- Vi trenger flere praktikere

Tekst: Marit Asheim

– Jeg tror folkehøgskolene kunne fungert som en flott inngangsport for mange praktikere til reiselivsnæringen, sier Eirik Nilsen. Utspillet hans kommer etter at det ble kjent at Tana videregående til høsten starter egen hundekjøringslinje.
– Verken hundekjøring eller idrett hører hjemme som en del av en yrkesrettet utdanning. På samme måte som linjer med dans og drama tar det bort fokus fra andre fag, mener han.

– Jeg tror folkehøgskolene kunne fungert som en flott inngangsport for mange praktikere til reiselivsnæringen, sier Eirik Nilsen, eier av Holmen hundesenter og Holmen Husky Lodge i Alta.

Folkehøgskole som formell reiselivsutdanning

Selv har Nilsen drevet aktivt med hundekjøring i 25 år, og det er en viktig del av det opplevelsesbedriften han i dag leder. Han har også deltatt i Finnmarksløpet 14 ganger.

– Skal du få jobb i en reiselivsbedrift, er du avhengig av å kunne mye forskjellig. Du skal for eksempel både kunne servere frokost, betjene en resepsjon og guide på ulike aktiviteter. Dette lærer du ikke på en videregående skole innimellom andre fag, sier Nilsen.

Alternativet med å velge hundekjøring eller friluftsliv et år på folkehøgskole har han mye mer sansen for.

– Jeg har vært engasjert av Øytun folkehøgskole til å være med på langturer med elevene i flere år. Disse har 30 – 35 døgn i telt i løpe av en vinter. Det er klart at det gir deg en helt annen erfaring enn det du får gjennom et valgfag i timeplanen på en videregående skole, sier han.

– Jeg skulle ønske folkehøgskolene kunne få en formalisert yrkesutdanning innen reiseliv, med fokus på for eksempel friluftsliv. Det er det, og ikke kandidater med bachelor- og mastergrader, som næringen trenger, sier Nilsen.

Eirik Nilsen

– Gir modning

Nilsen har selv to barn som begge har et år på folkehøgskole bak seg.

– Jeg har selv sett hva et folkehøgskoleår kan bety for modning hos ungdom. Skoleslaget har betydd og betyr mye, og gir noe helt annet enn det videregående eller universitet/høyskoler kan tilby, sier han.

– Et folkehøgskoleår er for mange viktig for å treffe med utdanningsvalg, sier Nilsen, og mener skolene må bli flinkere på å kommunisere forskjellene mellom nettopp folkehøgskoler og annen høyere utdanning.

– Du trenger ikke høyskoleutdanning for å jobbe som resepsjonist, og mye av den kunnskapen du trenger der får du gjennom intern opplæring. Det er en enorm satsing på reiseliv i kombinasjon med opplevelser om dagen. Jeg skulle ønske folkehøgskolene tok den ballen og utviklet linjer basert på slike jobber, sier han.

Og Nilsens oppfordring til åres folkehøgskoleelever er klar:

– Når sesongen er over og jeg skal lete etter nye guider, finner jeg ikke disse blant akademikerne på universitetet. En guide hos meg må være glad i å være ute. Aller helst skulle jeg ønske meg ungdommer som har gått på folkehøgskole. De har mye av den praktiske erfaringen vi ser etter, sier Nilsen.