Medisinstudent: - Folkehøgskolen lærte meg å senke skuldrene

– Jeg bestemte meg tidlig for å gjøre noe annet etter videregående. Jeg ville reise litt bort, se noe annet, et sted jeg ikke kjente noen, forteller Julia Wold fra Os.

Hun kjente noen litt eldre som hadde gått på folkehøgskole, og hadde sett mange kule bilder på Instagram. Det fristet å gjøre noe lignende.

– Siden jeg visste det ventet et langt studie, ble motivasjonen gjennom videregående at jeg skulle gjøre noe morsomt først. Jeg startet tidlig å lete gjennom linjene på folkehogskole.no, og sendte allerede tidlig i 3.klasse inn min søknad for neste år, sier hun.

Faget som fristet aller mest var musikal, og Julia valgte seg Ålesund folkehøgskole. Bildene fra skolen så hjemmekoselige ut, og det var langt nok unna familie og venner på Os.

– Vi var en hel jentegjeng på videregående som valgte folkehøgskole alle sammen. Likevel var vi bevisste på å velge hver vår skole. Poenget var å prøve noe nytt, alene.

Julia bestemte seg tidlig for å gå på folkehøgskole. Det har hun aldri angret på.

Les mer om Ålesund folkehøgskole

Fort kjent

Fremme i Ålesund viste det seg at musikal ikke var en egen linje, men et større skoleprosjekt på folkehøgskolen. Julia byttet derfor raskt klasse fra musikk til Afrika mangfold. Slik fikk hun kombinere flere interesser.

– I starten var det selvfølgelig litt skummelt å komme til et nytt sted. Det var masse nye folk, og alle var litt usikre, sier Julia.

– Heldigvis gikk det fort over! Alle var i samme situasjon, og det var enkelt å bli kjent.

Selv syntes hun det var en stor fordel å bo på dobbeltrom. Helt fra starten av hadde hun en å gå sammen med til matsalen eller morgensamling.

– Romkameraten min og jeg var veldig ulike og hadde helt forskjellige interesser. Likevel var vi en god match, og hadde det veldig gøy sammen. Sannsynligvis hadde vi aldri blitt venner hvis vi ikke møttes her. Det er jeg veldig glad vi gjorde, sier hun.

– Egentlig handler det bare om å gi folk en sjanse til å vise hvem de er.

Les også: – Nå har jeg venner i hele landet

Senke skuldrene

Hverdagen på folkehøgskolen var en helt annen enn den Julia kjente fra videregående. Uten lekser eller karakterer var det enklere å slappe av.

– Den største bekymringen på skolen var å velge hva man skulle ha på brødskiva til kvelds, ler hun.

– Her fikk vi muligheten til å gjøre mye nytt, men helt uten press eller forventninger. Det fikk oss til å senke skuldrene.

Likevel var det et aktivt år. Både i undervisningen og på kveldstid var det alltid noe som skjedde. I klassen gikk mye tid med til reiseforberedelse. De lærte om kultur og historie fra både Kenya og Tanzania, besøkte voksenopplæringen i Ålesund og lærte noe swahili.

– Sett utenfra kan folkehøgskolen kanskje virke som et slapt år. Det ser ut som om man bare strikker og står på ski. Etter å ha vært der selv vet man at det er så mye mer. Her blir man del av et unikt fellesskap, sier Julia.

– Vi lever så oppå hverandre gjennom et år at man ikke kan unngå å være seg selv. Vi spiser sammen og sover sammen, og ser hverandre 24/7. Det skaper et helt eget miljø! På andre skoler eller studier er det mulig å gå rundt med en maske, og holde mye for seg selv. Det går ikke her. Derfor blir også vennskapene så mye sterkere.

Les også: – Jeg trengte en pause etter videregående

Støtte hjemmefra

Julias foreldre hadde aldri gått folkehøgskole selv, men var hele tiden støttende til valget hennes. De hadde sett hvor hardt hun jobbet på videregående, og var sikker på at hun hadde godt av å gjøre noe helt annet etterpå.

– De skjønte nok fort hvor bra jeg hadde det på folkehøgskolen, og hvor godt det var for meg med et slikt år. De er veldig glade for valget jeg tok, sier Julia.

Selv trivdes hun så godt på folkehøgskolen at hun ville bli ett år til. Som stipendiat var hun ekstra knyttet til den tilrettelagte linjen på skolen.

– At jeg fikk lov å være med linjen Reise Bo og fritid ble det beste med hele folkehøgskoleopplevelsen. Jeg lærte så utrolig mye, sier Julia.

– Det er nok den aller viktigste erfaringen jeg har fått så langt i livet.

Før hun reiste til Ålesund visste hun ikke at de hadde en egen tilrettelagt linje. I ettertid mener hun den var en av de viktigste faktorene til det gode miljøet på folkehøgskolen.

– Alle har godt av å møte noen som er forskjellig fra seg selv. På ungdomsskolen og videregående blir elever med ekstra behov tatt ut av klassene og har egne opplegg. Vi ser dem ikke, og får ikke noe forhold til dem. Det er utrolig synd, sier Julia.

– På folkehøgskolen er denne klassen en helt naturlig del av miljøet på skolen, akkurat som de bør være det i resten av samfunnet. For min egen del tenker jeg at erfaringen fra folkehøgskolen er gull å ha med seg inn i senere jobb.

Les også: – Folkehøgskolen har betydd mye. For første gang ble Mari inkludert i et ungdomsmiljø

Fordel inn i studiet

I dag studerer Julia medisin i Tromsø. Folkehøgskolen ga henne lyst til å oppdage enda en ny by på egenhånd. Hadde det gått fint én gang, var hun sikker på å finne seg til rette her også.

– Jeg bruker noe av det viktigste jeg har lært fra folkehøgskolen: være åpen, ikke forhåndsdømme og gi folk en sjanse. Da er det enklere å bli kjent med nye mennesker, sier hun.

Oppholdet på folkehøgskolen var heller ikke noe hinder i søkeprosessen. Fremdeles kunne hun bruke karakterene fra førstegangsvitnemålet hos Samordna opptak.

– Det er folk i alle aldre på studiet, og ingen ulempe at jeg hadde gjort noe annet først. Jeg trengte virkelig den pausen, sier Julia.

– Hadde jeg begynt her rett etter videregående ville jeg nok vært mye mer stresset. Stresset for å finne min plass, for å bli kjent. Nå har jeg mye mer ro i kroppen og vet det vil gå bra.

I kullet på 100 studenter er Julia slett ikke alene om å ha gått på folkehøgskole. Hun tror det har gitt dem en fordel.

– Jeg tror det bare er sunt med en pause! Etter folkehøgskolen hadde jeg mer motivasjon til å gå tilbake til lesing og pugging. Fagene kommer fort tilbake til deg, det er ingenting å bekymre seg for.