Slik planlegger vi for skolestart i august

1. Det blir skolestart i august

Vi gleder oss over klarsignalene vi har fått for skolestart i august! Ingen folkehøgskoler er like, og det er store variasjoner i både antall elever, hvordan skolebygg og internat ser ut eller hvor i landet skolen ligger. Derfor vil også tiltakene som gjøres i forbindelse med neste skoleår variere.

Hvordan jobber skolene nå for å forberede oppstart?

– Vi har utarbeidet en generell beredskapsplan for smittevern i forbindelse med Covid-19, som baserer seg på retningslinjer fra Folkehelseinstituttet. I tillegg har vi endret noe på semesterplanen, for å gjøre opplegget minst mulig sårbart i året som kommer, sier Arnt Ole Grimstad, rektor på Sunnmøre folkehøgskule.

– Dessuten har vi flyttet to planleggingsdager fra mai til august. Vi vil heller bruke tiden til planlegging når vi vet litt mer etter ferien. Vi skal ha noen større arrangement på folkehøgskolen i sommer, som gjør at vi får prøvekjørt planer og rutiner på en god måte før elevene kommer. Dette har vi gjort i dialog med kommuneoverlege, og smitteverntiltakene er godkjent der, fortsetter han.

– Som vi vet er det ikke alle dystre spådommer som slår til. Vi håper derfor på det beste, men vil være klare for å takle det verste.

Ulike beredskapsformer

– Siden det er lenge til august, og mye kan endre seg innen det, har vi bedt lærerne og andre ansatte om å tenke på mange alternative løsninger. Vi skal ha flere planleggingsdager enn vi pleier til høsten, slik at vi da kan spikre planene innenfor de rammene som er da, sier Bjørn Veland, rektor på Toten folkehøgskole.

– Vi får øvd oss på smittevern overfor tre store grupper som skal være på folkehøgskolen i sommer. For alle disse har vi en tanke om grønn, gul og rød beredskap – valgt i samråd med kommuneoverlegen. Er vi i grønn beredskap kan vi omgås som en flokk. Er vi i gul beredskap må vi deles inn i kohorter/grupper. Er vi i rød beredskap må hvert rom holde avstand til de som bor på andre rom. Vi sender ut smittevernplan ca 10 dager før arrangementet, der vi forteller hva slags beredskap de vil møte. Så ber om at de sender inn en en egenmelding to dager før start. Der må de si noe om symptomfrihet, et krav for at de skal kunne møte opp, sier Sven Wågen Sæther, rektor på Ålesund folkehøgskule.

Fem rektorer forteller her hvordan de planlegger skolestart og høsten 2020.

Les også: Folkehøgskole til høsten

2. Hvordan blir åpningsfesten?

Vanligvis starter skoleåret med en åpningsfest, hvor både foreldre og andre familiemedlemmer er invitert. Hvordan blir dette i år?

– Slik vi tenker nå, blir åpningsfesten uten foreldre. Vi må se an om vi kan være hele skolen sammen denne dagen. Både planen og håpet er ja. Foreldre skal få kjøre elever hit, selv om de ikke kan være med på åpningen, sier Mona Økland, rektor på Sunnhordland folkehøgskule.

– Vi tenker i utgangspunktet å ha skolestart på én dag, men vurderer fortløpende om vi skal ha innflyttingshelg i stedet. I dag ser det vanskelig ut å arrangere tradisjonell åpning med både foreldre og søsken til stede, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Vi har varslet om at åpningsfesten blir for elevene. Hver elev kan ta med seg en voksen til åpningshelga, eller helst planlegge kjøre sammen med andre. Alle vil få mat, vi vil streame åpningsfest til flere rom, men vi vil ikke kunne samles til tradisjonell åpningsfest, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– Deretter går vi inn i gul beredskap – slik vi tenker nå. Altså: Hver elev har forsøkt være i karantene i fem dager før skolestart. Så kommer de til skolen og er i kohorter/grupper i fem dager, til vi ser at ingen har symptom. Så kan vi gå ned i grønn beredskap og se hele flokken som en. Etter hver ferie møter vi elevene med gul beredskap. En kohort hos oss er ca 24 elever, en eller to linjer. De som bor på rom sammen er i samme kohort, legger han til.

