Vil øke elevengasjementet

Tekst: Marit Asheim

For linja «Bærekraft, miljø og livskvalitet» på Hurdal Verk folkehøgskole, er målet å få til flest mulig aktiviteter i nærområdet.

I samarbeid med Framtiden i våre hender er 41 folkehøgskoler dette skoleåret engasjert i prosjektet «Folkehøgskolen for framtiden». Målet er at bærekraft skal bli en del av undervisningen og driften på folkehøgskolene, gjennom engasjement fra elevene. Som en del av prosjektet starter nå både Hurdal Verk folkehøgskole og Holtekilen folkehøgskole egne linjer med bærekraft som tema.

Livskvalitet og kommunal satsing

– Hurdal kommune er trolig den mest ambisiøse kommunen i landet når det kommer til bærekraft. Her satses det stort, og for oss er det helt naturlig å være en del av det, sier Knut Harald Bergem. Han blir lærer på den splitter nye linja «Bærekraft, miljø og livskvalitet» som starter opp ved Hurdal Verk folkehøgskole høsten 2016.

– Denne linja skal være positivt vinklet. Her blir det fokus på livskvalitet og gode ting, fremfor det man må forsake, sier Bergem.

– Vi mener det er fint mulig å leve bærekraftig og samtidig ha høy livskvalitet. Dette vil vi lære elevene på linja, sier han, og presiserer samtidig at fokuset skal ligge på dagens moderne samfunn.

Undervisningen skal være praktisk rettet, og målet er at elevene skal sitte igjen med både kunnskap, erfaring og ferdigheter om det å leve best mulig bærekraftig.

ENØK og gourmetmat

Både «økologisk gourmetmat» og «pizza fra jord til bord» står på timeplanen til den nye linja.

– Når elevene skal lære om ENØK blir det for eksempel helt naturlig at de skal få være med å analysere hus, legge opp til tiltak for forbedring og gjennomføre disse, sier Bergem. Skolen har et stort kontaktnett i nærmiljøet, og mange fagpersoner som med glede stiller opp og deler av sin kunnskap.

– Målet vårt er å gjøre mest mulig i nærområdet, og samarbeidet med Økolandsbyen i bygda blir også viktig, fortsetter han. Der dyrkes blant annet økologiske grønnsaker som elevene skal være med å høste. I timeplanen ligger nemlig både «økologisk gourmetmat» og «pizza fra jord til bord».

– Med denne linja ønsker vi å skape flest mulig opplevelser, til lavest mulig pris. Det innebærer at vi ikke reiser jorda rundt, eller velger ut de mest eksotiske reisemålene. Klassen skal selv i fellesskap velge ønsket reisemål for studietur – et sted i Europa. Med tog som transportmiddel blir også reisen bærekraftig, sier Bergem.

Bærekraft i storbyen

Også på Holtekilen folkehøgskole satses det på bærekraft neste skoleår. På linja «Bærekraft i storbyen» skal prosjekter i Oslo både studeres og besøkes.

– Vi vil ta utgangspunkt i alt det positive som skjer i og i nærheten av Oslo, sier Marianne Jepsen, som blir hovedlærer på linja. Hun nevner både «grønne tak», Matsentralen, økologisk drift på Kongsgården og bybier. Det vil bli teori og praksis i skjønn forening.

Grønne tak blir mer og mer vanlig i bybildet.

– Vi ønsker også å få inn en del praktisk arbeid på linja, med for eksempel redesign eller reparasjon av sykler. Og så vil vi jobbe med både estetikk og design. Hva skal for eksempel til for at et plagg skal kunne vare i ti år? Hvordan får vi produkter til å være en del av et kretsløp, og ikke bare «bruk og kast»?, spør hun.

Verdensborgere

– Vi er del av en større sammenheng, og det vil også elvene på denne linja merke, sier Jepsen. Studieturen er det elevene selv som skal få bestemme hvor skal gå. Kanskje blir det til en Fairtrade-plantasje i Afrika, eller en vindmøllepark i Danmark. Mulighetene er mange, men hun ønsker at både solidaritet og økoturisme blir temaer elevene kan komme innom.

– På samme måten som innholdet på linja vil bli preget av hvilke temaer elevene engasjerer seg mest i, vil de også få bestemme reisemål. Hvorvidt vi skal dra til et sted der de har kommet langt i et miljø/bærekraftperspektiv, eller om vi skal finne et sted med stort forbedringspotensial, blir helt opp til de som kommer til oss neste høst, sier hun.