KS: - Det krever mot å starte på Folkehøgskole

Ordene tilhører Erik Tangstrøm, Avdelingsdirektør – HR ved KS – Kommunesektorens organisasjon.

Han utdyper: -Folkehøgskolene synes å skape et klima der det er rom for refleksjon rundt seg selv og egne verdier. Dessuten blir man ofte tryggere på seg selv under året, og har muligheten til å bygge relasjoner helt fra bunnen av. Det skaper en annen dynamikk og samarbeidsklima. Man må ut av vante rammer.

Erik Tangstrøm, Avdelingsdirektør HR og Rådgiver Anne Cecilie Braarud Flaa, fra KS – Kommunesektorens organisasjon

Avdelingsdirektøren har med seg sin Rådgiver Anne Cecilie Braarud Flaa til denne samtalen om framtidens arbeidsmarked. Hun er ansvarlig for mange ansettelser, og skal samme dag lyse ut tre stillinger i organisasjonen.

-Det er fire begreper som alltid går igjen når vi lyser ut stillinger og gjør rekrutteringsprosesser, forteller rådgiveren:

Engasjert, samlende, troverdig og relevant.

Flaa forteller videre at 90% av de som søker jobb i KS er veldig verdistyrte. Ofte har de et brennende engasjement for kommune-Norge og de viktige oppgavene som gjøres der.

År som gir folk mye

Begge HR-spesialistene mener at Folkehøgskole på CV-en er positivt. Flaa har ansatt mange med folkehøgskole på sitt Curriculum, og har skjønt at dette året gir folk mye. Hun har fått med seg økningen av elever som søker skoleslaget, og får ordene «tenkeår» og «påfyll» som gode assosiasjoner.

– Mine foreldre oppfordret meg til å gå på folkehøgskole, men jeg var en såkalt «flink pike» og ingenting skulle stoppe min strake karrierevei, smiler Flaa. – Jeg tror mamma og pappa håpet jeg kunne ta en pause for å puste med magen. Mastersyken var jo helt vill på den tiden, så jeg våget ikke hoppe av karusellen i fart.

Heller ikke Tangstrøm har gått på folkehøgskole, men han har tre døtre i riktig alder og ville absolutt ikke hatt noe imot om de valgte et år på folkehøgskole. – Jeg var på Skoleskipet Christian Radich da jeg var ung, og det kan nok sammenlignes i dette med å gå både ut i verden og inn i deg selv.

Les også: Utdanningsrådgiver – De alle fleste har godt av et folkehøgskoleår

Engasjement, bredde, nysgjerrighet og fleksibilitet er egenskaper Tangstrøm og Flaa trekker fram når de skal ansette folk i sin organisasjon.

CV og Karakterer

Tangstrøm tror at de egenskapene man lærer på en folkehøgskole kan være vanskelig å få plassert inn i en formell skriftlig CV. Det er kanskje først under en intervjurunde kandidaten får muligheten til å snakke om, og vise fram hva året har gitt av verdifull ballast.

Når det gjelder karakterer mener både Tangstrøm og Flaa at de er viktigst for de nyutdannede og unge. Har du ikke arbeidserfaring og gode referanser, så er det karakterene man blir vurdert på. – Dessuten er det jo et faktum at gode karakterer vitner om innsatsvilje og høy arbeidsmoral, sier Tangstrøm, som er utdannet lærer og har jobbet mange år i skolen.

-Det vesentlige er at man gjennomfører. Det må være rom for å prøve og feile, eller ta noen skritt til siden. Man kan endre retning underveis. Men man må til slutt gjennomføre, sier Tangstrøm med trykk.

Flaa legger til at solid utdanning blir viktigere og viktigere. Og hun ser klart at det overalt i vårt samfunn dreier seg om å ta de rette strategiske valgene.

Les også: Folkehøgskole – ei treningsleir i danning

Hvordan vil framtidens arbeidsmarked fortone seg for disse folkehøgskoleelevene? Heldigvis ser de ikke ut til å bekymre seg for dette når bildet ble tatt.

Mange vil til KS

I KS har de alltid to lange runder i ansettelsesprosessen – kanskje tre ved behov. I den første står det faglige i fokus, mens man i den andre runden går inn i personligheten, inkludert tester og dialog.

-Dette kan være krevende for kandidaten, men er nødvendig for arbeidet i vår organisasjon, forklarer Flaa. Og legger til at de som får jobb i KS som regel blir lenge, gjerne helt til pensjonsalderen kommer. – Det vitner om at vi har det godt her, smiler rådgiveren. Det forklarer kanskje også hvorfor de får utrolig mange søknader til alle stillinger de lyser ut.

-Vi ser etter bredde, fleksibilitet, nysgjerrighet og engasjement, forteller Tangstrøm. Selvsagt må det faglige være på plass, men etter dette er det mer myke sider vi etterspør. Mennesket bak faget og karakterene. Med andre ord arbeidssøkerens personlige karakter.

Vi ser mer og mer at vi får oppgaver der løsningen og kunnskapen må finnes på tvers av sektorer og fagfelt. Bredde er derfor helt sentralt i det nye arbeidslivet.

Les også: Hodejeger om arbeidsmarkedet: Samarbeid blir stadig viktigere

Samfunnsengasjement

Begge er også veldig enige i at de unge bør engasjere seg i samfunnet, og tilegne seg kunnskap om den verden de lever i. Her ser de at folkehøgskolen gir et verdifullt bidrag.

Å se litt ut over seg selv og sin egen karrièrevei er positivt. Frivillig arbeid og engasjement viser bredde og uegennyttig handling.

Dette er viktig læring, som man ikke blir målt på!

Frivillig arbeid gir ikke karakterer, men er verdifullt når du skal søke jobb. Foto: Lofoten folkehøgskole. Rydding av plast og søppel på Selsøya i september.

Framtidens arbeidsmarked

Ved spørsmålet til de to om hva som blir det viktigste framover, er svaret nærmest gitt:

Digitaliseringen. Det er den aller viktigste og mest krevende endringen i vår tid.

Teknologitunge yrker fosser fram, også innen bransjer der teknologi ikke tidligere var framtredende, som den raskt voksende velferdsteknologien. Den humane kapitalen man spesielt har behov for er knyttet til å bygge organisasjon og arbeidsmiljø.

Fordi endringene går så raskt og fordi dagens arbeidsmarked er så flytende, så er læringsvilje og endringsvilje de viktigste egenskapene man kan ha. Forandringene skjer fortløpende uten at vi kjenner fasiten. Arbeidsmarkedet kan være helt annerledes om bare 10 år, enn slik vi kjenner det i dag. Derfor er evnen til omstilling så viktig for morgendagens arbeidstagere, avslutter Avdelingsdirektør Erik Tangstrøm og Rådgiver Anne Cecilie Flaa.

Folkehøgskoleveien kan være en bra vei å gå med tanke på egenskaper som er viktige for morgendagens arbeidsmarked.

Om KS

KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. KS er kommunesektorens organisasjon der alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer.

I tillegg er de en interesseorganisasjon som forvalter kommunenes interessepolitikk. Det siste benet de står på er utviklingsarbeid og forskning.

Ta en titt på denne videoen som på en god måte forteller om en stor og viktig arbeidsplass. Og hva kommunesektoren leter etter.

Dette er artikkel nummer to i vår serie med HR-sjefer om utdanningsvalg og framtidens arbeidsmarked. Første intervju med HR-direktøren i Telenor kan du lese her.