– Vi har ikke gjort noen endringer her, siden vi vanligvis ikke pleier å ha noen åpningsfest. Vi ser for oss at linjefagene blir definert som egne grupper/kohorter, sier Ketil Foss, rektor på Pasvik folkehøgskole.

Regjeringen har gitt klarsignal for at folkehøgskolene kan åpne i august. Se Kunnskapsminister Guri Melby forteller mer i filmen under.

Det vil være ulike tiltak og smittevernhensyn som gjelder ved de ulike folkehøgskolene. Kontakt derfor den skolen du skal begynne på direkte dersom du har noen spørsmål knyttet til oppstart.

3. Fysiske tilpasninger på skolen

Selv om folkehøgskolene har fått klarsignal for åpning i august, vil det fremdeles være smitteverntiltak å ta hensyn til. Må skolene gjøre noen fysiske tilpasninger i bygg eller internat med tanke på koronasituasjonen?

– Skolebygget vårt er heldigvis godt tilrettelagt for smitteberedskap. Alle rom har eget bad, og vi har muligheten til å bruke to ulike matsaler hvis vi trenger fordele elevene mer utover. Som tidligere kurs- og konferansehotell har vi mange store og gode rom der det er lett å holde avstand, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskole.

– Vi har bestilt ekstra vasker for å ha ved matsalen, og vurderer også å gjøre dette i flere bygg. Alternativt blir det stasjoner med håndsprit, sier Mona Økland, rektor på Sunnhordland folkehøgskule.

– Kjøkken- og renholdspersonalet er i full gang med grundig rengjøring av klasserom og internat, legger hun til.

– De eneste fysiske endringene vi har gjort foreløpig er at vi har laget noen avskjerminger i matsalen, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Vi setter av to leiligheter til karantene og isolasjon.  Vi mister fem sengeplasser på dette, og får litt færre enkeltrom. Ellers vurderer vi å etablere håndvask utenfor matsal, og vi setter ut antibac-stasjoner mange steder, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– Vi setter opp nye vasker i skolebygget, slik at det blir mindre kø for å vaske hender. Vi setter også opp flere stasjoner for antibac. Før skolestart vil vi ommøblere i matsalen for å kunne sikre god nok avstand, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

https://www.facebook.com/totenfhs/videos/2266374043657508/

Bjørn Veland på Toten folkehøgskole har startet forberedelsene til neste skoleår. Se mer i filmen over.

4. Man kan fortsatt bo på dobbeltrom

De fleste folkehøgskoler har mange dobbeltrom på internatene. Med tanke på smittevern, vil det bli mulig å dele rom dette skoleåret?

– Vi går ut fra at elevene kan bo på dobbeltrom. I år kommer vi kanskje til å sette sammen elever fra samme linje på rom sammen, for å unngå for mye blanding. Det kan hende at klassene blir en kohort/gruppe, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– Hos oss er det aller flest enerom. Siden skolen er helt full for neste skoleår, vil det ikke bli mulig å gjøre de dobbeltrommene vi har om til enerom. Internatleder vurderer å plassere elever linjevis på internatet, for å unngå for mye blanding. Dette blir avgjort tidlig i august, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Vi satser på at elevene kan bo på tomannsrom, men det er mulig at vi må prøve å plassere elever som kommer fra samme område på samme rom, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Ja, det blir mulig å bo på dobbeltrom. Man må være i samme kohort/gruppe for å bo på rom sammen. Dette for at linjene skal kunne gjennomføre det meste av sine aktiviteter på gul og grønn beredskap, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– Det som blir nytt i år er at internatene fylles opp med elever fra samme linjefag, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

Les også: Slik er det å bo på dobbeltrom

5. Tilpasninger ved matservering

Hvordan blir det med måltider på folkehøgskolen. Kan alle elever fremdeles spise sammen?

