- Vi har lært veldig mye norsk dette året!

– Før jeg kom hit kunne jeg bare noen enkle ord og setninger på norsk, sier Henok.
– Sånn som «jeg heter Henok», og «hvor bor du», forklarer han.

Da Henok kom til Norge ble han først plassert på et mottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Omgitt av mange andre eritreere var det vanskelig å lære norsk. Seg imellom snakket de aller mest tigrinja.

– Her på folkehøgskolen må vi lære norsk for å kunne snakke med de andre elevene. Det har fungert veldig bra, smiler han.

Etter et år på mottak fikk Henok, sammen med tre andre mindreårige flyktninger, oppholdstillatelse og bosetting i Ål kommune i Hallingdal. Kommunens samarbeid med Hallingdal folkehøgskule på Gol gjør at han startet her i høst.

– Vi har lært veldig mye norsk, men også norsk historie og samfunnsfag. Dessuten har vi vært med på veldig mange aktiviteter sammen med de andre elevene, sier Henok, som har blitt glad i ulike vinteraktiviteter. Det aller morsomste i år har vært å lære å kjøre slalåm.

– Det var litt vanskelig i starten, for det var jo helt nytt. Men nå er det kjempegøy, smiler han.

Noe av det aller beste med folkehøgskoleåret har vært å lære norsk, og å lære å stå på slalåm, synes Henok.

Folkehøgskolens plassering bare noen få minutters gåavstand fra skibakken er helt perfekt. Og skiheisene på Geilo ga de fire guttene hvert sitt sett med slalåmutstyr. Det har gjort det enkelt for guttene å gli inn i fritidsaktivitetene til de andre elevene på skolen.

– Guttene har vist en enorm stå på-vilje, sier lærer Kine Wold Lunde.
– Etter at de bare falt og falt de første gangene de hadde ski på beina, har de nå blitt ordentlig gode!

 Les mer om Hallingdal folkehøgskule

Norske venner og vaner

I samarbeid med Ål kommune startet Hallingdal folkehøgskule en egen norsklinje for de fire guttene. På starten av året brukte de litt tid på å «lande», og forstå hvorfor de hadde havnet på en folkehøgskole. De var innstilt på «vanlige skolefag» og egne leiligheter. I dag er de veldig takknemlige for muligheten de fikk, og ser absolutt verdien av å bo på internat sammen med norske elever.

– Jeg har følt meg litt som mamma dette året, sier lærer Kine. Det er ikke bare språk som skal læres når man skal integreres i en ny kultur.

– Alle sammen var de vant til «african time», og til å ta ting litt som det kommer. Overgangen til timeplan og faste tider er derfor litt brå, fortsetter hun.

– Fordelen for både oss og guttene er at de er veldig spreke. Sånn sett passet de godt inn på en skole med mye fokus på idrett. Allerede første skoleuke var hele elevflokken på fjelltur. Der viste gutta seg å passe inn minst like bra som de norske ungdommene, sier Kine.

– De kunne veldig lite norsk da de kom hit, men allerede til høstferien så vi en kjempeutvikling. Det ble raskt mulig å ha samtaler med dem, legger hun til.

Henok har fått mange norske venner på folkehøgskolen. Han gleder seg til å besøke flere av dem i sommer.

Selv om guttene går i en egen norskklasse, har de valgfag og fellesfag på lik linje med alle de andre elevene på folkehøgskolen.

– For guttenes del tror jeg de har et kjempeutbytte av å være her, sier Kine.

– Her lærer de så mye som ikke kommer av seg selv dersom man sitter alene på en hybel. Nå har de fått på plass alt det sosiale, og ser hvordan andre norske ungdommer oppfører seg. De har fått norske venner og trives godt. Det må jo være ideelt for videre framtid i Norge, sier hun.

– Dette må være den optimale måten å integrere på!

Ål kommune hadde lagt godt til rette for guttene slik at de første dagene på folkehøgskolen skulle bli best mulig. Timeplaner og ordensregler var oversatt til tigrinja, og de hadde ordnet med en egen tolk de første dagene som kunne forklare mer om hverdagen på skolen – og hjelpe til med mer praktiske ting som å pakke sekk til fjelltur.

– Vi har bare gode erfaringer i samarbeidet med Ål kommune, og jeg synes det er trist at ikke flere kommuner ser verdien i å gi bosatte flyktninger et år på folkehøgskole, sier Kine.

