For Tuva var videregående tungt. Presset rundt karakterer, eksamener og fraværsgrensen økte stadig. Først da hun reiste på folkehøgskole kom læringsgleden tilbake.
– Mamma hadde lenge anbefalt meg å søke folkehøgskole etter videregående, men jeg var hele tiden negativ. Det passet liksom ikke for meg. Jeg ville starte rett på studier, forteller Tuva Tenvik Rahd (19) fra Nøtterøy.
I løpet av videregående skiftet hun likevel mening.
– Jeg hadde valgt idrettsfag for å få mye av det jeg likte på skolen. I stedet opplevde jeg det stikk motsatte. Det ble tungt å forholde seg til alt presset. Jeg var til slutt så lei av karakterer, eksamener og fraværsgrensa, sier Tuva.
En venninne hadde allerede vært et år på Fana folkehøgskule i Bergen, og Tuva bestemte seg for å velge det samme. Hovedmålet for året var at læring skulle bli gøy igjen.
– Den læringsgleden du opplever de første årene på barneskolen blir fort borte gjennom lekser, eksamener og press. For meg var læring blitt alt annet enn gøy. Jeg håpet å finne igjen lyst og motivasjon på folkehøgskolen, sier hun.
Hjemme på Nøtterøy var det mye sang og musikk i huset, og Tuva hadde spilt en del gitar. Det ble derfor naturlig å velge musikklinja på Fana. Selv om hun aldri hadde hatt undervisning i noe instrument tidligere, var det ikke noe hinder.
– Musikkfaglig var det stor variasjon i klassen. Noen hadde masse erfaring, mens andre var mer blanke sånn som meg. Det var ikke noe problem! Vi lærte mye av hverandre, forklarer Tuva.
– Jeg tror alle opplevde utbytte og utvikling. Det var stort å se hvor mye enkelte utviklet seg i løpet av noen måneder!
Den største forskjellen fra videregående var likevel friheten. For første gang opplevde Tuva å kunne være med og bestemme innholdet i skolehverdagen.
– Som klasse fikk vi muligheten til å bestemme mye av innholdet i timene. Vi fikk påvirke hva vi ville lære. Det innebærer både frihet og ansvar. Samtidig gir det mye glede og læring blir lystbetont, sier Tuva.
– På videregående var for eksempel fraværsgrensa noe som stresset, som gjorde at du måtte på skolen. Folkehøgskolen er stikk motsatt. Her har du virkelig ikke lyst til å gå glipp av en eneste time.
Les også: – Fikk en helt ny læringsglede på folkehøgskolen
Utenom musikktilbudet var alle valgfagene på Fana folkehøgskule noe av det som fristet Tuva i valget av skole. Her kunne hun få teste seg på flere måter! Med minimalt av erfaring hoppet hun inn i alt fra portrettfoto til klatring og fotball. Først og fremst ville hun utfordre egne grenser.
– Selv om jeg har høydeskrekk, har jeg i løpet av folkehøgskoleåret både tatt brattkort og vært oppe i Empire State Building i New York. Det er to ting jeg aldri trodde jeg skulle klare, smiler Tuva.
– Det har gitt en enorm mestringsfølelse. Tenk at jeg fikk det til! Backingen fra elever og lærere underveis var helt suveren.
Tuva gir medelever og ansatte på folkehøgskolen mye av æren for å ha funnet tilbake til læringsgleden. Åpenheten hun ble møtt med ga rom for å prøve og feile. Her var det ikke skummelt om noe skulle mislykkes.
– Jeg har gjort så mye dette året som jeg ikke trodde jeg skulle tørre. Her ble det for eksempel trygt å stå på scenen for første gang. Jeg debuterte like greit med en av hovedrollene i musikalen vi satte opp, ler Tuva.
– På folkehøgskolen er det rom for å være akkurat den du er!
Les også: – Folkehøgskole er også å bevege seg ut av komfortsonen
I løpet av året var det ikke bare musikkfaglig eller i høyden Tuva møtte utfordringer. Det å bo tett på andre gir både læring og utvikling.
– Jeg har kanskje lært aller mest om meg selv i løpet av folkehøgskoleåret. Ved å bo tett sammen får man mye erfaring i å samarbeide, også med de som er nokså forskjellige fra deg selv. Man lærer seg å forholde seg til andre meninger, og man blir mer tålmodig, sier hun.
Selv om det faglige linjetilbudet lokker mange til folkehøgskolene, mener Tuva læringsutbyttet er aller størst på det personlige plan. Det er ingen ulempe uansett studievei videre.
– Mest av alt handler det om å slippe seg litt løs. Tørre utfordre seg selv. Bare det å bo hjemmefra, med folk du ikke kjenner fra før, er jo en stor overgang. Du har både godt av det, og lærer mye av det, sier Tuva.
– Et nytt miljø hvor ingen kjenner deg fra før gir også en stor frihet. Det er enklere å utvikle seg selv i den retningen du vil når du ikke er låst til en fast rolle eller bås. På folkehøgskolen starter du med blanke ark. Det gjør at du blir bedre kjent med deg selv og den du vil være.
Utfordringer kan også by på overraskelser. Både for deg selv og andre.
– Jeg som aldri hadde strikket før i hele mitt liv, har nå laget mønster til en egen skolegenser. Jammen klarte jeg strikke den også! Det sier mye både om mestring, læringsglede og utvikling, smiler Tuva.
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant…
Filmen er kalt «Folktales» og følger tre elever gjennom et år på…
9 av 10 av fjorårets folkehøgskoleelever vil anbefale folkehøgskole videre, viser en…
Folkehøgskolene har rullerende opptak. Men hva er egentlig rullerende opptak?
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.