– Vi legger opp til felles matservering for alle, men det er ikke sikkert det blir helt som vanlig. Vi vil følge de smitteverntiltakene som er gjeldende, og eventuelt bruke begge matsalene våre ved behov for å dele opp elevgruppa, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– Til vanlig har vi buffet til frokost og kveldsmat. Dette vil sannsynligvis ikke være mulig til høsten. Et alternativ er at elevene får faste bord de sitter ved, som har sin faste mat. Her diskuterer kjøkkenleder med personalet hvordan dette best kan løses. Vi tenker at vi kommer til å trenge mer personale på kjøkkenet og til ekstra vasking, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Måltidet er svært viktig for oss på Toten folkehøgskole. Vi kommer til å gjøre vårt ytterste for å ha det slik vi pleier. Av plasshensyn ser vi at det er mulig vi må ha to bordsetninger til hvert måltid. Det kan også være at vi må bruke noe mer kuvertpakninger av hygieniske årsaker, sier Bjørn Veland.

– Servering er vel den praktiske biten som det kan bli størst endringer på. Vi håper å få benytte buffetløsninger slik vi er vant til. Dersom det ikke går, må vi vurdere større kjøkkentjenestegrupper slik at elever kan servere ved bordene til alle måltider, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– I gul og grønn beredskap hos oss skal det være mulig med matservering for alle i matsalen vår. God avstand mellom kohortene lar seg godt gjøre der. Dersom vi må inn i rød beredskap, må vi ta i bruk flere rom som matsaler, legger han til.

– Vi forbereder oss på at vi ikke kan ha buffet, og at vi må bære ut maten til bordene. Vi regner heller ikke med at alle kan spise samtidig, vi må kanskje ha to-tre bordsetninger for hvert måltid, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

Foto: Marianne Aarvik, Folkehøgskolen Nord-Norge

Les også: Hva slags mat får man på folkehøgskolen?

6. Noen endringer i semesterplanen for høsten

Har dere gjort spesielle endringer for innholdet i høstsemesteret dette året?

– Siden det er ventet en smittetopp i høst, kommer vi trolig ikke til å ha elevtreff (for tidligere elever) i oktober som vi pleier. Enn så lenge ligger høstferie og annet som planlagt. Vi vil ta det opp igjen til vurdering i august når vi vet mer, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– Så langt har vi også planlagt høstferie. Dersom det skulle bli nødvendig å utsette den av smittevernhensyn, forlenger vi juleferien i stedet. Programmet for høstfesten planlegger vi å sende på live TV for foreldrene, istedet for at de kommer på besøk til skolen. Dette lærte vi en del om ved skoleavslutningen i vår. Jeg tror det er viktig å ha et fellesprosjekt å jobbe sammen mot tidlig i skoleåret, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Vi har per i dag ikke planlagt færre ferier, men vi kommer til å strekke oss enda litt lenger for at elevene skal ha et attraktivt tilbud også i helgene. Det blir ingen frilørdager høsten 2020, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Vi har avlyst høstferien, og flyttet fridagene til før og etter juleferien. Vi tenker også at vi ikke kan ta imot noe eksterne besøk til skolen i høst. Reunion for tidligere elever flyttes til 2021, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

7. Hva skjer med studieturene?

De fleste folkehøgskoler har studieturer i løpet av skoleåret. Enten med linja, eller samlet med hele skolen. Mange av disse går også til utlandet. Hva skjer med studieturene dette skoleåret?

