Rett fra folkehøgskolen til oppstart av egen spillbedrift

– Egentlig var det litt tilfeldig at jeg havnet på folkehøgskole. Jeg hadde gått IB-linja på både ungdomsskolen og videregående. Det var harde akademiske løp, og jeg var både skolelei og utbrent, forteller Åge Markus Schultz (22) fra Kongsberg.

– Hjemme hadde jeg holdt på med spillutvikling på hobbynivå ganske lenge. Jeg slet med å finne folk som hadde samme interesser som meg selv. Da jeg oppdaget linja spilldesign på Sunnhordland folkehøgskule søkte jeg ganske fort, sier han.

På skolen fikk han tidlig god kontakt med klassekamerat Hauk. Han kom fra Stavanger med et lignende utgangspunkt for å søke folkehøgskole.

– Planen min var først å jobbe et år, men mamma overtalte meg til å søke folkehøgskole rett etter videregående. Jeg ville lære mer om spilldesign, men kjente ingen andre som holdt på med det. Jeg innså at jeg trengte kontakter, og ville inn i et kreativt miljø, forteller Hauk Seim Flåøien (23).

Hauk og Åge møttes på linja spilldesign ved Sunnhordland folkehøgskule. Nå driver de sin egen spillbedrift på Hamar.

Les mer om Sunnhordland folkehøgskule

Faglig oppdatert

Begge fant det de var ute etter på folkehøgskolen. Undervisningen ble lagt opp slik at alle kunne utvikle seg ut fra eget nivå. Læreren var oppdatert på den nyeste teknologien. Det samme var skoleplanen.

– Jeg tror noe av det aller beste med folkehøgskolen er at man ikke er låst til en streng pensumplan. Det gjør at man enklere kan være i takt med teknologien og nye programvarer. Helt perfekt for spillutviklere, sier Hauk.

– En bachelor på en høgskole eller et universitet vil være teoretisk og ha en del tung info. Folkehøgskole derimot er et praktisk år, hvor du rett og slett lager spill fra A til Å. Du er gjennom hele prosessen.

Rent faglig har de hatt stor nytte videre av det de lærte på folkehøgskolen. Personlig utvikling og samarbeid i team ble også viktig.

– Økt selvtillit og faglig erfaring er fint å ha med seg videre, men det jeg fikk aller mest ut av var nok det å jobbe i team. Både i undervisningen og på kveldstid. Det har lært meg utrolig mye, sier Åge.

– For første gang satt jeg i et klasserom fylt med folk med de samme interessene som meg selv. Det var helt gull!

Det ene spillet Hauk og Åge utviklet for Aluminiummuseet i Holmestrand handler om gjenvinning.

Les også: Fra folkehøgskole til drømmejobben

Flere kreative linjer

På Sunnhordland folkehøgskule er det flere kreative linjer, og Hauk og Åge synes samarbeidet på tvers av klassene var ekstra fint. De kunne for eksempel få hjelp fra musikklassen til å produsere lyd og lydeffekter, mens teaterklassen gjerne bidro med stemmeklipp.

– Linjetilbudene gjorde også at vi hadde mulighet til å ta valgfag som handlet om noe helt annet enn spill. For meg var for eksempel tilbudet om kreativ skriving nyttig. I tillegg valgte jeg digital musikk. Det gjør at jeg i dag kan lage musikk til spillene vi utvikler, sier Hauk.

Begge guttene likte seg så godt at de søkte om å få bli på folkehøgskolen ett år til, på linja spillbedrift. For å komme gjennom nåløyet og bli godkjent som studentbedrift her, må man sammen med noen medelever levere søknad på både idé og prosjektbeskrivelse. En av gruppene som søker velges ut av skolen, og blir andreårselever. Prosjektet til Hauk, Åge og en tredje elev ble valgt ut for skoleåret 2016/2017.

– Dette året var en unik sjanse for oss. Vi lærte mye om det å drive en liten bedrift, samtidig som vi var uten økonomisk risiko eller bekymringer. Det gjorde at vi kunne fokusere på kreativitet, og teste ut det vi ville, sier Åge.

Spillet Hauk og Åge startet på under andreåret på folkehøgskolen handler om olje. Nå har de fått midler fra Østnorsk filmsenter til videreutvikling.

Les også: Andreårselever med egen spillbedrift

Første store kunde

Etter andreåret på folkehøgskolen flyttet guttene til Hamar. Klassen hadde flere ganger besøkt byen, og de opplevde spillmiljøet her spesielt godt. Sammen startet de sin egen bedrift. Målet er å lansere spillet de startet på gjennom andreåret på Sunnhordland. Samtidig tar de oppdrag fra kunder.

– Vårt første store oppdrag fikk vi allerede ett år etter folkehøgskolen. Aluminiummuseet i Holmestrand skulle renoveres, og til nyåpningen sin ønsket de seg tre spill i sin nye utstilling, forteller Åge.

Guttene var én av tre bedrifter som fikk levere tilbud i en anbudsrunde. Åge reiste til Holmestrand og viste hva han og Hauk kunne få til sammen. Da var eksemplene fra folkehøgskoleåret gull verdt.

– Det er ikke alle 22-åringer som kan vise til en portfolio med flere egenproduserte spill. Her hadde vi et kjempefortrinn med småspillene vi hadde utviklet på folkehøgskolen. Det var disse jeg hadde med meg som referanser til Holmestrand, sier Åge.

Museet likte ideene, og guttene vant anbudet. I løpet av 12 måneder utviklet de tre ulike læringsspill for touch-skjerm.

– Bestillingen var læringsspill, og i utviklingsprosessen føler jeg pedagogikk og spilldesign har gått hånd i hånd. Rett før jul gjenåpnet museet, og allerede er spillene mye brukt av besøkende skoleklasser. Det har vært utrolig spennende, sier Åge.

– Oppdraget passet oss veldig godt! Vi har selv sett både gode og dårlige spill i lignende settinger. Her hadde både vi og museet en tydelig tanke om hva vi ønsket oss, og det ble en god match, smiler han.

Hauk og Åge takker folkehøgskolen for at de så tidlig har kunnet starte opp sin egen spillbedrift.

Les også: IT-student: – Folkehøgskoleåret mitt styrket utdanningsvalget

Støtte til videreutvikling

Suksessen i Holmestrand har åpnet nye dører. Nylig mottok Hauk og Åge støtte fra Østnorsk filmsenter på 100 000 kr til videreutvikling av spillet de startet på folkehøgskolen.

– Folkehøgskolen forberedte oss direkte på alt det vi gjør nå. Både i spillmotorene vi jobber med, måten vi samarbeider på og ikke minst det å produsere noe fra A til Å, sier Åge.

– For meg var folkehøgskolen alt annet enn et friår. Det var både travelt og gøy, men enda viktigere: jeg fikk tilbake læringsgleden. Det var utrolig gøy å få tilbake lysten til å lære mer og til å utvikle meg, sier Hauk.

– Noe av det nyttigste jeg lærte var det å snakke med folk, tørre å bevege meg utenfor egen vennekrets og ta sjanser. Ikke minst det å ha mot til å stå for egne ideer. Det bruker vi omtrent hver dag nå!