Med yrkesfaglig bakgrunn på folkehøgskole

Stemningen er litt seig denne søndagen på Lofoten folkehøgskole.

Kan det være været som henger blygrått og regntungt over fjellene? Kan det være fordi det kun er 3 dager til skoleåret er over? Eller kan det kanskje være fordi alle skolens elever hadde sin egen avslutningsfest i går…

Fra venstre: John K. Grønsberg (22) fra Aurland, Cato Bye Spånberg (22) fra Tufsingdalen, Ludvik Høyseth Bjerkeli (21) fra Isfjorden og Kevin Larsen (22) fra Gryllefjord.

Uansett må det flere kopper kaffe og litt smågodt til før John, Cato, Ludvik og Kevin får snakketøyet ordentlig i gang.

De fire har en skolegang som er uvanlig for folkehøgskoleelever: De har alle videregående yrkesfaglig bakgrunn. Av 107 elever fant vi kun disse fire gutta med det. Noen mente at det kan være et par elever til. Uansett er det en liten prosent.

-Jeg har ikke tenkt på at det er så få av oss her, sier Cato. Men han medgir at han synes mange av sine medelever er lite praktiske.  Selv har Cato blitt skolens framtredende «handyman». Han har fagbrev i elektriker gruppe L, og har fått jobb på Røros etter sommerferien.

Kjente til folkehøgskolen

Alle de fire gutta har familie, søsken, en rådgiver eller venner som har anbefalt skoleslaget. Uten det er det ikke sikkert de hadde vært her.

-Jeg tror det er mangel på informasjon og kjennskap til folkehøgskolen hos mange yrkesskoler og elever, sier Kevin.

Han har gått bygg og anlegg med påbygg, men er usikker på om han skal jobbe som bygningsarbeider i framtiden. Kevin kommer fra Gryllefjord, en liten plass på vakre Senja. Å forlate Nord-Norge er helt uaktuelt. Men kanskje flytte til en litt større plass enn et sted der det er flere enn 7 stykker på samme alder.

Også de andre kommer fra mindre steder i landet. Cato topper med å komme fra Tufsingdalen i Os kommune der det bor rundt 170 mennesker. Han har en søster som gikk på Loffa (kallenavnet til Lofoten folkehøgskole) for 9 år siden. Broren gikk på Pasvik folkehøgskole to år tilbake.

– Pappa ville helst at jeg skulle jobbe, forteller Cato. Yngstemann i søskenflokken sendte likevel en søknad til linjen klatring og topptur. Det var kun denne linjen og denne skolen han ville gå på.

-Jeg sendte en søknad dagen etter at jeg fikk fagbrevet mitt, smiler han.

Å få leve blant Lofotens magiske natur dro gutta til skolen. Foto: Thomas Sirevåg @thomassirevag på Instagram

Hekta på fjell

For Cato var utsiktene til å klatre i Lofotens magiske fjell driveren. Også John og Kevin har gått denne linja, mens Ludvik valgte friluftsliv Lofoten. Ingen har angret på valgene.

– Jeg har blitt helt hekta på klatring, gliser John. Han forteller at familien kjørte rundt i Lofoten når han var 12 år. Når han spottet Svolværgeita tenkte unggutten; der skal jeg en gang klatre!

Ludvik forteller om et helt spesielt samhold i sin klasse. – Jeg har blitt mye mer pratsom og sosial i løpet av dette året, sier han. Før var jeg ganske lukket. Nå åpner jeg meg lettere for nye folk. Ludvik hadde venner som har gått folkehøgskole. Moren hans var positiv og mente det var til Lofoten han måtte dra. – Alle i min familie hadde vært her før. Men nå er det jeg som har vært her lengst, smiler han.

Ludvik har yrkesfaglig opplæring som elektriker, men mangler fagprøven. Fra høsten av skal han til Ålesund på praksisplass i bedrift.

Hekta på klatring. Foto: Foto: Thomas Sirevåg @thomassirevag på Instagram

Femti prosent velger yrkesfag

I dag er det så mye som halvparten av landets skoleelever som velger yrkesfag etter grunnskolen. Hvorfor velger så få å gå på folkehøgskole?

-Det handler nok en del om penger, mener John. Man har blitt vant til å ha en lønnsinntekt. Hvis valget er å kjøpe sin første leilighet eller gå på folkehøgskole, så sier det seg kanskje selv? Å gå på folkehøgskole gir ikke akkurat de samme voksenpoengene, flirer John.

Han er den med lengst arbeidserfaring. Utdannet tømrer med fagbrev og ansatt hos Byggmester Bjørn Vike i Aurland. De har spesialisert seg på bygg knyttet til friluftsliv, turisme og kultur. – Jeg får betalt for å gå i fjellet og bygge en turisthytte, smiler John.

Selv hadde han en fleksibel arbeidsgiver som mente at et friår var helt ok! John savnet å være i en klasse, og med en søster som hadde gått på Valdres folkehøgskole, så visste han at året ville bli bra. Han har med jevne mellomrom ansvar for folk på arbeidsplassen sin, og var gira på et friår uten dette ansvaret.

Alle gutta har til felles at de er hekta på friluftsliv, fjell og toppturer. De er sikre på at dette kommer de til å drive med så lenge helsa holder. Fordi yrkesfag ofte er fysisk krevende, kommer det godt med å trene kroppen ute i naturen.