– Vi har flyttet studieturene fra høsten til våren. Dette for å skape mest mulig forutsigbarhet for høsten, og for i størst mulig grad sikre at turene faktisk blir gjennomført, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– Det blir ingen studieturer til utlandet til høsten. I utgangspunktet er disse nå planlagt i vårsemesteret, så må vi se an om det blir mulig. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre, vil elevene få refundert av materialpengene de betaler – tilsvarende det reisen ville kostet er normalt år, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Vi pleier å ha en tur til en europeisk storby hver høst. I år vil vi nok være nødt til å tenke annerledes rundt det. Kanskje blir det litt flere turer til Oslo for å bli kjent med vår egen hovedstad i stedet? Vi tenker at planleggingen av dette skal skje i tett samarbeid med elevene, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Vi flytter Israelsturen vår fra november til slutten av april, og håper at reiser er i gang som vanlig da, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– Vi antar at vi ikke får gjennomført en linjetur i januar til Afrika, den flyttes til senere i 2021 eller avlyses, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

Foto: Hurdal Verk folkehøgskole

8. Samarbeid med lokalt helsevesen

Planlegging og gjennomføring av smitteverntiltak vil foregå i samarbeid med lokalt helsevesen ved den enkelte folkehøgskole. Hvordan fungerer dette samarbeidet ved deres skole?

– Vi har et nært og godt samarbeid med det lokale helsevesenet. Både med tanke på kommuneoverlege og smittevern, og helsestasjon for ungdom. De har godkjent de planer og rutiner vi har hatt til nå, og vi er også i dialog med dem om smittevern for de arrangementene vi skal ha på skolen i sommer, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– Vi har hele tiden vært i kontakt med kommuneoverlegen som responderer svært raskt på telefonen. Det har vært veldig bra! Vi håper også å få han med på en runde på skolen før oppstart av neste skoleår, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Vi har et tett og godt samarbeid med det lokale helsevesenet hos oss, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Vi er i en stor kommune. Dermed har kommuneoverlegen mye å holde på med. Han baserer seg på sentrale føringer og smittevernvegledere for vår bransje. Vi har bygget vår egen veileder fra bunnen selv. Dermed har det vært ekstra viktig for kommuneoverlegen å vite at vi har tilsatt en helsesykepleier, slik at vi har kompetansen på folkehøgskolen, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.

– Vi har god kontakt med kommunehelsetjenesten her. De har vært flinke til å svare på våre henvendelser, og vi vil forholde oss til de retningslinjer de vil gi i høst angående oppstarten, sier Ketil Foss på Pasvik folkehøgskole.

Det er god dialog mellom folkehøgskolene og lokalt helsevesen foran høstens skolestart. Foto: Sunnmøre folkehøgskule

9. Det blir et bra folkehøgskoleår!

Til tross for koronasituasjonen, er søkertallet til folkehøgskolene rekordhøyt. Aldri før har flere ønsket seg en plass på folkehøgskole, og skolene lover at det skal bli et bra folkehøgskoleår.

– Vi har fått veldig få spørsmål fra elever om neste år. Ingen har så langt trukket skoleplassen sin på grunn av korona eller generell usikkerhet. Vi har sendt ut flere infoskriv om neste skoleår, og det kan selvsagt ha en del å si for at vi ikke har fått spørsmål, sier Arnt Ole Grimstad på Sunnmøre folkehøgskule.

– En elev fra USA har sagt fra seg skoleplassen sin, fordi han regner med at det blir vanskelig å få visum. Ellers har noen foreldre kontaktet oss for å høre om det blir mulig å følge elevene til skolen ved oppstart, sier Mona Økland på Sunnhordland folkehøgskule.

– Ingen elever har virket spesielt bekymret så langt. Vi får fremdeles søknader, selv om vi har venteliste på alle linjer.

– Vi har også fått relativt få henvendelser fra elever som bekymrer seg for neste skoleår. Vi svarer at vi forholder oss til gjeldene helseråd, og at vi kommer til å legge opp eventuelle reiser i forståelse med disse rådene, sier Bjørn Veland på Toten folkehøgskole.

– Dersom vi må lage veldig alternative opplegg, vil vi gjøre det med stor grad av elevmedvirkning.

– Vi holder neste års elever oppdatert gjennom en egen side. I tillegg har alle linjelærere sendt personlig epost til hver enkelt elev om hva de skal gjøre på linjene neste år, sier Sven Wågen Sæther på Ålesund folkehøgskole.