Dette året er nærmere 100 mindreårige flyktninger elever ved 20 norske folkehøgskoler. Flere skoler er åpne for å få til lignende avtaler om andre kommuner skulle være interessert.

– Det er ingen tvil om at de lærer raskere norsk ved å være her enn å gå på læringssenteret i kommunen. Her er de tvunget til å snakke norsk med de andre elevene både på ettermiddag og kveldstid, ikke bare frem til undervisningstimene er over, sier Kine.

– Med et folkehøgskoleår bak seg er jeg sikker på at de vil vise raskere progresjon i senere skolegang. Nå har de jo mye grunnleggende på plass, legger hun til.

Norskklassen deltar på lik linje med andre elever på både fellesfag og valgfag, og har hatt mye gøy i det lokale alpinsenteret.

Lærer norsk i rekordfart

Lite krydder

– De andre elevene her er veldig snille, og hjelper til hvis vi spør om det, sier Henok.

– I starten satt vi kanskje litt for oss selv, men da kom det fort noen og spurte om vi ikke ville spille kort eller være med på andre aktiviteter, fortsetter han.

– Jeg har fått mange venner her, og i sommer gleder jeg meg til å dra på besøk til noen av dem i både Bergen og Kristiansand. Til vinteren kommer de på besøk til meg i Ål. Da er det jeg som bor nærmest et skianlegg, smiler Henok.

– Jeg synes de har lært norsk veldig fort, legger Bendik Stølan Krisoffersen til, som er elev på reiselinja ved skolen.

– Vi har også godt av å lære litt om en annen kultur, og det var spennende den dagen guttene laget eritreisk mat til hele skolen, fortsetter han.

– Og så har de lært masse om å stå på ski! Nå hopper de til og med i bakken, og prøver seg frem på det meste, sier Bendik.

Selv om han aldri hadde hatt ski på beina før han kom til Gol, er Henok nå blitt en racer i bakken.

– Det tar litt tid å venne seg til norsk mat, sier Henok.

– Ikke alt er like godt, men det meste går bra. Stort sett er det litt lite krydder. I Eritrea er vi for eksempel vant til mye chili, sier han.

Akkurat det ble en spesiell opplevelse da de inviterte resten av skolen på eritreisk mat.

– De syntes nok det var litt sterkt og måtte drikke en del melk, smiler Henok.

Som hos andre ungdommer er det dager med lasagne eller taco til middag som står høyest i kurs.

– Resten av skolen setter veldig pris på å ha disse fire guttene her, sier Kine.

– Jeg tror absolutt de har vært med på å gjøre noe med skolemiljøet. Guttene er veldig ansvarsfulle og positive, og de andre elevene føler omsorg og passer på at de får med seg alle beskjeder, fortsetter hun.

Norskklassen har også mye norskundervisning lagt inn i timeplanen. I løpet av året på folkehøgskole har progresjonen vært enorm.

– Og så er det jo ikke til å komme utenom at de har lært mye her som de vil ha nytte av senere. Nå vet de hva en hyttetur er, de vet hva man bør pakke i sekken når man skal gå på tur, og hva man kler på seg når det er minusgrader ute, sier Kine.

Sammen med en av de andre klassene på skolen har guttene vært på flere hytteturer, klatret, padlet i kano, vært på gårdsbesøk og hatt flere skidager på Geilo.

– I den andre klassen er det nesten bare jenter, så de synes det har vært fint å ha med norskklassen på tur. For guttene har det også vært lettere å prate norsk på disse turene, siden det blir en mindre gruppe, sier Kine.

– Det her har vært vinn-vinn på så mange måter.

– Guttene har blitt veldig godt tatt imot på folkehøgskolen, sier Heidi Storeskar, flyktningkonsulent i Ål kommune.

– De andre elevene er opptatt av å bli kjent, slik man er på en folkehøgskole, og det er flott at de er på samme alder. Jeg har selv vært mye innom skolen, og vi har tett kontakt og samarbeider godt. Jeg opplever at vi samarbeider om å hele tiden gjøre det som er best for guttene, noe som har fungert veldig bra, fortsetter hun.

– Guttene har blitt veldig godt tatt imot på folkehøgskolen, sier Heidi Storeskar, flyktningkonsulent i Ål kommune.

– Guttene har lært veldig mye her på folkehøgskolen, og året vil bli en god overgang før bosetting i Ål kommune. Jeg skulle ønske flere ungdommer i samme situasjon fikk den samme muligheten, avslutter hun.