Alle gutta har til felles at de er hekta på friluftsliv, fjell og toppturer. Foto: Lofoten folkehøgskole

Yrkesfagkulturen

De fire gutta benekter ikke at det er en viss grad av machokultur i bransjene de tilhører. Gitt dette som et faktum, så tror de skoleslaget har mye å tjene på å bryte ned fordommer knyttet til folkehøgskolen. – Det derre «strikkepresset» kan nok virke avskrekkende, tror de. Og hører man at folkehøgskolen alltid starter med «Ord for dagen» kan man få leie assosiasjoner til morgenbønn på en kristen skole. Det flires litt rundt bordet, før de raskt tilføyer at morgensamlingene på folkehøgskole er veldig bra greier.

-Det er jo så mange tøffe linjer på folkehøgskolen! Dette må bedre fram, mener de. Den strikkingen kan man jo bare velge vekk hvis man vil. Poenget er at kjennskapen til folkehøgskolen må vekke gjenklang og interesse også hos gutter (og jenter) som har en annen bakgrunn og kultur enn middelklassen i byene.

Samtidig har John et stikk til de som tror at alle yrkesfagelever har dårlige karakterer fra ungdomsskolen. Selv fikk han pene tall på sitt karakterkort fra grunnskolen. -Det er kanskje i ferd med å bli bedre, men å velge yrkesfag har ingenting med gode eller dårlige karakterer å gjøre, slår han fast. Dessuten er du ikke låst. Folk har for mange fordommer.

Folkehøgskolen er utviklende chill

Firerbanden har det til felles at de kommer fra små plasser – fra bygda. De snakker ulike dialekter, men har det til felles at ordene ikke kommer unødvendig. Og de er ikke så store og vidløftige. Dette er også en del av kulturen de kommer fra.

Alle kan fortelle at folkehøgskoleåret har forandret dem, og at de har blitt mer åpne, mer avslappet og rause.

-Jeg overrasket meg selv stort når jeg etter Internatcupen sprang opp på scenen og sang! ler Cato. Å gjøre flaue ting er ikke så flaut på folkehøgskole.

-Før tok jeg meg selv ganske alvorlig, forteller John. Året her har brutt ned dette, og nå er jeg mye mindre selvhøytidelig. Det har ført til at jeg har det bedre med meg selv. Slike ting er jo viktige.

-Guarden er mer nede, sier Kevin. Det er befriandes!

– På folkehøgskole legger de vekt på at folk blir trygge, slik at de kan være åpne. For eksempel om ting de sliter med. Åpenhet er bra!, avslutter Ludvik.

Ludvik, John, Cato og Kevin synes at folkehøgskoleåret har forandret dem. – Vi har blitt mer åpne, mer avslappet og mer rause.

Grønnere – Tøffere – Varmere

Som de fleste andre folkehøgskoleelever trekker de fram kombinasjonen av linja de velger og folka de treffer som det beste ved skoleslaget. De føler at de har vokst på dette året. Alle trekker også fram stippene (stipendiatene/andreårs-elevene) som utrolig viktige for skolen. – Loffa kunne godt hatt noen flere, for de gjør et utrolig arbeid for elevene og miljøet!

En annen ting de er felles om er et høyere engasjement for miljøet og naturen. Lofoten folkehøgskole har Grønnere – Tøffere – Varmere som sitt slagord. Gutta synes det stemmer med virkeligheten.

-Vi startet jo skoleåret med strandrydding. Det var virkeligheten midt i trynet, forteller Ludvik. Ingen av dem hadde trodd det skulle være så ille mye søppel på de vakre øyene i Nordland.

-Vi har også satt oss egne, grønne mål, forteller Cato. Og de er vanskeligere å holde enn man tror. Bevisstheten vår rundt miljøspørsmål har blitt høyna ganske så mye fordi vi nå har fått kunnskap om hva som skjer med klimaet.

-Bevisstheten vår rundt miljøspørsmål har blitt høyna ganske så mye fordi vi nå har fått kunnskap om hva som skjer med klimaet. Foto: Lofoten folkehøgskole, fra strandrydding på Selsøya.

Det beste året

Avslutningsvis tror hverken John, Cato, Ludvik eller Kevin at folkehøgskolene kommer til å bli nedrent av elever med yrkesfaglig bakgrunn. Heller ikke i framtiden. Men de tror det er et potensial for å nå flere.

-Folkehøgskolen er jo litt PK (politisk korrekt), mener John. Han synes at skoleslaget må passe seg for å ikke bli mer av det. – Man må kunne tulle uten å bli beskyldt for å krenke, synes han, og mener at dagens ungdomsgenerasjon er PK nok som de allerede er.

-Kommer du inn i en yrkesfaglig jobb, så forventes det at du står på, at du ikke er lat, forteller Kevin. Da er det ikke så lett å fortelle arbeidsgiver at du ønsker et friår uten press.

Likefullt synes de det er synd. For når spørsmålet om Det beste året i ditt liv kommer opp, så blir de alle litt stille, men så nikkes det rundt bordet.

-Folkehøgskolen har ordene sine i behold. Dette har vært det beste året i vårt liv – så langt.