- Folkehøgskoleåret har vært en fordel

Tekst: Marit Asheim

– Vi er en praktisk utdanning, og det er viktig at de som søker seg hit er motiverte for studiet. I tillegg må de kunne litt om TV-produksjon. Danvik har utpekt seg for oss som et sted vi rekrutterer solide søkere fra, sier Hege Michelsen, Dekan på avdeling for TV-fag.

– Man modnes en del i løpet av et folkehøgskoleår. I tillegg har man der muligheten til å fordype seg i et fagområde og jobbe med dette «hele døgnet». Det gjør at elevene tydelig ser om dette er noe de vil satse videre på, eller om det bare blir en hobby, sier Michelsen.

– Danvik folkehøgskole har utpekt seg for oss som et sted vi rekrutterer solide søkere fra, sier Hege Michelsen, Dekan på avdeling for TV-fag ved Høgskolen i Lillehammer.

– Overdreven mediekrise

Etterspørselen i bransjen er stor etter studentene fra Høgskolen i Lillehammer (HiL). Flere har jobbtilbud lenge før de har fullført studieløpet sitt, og Michelsen mener oppstyret om mediekrise er sterkt overdrevet.

– Dette er ikke en journalistutdanning. Her utdanner vi personer som kan fortelle historier som skal vises på skjerm. Etterspørselen etter slik kompetanse er stor, og den vil trolig bare vokse fremover. Både nettaviser, organisasjoner og privat næringsliv bruker i større og større grad filmformatet på egne flater. Skillet mellom amatører og profesjonelle vil alltid være der, og publikum foretrekker alltid den proffe, sier hun.

– Så lenge man har noe på hjertet finnes det mange muligheter i bransjen!

Høgskolen i Lillehammer er den eneste høgskolen i landet som tilbyr utdanning i flerkameraproduksjon. En teknikk som brukes på det aller meste av TV-underholdning produsert i studio, sportssendinger er livesendinger fra ulike arrangement.

– På Danvik får også elevene mulighet til å prøve ut denne teknikken. Det gjør at de kommer til oss med en unik bakgrunn, sier Michelsen.

– Etter et år på folkehøgskole har man dessuten med seg mange sosiale erfaringer fra det å bo så tett sammen et helt skoleår. Det er en stor fordel når man skal jobbe i en redaksjon! Mye av undervisningen hos oss handler om å jobbe i team, og kunne samarbeide selv når ting går trått. Her ser vi stor forskjell om vi sammenligner med studenter som kommer rett fra videregående. Der blir gjerne læringskurven mye brattere, sier hun.

– Det fine med folkehøgskolen er at det er rom for alle der. Både for de som er helt sikre på at de vil jobbe med media, og for de som bare vil prøve for moroskyld. Man får teste ut mye, og det gjør at man raskt finner ut om dette er noe å satse på – eller om man heller vil studere noe helt annet, sier Ingar Jakob Feiring (t.v.). Lars Ankervold og Frida Marie Otterbeck er enige.

Avgjørende skoleår

– Uten året mitt på Danvik, etterfulgt av et praksisår i bransjen, hadde jeg aldri sittet her, sier Lars Ankervold, andreårsstudent på en bachelor i Dokumentarregi ved HiL.

– Du blir ingen ekspert, men du får grunninnføringen i mye på Danvik. Det gjør at du får lyst til å fortsette, sier han.

– Jeg søkte meg egentlig hit til Lillehammer rett etter videregående, men kom ikke inn. På intervjuet mitt her lurte de på hvorfor jeg ikke hadde valgt et år på Danvik først. Jeg er selv fra Drammen, og syntes det var rart å skulle flytte inn på en folkehøgskole i samme by. Men gjorde det, og har slett ikke angret, sier Donya Jabari, som nå studerer TV-ledelse ved HiL.

– På Danvik fikk jeg mye erfaring på kort tid. Jeg gikk på skolen med ett mål: å komme inn på studiene på Lillehammer. Lærerne stilte veldig opp for meg, og ga meg både nyttige kontakter og egne oppgaver. I tillegg fikk jeg prøve meg i mange ulike roller, for å bedre finne ut av hva jeg passer til å jobbe med. Det gjorde at jeg var mye sikrere på at dette var noe jeg virkelig ville den andre gangen jeg søkte om studieplass på HiL. Basert på erfaringer fra Danvik endret jeg også ønsket om å jobbe med flerkameraproduksjon til å bli produksjonsleder, sier hun.

Tidligere elever på Danvik omtaler folkehøgskoleåret sitt som avgjørende for videre studier på Høgskolen i Lillehammer.

Lov å feile!

– Jeg tenker på Danvik som en god grunnutdannelse. Du kan nesten se på det som et forkurs til høgskolen, sier Ingar Jakob Feiring, som studerer TV-teknikk og lyd på HiL.

– Det fine med folkehøgskolen er at det er rom for alle der. Både for de som er helt sikre på at de vil jobbe med media, og for de som bare vil prøve for moroskyld. Man får teste ut mye, og det gjør at man raskt finner ut om dette er noe å satse på – eller om man heller vil studere noe helt annet, sier han.

– Jeg kom til Danvik helt uten noen ambisjoner, og reiste derfra med en tent gnist, skyter Lars inn.

– Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville studere videre. Egentlig hadde jeg planer om å reise jorda rundt, men pappa lurte på om jeg ikke heller ville prøve et år på folkehøgskole. Da søkte jeg Danvik uten å ikke helt vite hva jeg gikk til, og det er definitivt det beste valget jeg har gjort, sier Frida Marie Otterbeck.

– Jeg hadde få forkunnskaper, men syntes en jobb i media hørtes spennende ut. På Danvik møtte jeg mange flinke medelever med ambisjoner. Vi kunne leke oss med utstyr på skolen på fritiden, og laget blant annet eget talkshow som vi streamet på nett. Jeg lærte så utrolig mye av det, sier hun.

– I tillegg lærte vi at det går helt fint om man lager noe som ikke funker. Det var lov å feile! På Danvik kunne vi lære av tabber, uten at det fikk konsekvenser. Det at man ikke får karakterer der kan nok også føre til at man blir bedre. Man utvikler seg mye bedre kreativt med fritt spillerom, sier Lars.

– Her på Lillehammer er vi på skolen både sent og tidlig, og jobber sammen på prosjekter hele tiden. Egentlig er det litt som å være på Danvik igjen, sier Frida Marie.

– På mange måter minner kanskje vårt utdanningstilbud om en folkehøgskole. Vi har små klasser, studentene jobber mye i grupper, de lærer mye av hverandre – og vi har tett oppfølging av den enkelte student. Kanskje er det nettopp derfor mange fra Danvik trives så godt, avslutter Hege Michelsen.