IT-student: - Folkehøgskoleåret mitt styrket utdanningsvalget

– Jeg hadde lyst til å ta et år på folkehøgskole, og fant ganske fort ut at det måtte bli spillutvikling jeg skulle søke. På videregående hadde jeg hatt både IT 1 og 2, og jeg kunne en del programmering. Nå ville jeg også forsøke å lage spill, sier Benjamin Darici fra Oslo.

Han sammenlignet de ulike folkehøgskolene som tilbyr spillutvikling, og valgte Namdals folkehøgskole nord i Trøndelag. Først og fremst på grunn av sammensetningen av linjer på skolen.

– Namdals hadde både esport og cosplay på skolen, og det virket som en god kombinasjon med spillutvikling. Jeg så for meg en nerdeskole, på en positiv måte, smiler han.

– Allerede på videregående tenkte jeg at jeg ville studere på NTNU på Gjøvik. Valget ble styrket på folkehøgskolen, sier Benjamin Darici.

Les mer om Namdals folkehøgskole

Dyktig lærer

Dermed flyttet han til Grong nord i Trøndelag. Folkehøgskolen var akkurat så nerdete som han håpet, og han trivdes med en gang. At han kunne en del programmering fra før var bare et pluss.

– Det var en god blanding av ferdigheter i klassen. Noen hadde for eksempel aldri vært borti programmering tidligere, mens jeg og en til kunne mye. Det var ikke noe problem. Læreren ga oss heller bare flere utfordringer vi kunne jobbe med, sier han.

Benjamin var spesielt fornøyd med lærerens kompetanse.

– Læreren vår driver sitt eget spillutviklingsfirma, i tillegg til at han både har studert og jobbet med faget før han begynte å undervise på folkehøgskolen. Han kan veldig mye, forteller han.

Benjamin og resten av klassen sammen med lærer Niels Pálmi Skovsgård Jónsson.

Omtrent en dag i uka var satt av til undervisning i programmering.

– Selv om jeg kunne en del fra før lærte jeg mye. På Namdals brukte vi et annet programmeringsspråk enn det jeg kunne fra videregående. Dette er mer vanlig brukt i spill, mens det andre brukes for å bygge nettsider. Jeg merket at jeg lærte fortere ved å kunne et annet språk fra før, sier Benjamin.

Ganske tidlig på høsten begynte de også å lage egne spill. Benjamin laget fem forskjellige før året var over.

– Vi jobbet med utvikling i både 2D og 3D. Underveis satte vi egne mål, og jobbet så langt vi kom frem til fastsatt deadline. Det ble en god øvelse i å levere noe ordentlig.

Les også: Fra folkehøgskole til drømmejobben

Gamelab og bedriftssimulator

Flere ganger i løpet av skoleåret arrangerte læreren bedriftssimulator. Her var det om å gjøre å komme opp med en god idé, pitche den for læreren, få «go» til å utvikle – og komme lengst mulig før en gitt frist.

– Vi lærte utrolig mye om å utvikle egne ideer. Skal du få solgt inn noe et sted må det være unikt, og det må være noe man tror andre vil spille, sier Benjamin.

– Det er viktig å ikke falle inn i mønster du allerede kan, eller være som «alle andre».

Etter jul fikk de også konkurrere om å bli del av en studentbedrift. Da måtte de skrive søknader, komme på intervju og argumentere for hva de kunne bidra med inn i teamet.

– Jeg søkte på rollen som programmerer i studentbedriften, og fikk den. Dermed måtte vi også lage et spill som vi skulle delta med i Norwegain Game Awards. Læreren satte høyere krav til oss, og vi måtte også bruke en del fritid på utvikling. Det var veldig gøy, sier han.

I konkurransen møtte de studenter som hadde holdt på lenge, og nådde ikke så langt. Likevel var det mye læring i å delta.

– Generelt gjennom året har jeg lært mye om samarbeid, og hvordan man jobber best sammen med andre. Jeg har også fått med meg mye om å bygge spill, og lært noen tegneteknikker. Selv om jeg ikke er like god på det siste, smiler han.

Benjamin trives så langt godt på NTNU, og har hatt nytte av mye av det han lærte på folkehøgskolen.

 Les også: Andreårselever med egen spillbedrift

Nyttig læring før studier

Etter folkehøgskolen var veien kort til studier i programmering på NTNU. Benjamin var blitt sikrere på hva han vil bli.

– Allerede på videregående tenkte jeg at jeg ville studere på NTNU på Gjøvik. Valget ble styrket på folkehøgskolen. Jeg er sikker på at jeg vil jobbe med programmering, og aller helst med spillutvikling, sier han.

Et av fagene det første halvåret heter grunnleggende programmering. Så langt har alt pensum vært noe de jobbet med på folkehøgskolen.

– For meg var folkehøgskolen virkelig ikke bortkastet. Jeg lærte mye som jeg også har bruk for her, sier han.

– Som fersk student er det dessuten godt å kjenne at ikke alt er nytt. Vi bruker en variant av det programmeringsspråket jeg lærte på Namdals her. Det ligner en del, og var enkelt å sette seg inn i.

Selv om det er spillbransjen som frister mest, er Benjamin trygg på at han har valgt en studieretning som garanterer jobb.

– Programmering kan brukes til mye mer enn spillutvikling, og det er en kompetanse man trenger mye av i framtiden. Alt skal digitaliseres. Det er etterspørsel av vår kompetanse i alt fra oljebransjen til sykehus. Det er godt å vite, sier han.