Generasjon prestasjon er slitne. Velger skole uten krav

Selv er Ludvig snart ferdig med tredjeklasse på Sandnes videregående, og har bestemt seg for å starte på Sogndal folkehøgskule til høsten.

– Jeg har følt at jeg virkelig ikke er klar til å begynne på studier med en gang. Det siste året har vært veldig slitsomt. Jeg tenker dessuten at det blir for lineært å ikke ta seg tid til å dyrke andre interesser enn teoretiske fag, sier han.

I Sogndal vil det bli stor mulighet for å dyrke interessen for friluftsliv.

– Jeg vet med meg selv at hvis jeg skal klare å ta meg tid til å gjøre noe annet, så må det blir før studiene. Folkehøgskole ble et naturlig alternativ. Det kan gi meg et opplevelsesår, og samtidig fungere som et avbrekk fra den normale hverdagen, sier Ludvig.

Han håper folkehøgskoleåret skal bli både spennende og nyttig.

– Jeg håper både at jeg skal kunne slappe litt av før neste periode av livet, og at jeg kan få vennskap og erfaringer som jeg kan dra nytte av senere, sier han.

Ludvig (t.v.) gleder seg til et år på folkehøgskole! Her sammen med kameraten Tjerand som også skal starte på Sogndal folkehøgskule.

Les mer om Sogndal folkehøgskule

Dyrke felles interesser

En av årsakene til å velge nettopp friluftslivslinjen, var muligheten til å få dyrke en interesse sammen med likesinnede.

– Jeg har hørt mye bra om Sogndal sin friluftslinje. Opplegget for året virket kult, og for meg som aldri har vært i USA, fristet også studieturen, sier Ludvig.

Det fristet også å reise til en annen del av landet, forskjellig fra hjembyen Sandnes.

– Samtidig som Sogndal er en relativt avsidesliggende plass, er det ikke så lite at du blir helt avskåret fra mer urbane aktiviteter som for eksempel å gå på kino, fortsetter han.

At han kjente noen andre som skal starte på samme folkehøgskole var også med på å påvirke valget.

– Ettersom jeg har vært speider i over åtte år, var det veldig naturlig å velge en friluftslivslinje, sier Ludvig.

– Jeg kjenner flere som har gått på folkehøgskole tidligere, og alle virker som om de er utrolig fornøyde. Flere skildrer året på folkehøgskole som deres beste så langt, og forteller også at her traff de noen av sine beste venner, sier han.

Ludvig ser frem til et år hvor han kan dyrke interessen for friluftsliv. Her er sammen med morfar på Bynuten i Sandnes.

– Nesten daglig brukes lærdom fra folkehøgskolen

Slitne og skoleleie

Interessen for folkehøgskolen har vært stigende de siste årene, med stadig nye rekorder i antall elever. Ludvig synes ikke det er så rart.

– For mange blir folkehøgskole i større grad enn tidligere sett på som et naturlig alternativ. Man ser verdien av et år på med noe annet, og setter derfor av tid og penger til det, sier han.

– En annen faktor kan kanskje være dårligere tider i arbeidsmarkedet. Hvis det er vanskelig å få jobb, er ikke ungdommer like ivrige etter å bli ferdige med studier og komme ut i arbeid. Da kan folkehøgskole være en måte å avvente studiene litt, samtidig som man kan plassere en haug med erfaringer på CV-en, fortsetter han.

En tredje grunn er nok at mange er slitne etter videregående. Ludvig selv innrømmer å være skolelei.

– Generasjon prestasjon rett og slett er slitne, og vil gjøre noe nytt, uten krav til prestasjon og måloppnåelse, sier han.

 

Ludvig gleder seg til et år hvor han kan dyrke interessen for friluftsliv. Foto: Sogndal folkehøgskule

– De aller fleste har godt av et år på folkehøgskole

Ludvig er ikke den eneste i sin klasse som har bestemt seg for å starte på folkehøgskole til høsten.

– En ganske stor andel av vennegjengen min skal på folkehøgskole, sier Ludvig.
– At så mange av dem velger et friår, har nok gjort det mer naturlig for meg å gjøre det samme, legger han til.

Hvilke studier som venter etter folkehøgskoleåret er foreløpig usikkert. Uansett valg involverer det trolig realfag.

– Jeg er ganske sikker på at det vil involvere realfag, selv om jeg ikke vet akkurat hva jeg vil studere ennå, sier Ludvig.

– Samtidig vil jeg ikke binde meg for mye til et fagfelt. Det frister å kombinere ulike studier for å få større kunnskapsmessig bredde, avslutter han.