- Folkehøgskole er det beste valget jeg har tatt

– Planen var hele tiden å starte rett på studier etter videregående. Jeg kom inn på farmasi i Bergen, og skulle flytte til Vestlandet. I løpet av sommeren kjente jeg likevel mer og mer på at dette orker jeg ikke. Jeg var utbrent etter skolen, og måtte gjøre noe annet, forteller Nor Sarira.

Hun visste om noen i klassen på Jessheim som skulle til Manger folkehøgskule, en musikkfolkehøgskole litt nord for Bergen. De skulle gå brassband, noe Nor knapt hadde hørt om. Selv hadde hun holdt på med låtskriving og sang på jenterommet. Da hun oppdaget ledige plasser på linja artist og låtskriver ble søknaden fort sendt.

– Jeg hadde virkelig aldri vurdert folkehøgskole. Det koster en del, og jeg hadde hele tiden tenkt at jeg ikke hadde råd til å kaste bort et år på den måten, fortsetter hun.

– Nå så jeg på det på en helt annen måte. Jeg kunne faktisk få holde på med musikk et helt år!

På videregående var folkehøgskole noe av det siste Nor kunne tenke seg. I dag er hun lykkelig for at hun likevel reiste til Manger folkehøgskule.

Les mer om Manger folkehøgskule

Ble et vendepunkt

Hjemme ble de ganske overrasket over valget. Foreldrene til Nor møttes i Tromsø, men kommer begge fra Marokko. De visste derfor lite om folkehøgskole og var i begynnelsen skeptiske til at hun skulle dra.

– Jeg bestemte meg bare for at dette skulle jeg, og da ble det greit. Jobbe et år virket kjedelig, og jeg var jo ikke klar for å begynne på studier. Da var det egentlig ikke så mange andre alternativer enn folkehøgskole igjen, sier Nor.

Hun reiste til Manger uten andre forventninger enn å få holde på med musikk. Ganske snart innså hun at det skulle bli så mye mer.

– Hele året var noe helt annet enn jeg hadde sett for meg. På videregående skjedde det lite, og de fleste dager var ganske like. På folkehøgskolen skjedde det noe hele tiden. Jeg følte at jeg levde mye mer, og tenkte mange ganger «Oi, kan hverdagen faktisk være sånn», smiler Nor.

– At jeg havnet på en musikkfolkehøgskole var viktig for meg. Det åpnet en dør jeg egentlig hadde lukket. I løpet av videregående ble det mindre og mindre tid til å holde på med det jeg likte best. Nå er musikk blitt en del av livet mitt igjen. Hver dag. Folkehøgskole er rett og slett det beste valget jeg har tatt.

Nor Sarira

Gode venner

Folkehøgskolen var nokså liten, og Nor kom raskt inn i miljøet. Det var lett å bli kjent når alle hadde en felles interesse i musikk. Likevel var det mange ulike personligheter i elevflokken.

– Noen folk jeg tenkte jeg aldri kom til å bli kjent med, har blitt ordentlig gode venner. Som personer er vi så forskjellige, men fungerer overraskende godt sammen, sier Nor.

– Jeg tror det handler om at vi måtte bli kjent. Til vanlig er det enkelt å tenke at du er så forskjellig fra meg at jeg ikke gidder prøve å snakke med deg. Vi kan neppe ha noe til felles. På folkehøgskolen skal du bo et helt år med folk du ikke kjenner. Det gir deg det ekstra pushet som trengs for å ta kontakt.

Det var enkelt å bli kjent på folkehøgskolen, og Nor har fått mange gode venner.

Samholdet gjorde også noe med Nor. Møtet med ulike mennesker lærte henne mye om seg selv.

– På mange måter ble jeg en ny person. Jeg tør mer i dag enn hva jeg gjorde før. Tidligere syntes jeg for eksempel det var skummelt å stå på en scene foran folk. Den Nor som reiste hjem fra Manger var helt endret, sier hun.

– Jeg har blitt mye sikrere på meg selv. Mer meg rett og slett.

Les også: – Skulle gjerne møtt flere innvandrere på folkehøgskole

Trenger flere innvandrere

Det eneste Nor savnet på folkehøgskolen var flere elever med innvandrerbakgrunn.

– Jeg tror det kunne vært fint å slippe være en av få med flerkulturell bakgrunn. Det er godt å ha noen rundt seg som man kjenner en spesiell tilhørighet til. Noen som er som meg, sier hun.

– Det var veldig inkluderende og trygt på skolen, og jeg opplevde aldri noe vanskelig. Fordommer ville blitt slått hardt ned på om de hadde kommet til uttrykk. Likevel var det et lite savn der.

Terrorangrepet i Christchurch på New Zealand traff henne ekstra hardt. Den dagen følte hun seg litt alene på folkehøgskolen og skrev et leserinnlegg i Aftenposten

– Det angrepet berørte meg nok mer enn de andre elevene. Jeg tenker det handler om tilhørighet, sier Nor.

– Ellers er det fineste med folkehøgskolen at man ser på alle som ressurser. Det gjør at vi lærer å se på oss selv som ressurs. Det er flott å oppleve som innvandrer! Ofte blir man sett på og omtalt som et problem ellers i samfunnet. Her ser de at du har noe å bidra med.

Det eneste Nor savnet på folkehøgskolen var flere elever med flerkulturell bakgrunn.

Les også: – Et samfunn der vi kan se tilbake på hatske holdninger – og kalle dem historie

Økt kjennskap

Nor omtaler det som en tilfeldighet at hun havnet på folkehøgskole. I dag er hun takknemlig for valget som også ble et vendepunkt. Hun tror det handler om mangel på kjennskap at ikke flere ungdommer med innvandrerbakgrunn søker folkehøgskole.

– Jeg skjønte ikke helt hva folkehøgskole var da jeg gikk på videregående. Det ble snakket om et år uten karakterer, som ikke var utdanning, men som ga deg to studiepoeng. Jeg tror ikke det er riktig inngang for å gjøre innvandrere interessert, sier hun.

– I stedet bør dere reise rundt på skoler, spørre ungdom hva de er interessert i – og vise dem fagmulighetene som finnes på folkehøgskole. Jeg tror alle kan finne noe de liker her, eller som de har lyst til å lære!

Ikke minst tror hun skolene har mye å vinne på å få større mangfold blant elevene.

– Jeg føler det er mange forventninger til oss innvandrere, og ofte må vi jobbe hardt for å motbevise fordommer. Da er det fint å vise at vi også kan gjøre som vi vil. Blant annet med å velge folkehøgskole, sier hun.