Elevene som oppga at de ikke hadde fullført videregående fikk senere tilbud om å bli en del av mentorordningen.

– I samtalene fikk vi oversikt over mye som det er fint å ha et bilde av i starten av et folkehøgskoleår, på mange nivåer. Med tanke på frafall i videregående var vi veldig åpne i spørsmålsformuleringen. Mange elever opplever at de har fullført videregående når de har gått der i tre år. Uavhengig av om de mangler noen eksamener eller karakterer for å få studiekompetanse, sier Kristin.

På folkehøgskole med mentorordning

Mer motivert for å fortsette

– Vi fordelte mentorelevene mellom oss, og jeg hadde en åpningssamtale med hver av de fire jeg skulle være mentor for, sier Kristin.

– Det er viktig med god kjemi, slik at elevene opplever et best mulig utbytte av samtalene. Vi var derfor tydelige på at de kunne bytte til en av de andre dersom de skulle ønske det, legger hun til.

Alle de 15 mentorene ved de tre folkehøgskolene har vært gjennom et mentorkurs i forkant.

– Det har variert mye hvor mange samtaler jeg har hatt med den enkelte gjennom året. Noen vet tydeligere hva de vil enn andre, og noen ønsker mer oppfølging, sier Kristin.

– Målet vårt som mentor er å se eleven, ikke bare tenke på prosjektet. Vi ønsker å hjelpe den enkelte med det de trenger, og har fått god respons på at vi har tilpasset samtalene til det de er opptatt av, sier hun.

Sigurd gikk service og samferdsel på videregående, og valgte sikkerhet som sin spesialisering. Deretter ble det påbygg i stedet for lærlingtid. Han mangler to eksamener for å få studiekompetanse.

– Da jeg kom hit var jeg veldig opptatt av at jeg måtte få meg studiekompetanse for å komme meg videre. Gjennom samtaler med mentor Kristin har jeg funnet ut at fagbrev også kan være en vei inn til på den utdanningen jeg ønsker, forteller Sigurd.

Mentorsamtalene har gjort Sigurd mer motivert for videre studier. Nå har han en tydelig plan for veien videre.

 

– Dette var helt nytt for meg, og gjør meg mye mer motivert for å fortsette. Nå forstår jeg at det er mulig å nå målet mitt, smiler han.

– Vi har bevisstgjort elevene på at det er mange måter å fullføre videregående på, sier Kristin.

– Jeg opplever at elevene synes det er motiverende at vi sammen kartlegger muligheter og ønsker, og finner mål for veien videre, sier hun.

For Sigurd er drømmen å bli brannmann eller fengselsbetjent. I stedet for å gå tilbake til skolebenken har han nå søkt lærlingplass som vekter. I tillegg er han igang med sesjon del 2 i Forsvaret. På den måten har han flere ben å stå på dersom han ikke skulle få lærlingplass. I Forsvaret legger de også til rette for å ta opp fag.

– Det var mye lettere å komme i gang med søkingen når jeg har hatt disse en-til-en samtalene. Det har vært fint å snakke om konkrete ting, og yrkene jeg kan tenke meg virker veldig spennende, sier Sigurd.

På folkehøgskolen har han gått linja Multisport.

– Jeg liker å være i aktivitet, derfor falt valget på den linja, forteller Sigurd.

– Begge yrkene jeg tenker på er jo også litt fysiske, så på en måte kan man si at det ligner litt.

– De aller fleste har godt av et folkehøgskoleår

Lite veiledning på videregående

– Jeg opplever at det er mange ungdommer som ikke ser hvilke muligheter de selv har. Gjennom mentorsamtalene våre har vi kunnet hjelpe til med å finne flere veier frem til elevens mål, sier Kristin.

– Som mentor har det vært både gøy og motiverende å se hvor positivt elevene har tatt imot den veiledningen de har fått, legger hun til.

– Mentorelevene sier de har satt pris på å bli sett, og jeg tror den positive effekten vi har opplevd sier noe om det behovet ungdommene har, sier Kristin.

For Sigurd sto det mellom folkehøgskole eller Forsvaret etter videregående. At valget falt på Ringerike folkehøgskole var litt tilfeldig, men i dag er han veldig glad for at det endte sånn.

– Her har jeg fått være aktiv hele dagen. Og så har jeg blitt mye mer sosial enn jeg pleier å være, sier han.

Gjennom praksisplass på videregående jobbet Sigurd på Sessvoldmoen militærleir.

– Der ble jeg satt på et kontor, og lærte at det absolutt ikke passer meg, sier han.

– Det ble altfor kjedelig. Jeg trenger å være mer i aktivitet, legger han til.

Gjennom mentorordningen har han fått et klarere bilde av egne fremtidsmuligheter, og er motivert for å komme i gang. Han synes det er synd at det er altfor lite personlig veiledning på videregående, men er takknemlig for den hjelpen han har fått nå.

– Det ble snakket veldig lite om tida etter videregående med lærere eller rådgiver. Vi fikk noe informasjon om lærlingplasser, men på påbygg var det eneste fokuset på å fullføre skolen, sier Sigurd.

– Det er synd at det ikke er mer rom for samtaler og veiledning en-til en, legger han til.

– Jeg skulle ønske jeg hadde fått mer rådgivning og informasjon om yrkesmuligheter, slik jeg har fått her, sier han.

Sigurd er ikke alene om å merke effekt av mentorordningen. Flere av elevene som har deltatt i ordningen har tatt opp fag underveis i folkehøgskoleåret, og fullfører videregående denne våren. Over halvparten har søkt seg tilbake til videregående, og flere har søkt lærlingplass. En elev har med hjelp av mentoren sin opprettet et eget foretak, og alle de 39 har en tydelig plan for neste år.

 

Mentor Kristin Smith er imponert over utviklingen mentorelevene har hatt gjennom folkehøgskoleåret. Hun tror jevnlige samtaler har gjort elevene mer fokusert på veien videre etter folkehøgskole.

– Jeg tror mentorelevene er mer motivert for framtiden nå, sier Kristin.

– De har sett at det er flere muligheter for å nå det målet de har satt seg. Elevene har vist oss mentorer stor tillitt, og det har vært flott å se den progresjonen de har hatt i løpet av året. De har blitt tryggere på seg selv, og sett at vi gjennom flere små delmål finner veien til det store målet, avslutter hun.