Norsk språk og kultur på Agder folkehøgskole

Tekst: Loredana Teta Olsen

Loredana Teta Olsen er 23 år gammel, født i Angola og har norsk nasjonalitet. Hun har nettopp avsluttet et år på Agder folkehøgskole med norsk språk og kultur. Loredana skal flytte til Irland i til høsten for å studere medisin i Dublin. Før hun kom til Norge, avsluttet hun sin bachelor i Paramedicine ved University of Toronto i Canada. Hun har tidligere bodd på Barbados , India og Angola, 5 år på hvert sted ettersom faren hennes jobber i UNICEF.

Hvis du noen gang vurderer å lære norsk, og du lurer på hva den beste tilnærmingen er, vil jeg foreslå et år med norsk språk og kultur på en folkehøgskole. Jeg tror at det er en fin måte å få både sosial kompetanse og faglig kompetanse. Sammenlignet med å ta et språkkurs på et vanlig lærested, gir en folkehøgskole mange reisemuligheter. Det er også strengere enn et universitet, men friere enn videregående skole. Du vil være forpliktet til å følge undervisningen, valgfag, og morgen samlinger, gruppemøter og kjøkken rengjøring, men du vil også ha rett til å studere et veldig interessant tema. Her vil jeg gi deg min erfaring.

Ukentlige mål

Vi hadde undervisning fire dager i uken fra mandag til onsdag og fredag. Timene var fra 09:15 til 11:20, tre dager i uken og på onsdager fortsatte vi med undervisning fra 12:00 til 14:30. I klassen brukte vi boka  På vei  og aviser som Klar Tale og Aftenposten Junior. Vi hadde en rekke magasiner, eventyrbøker og Donald Duck tegneserier å velge mellom. Det var også filmer, TV-programmer og brettspill i norsk. Hver mandag fikk vi en ukeplan for hvilke lekser vi hadde, hvilke kapitler vi skulle jobbe med, noen tester for å forberede seg på, viktige meldinger fra skolen, samt eventuelle kommentarer, kritikk eller bekymringer. På slutten av uken, signerte vi ukeplanen, og vi måtte sjekke ut om vi hadde gjennomført våre individuelle ukentlige mål. På tirsdag kveld hadde vi språkopplæring. Hver av oss ville sitte med en norsk student og lese norske artikler høyt for å praktisere vår uttale og forståelse. Etterpå hadde vi en liten pause med noen deilige bakervarer og så fortsatte vi med norske brettspill.

Typisk norsk kultur

Hovedmålet var å fullføre ett kapittel av På vei  innen to uker og deretter bli testet på den. Derfor vi hadde skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, mini spørrekonkurranser og til og med skattejakter. Vi har også sett norske filmer, lyttet til radio podcast, og handlet ut fra dialoger fra kapitlene. Vi gjorde videoer om typisk norsk kultur og vi sang norsk karaoke i julen. Vi har lært om systemer for helse, utdanning, jobb søking og regjeringen. Kurset var ganske intensivt, men også fleksibelt nok for ulike læringsstiler – visuell, taktil, muntlig, skriftlig etc. Dette ga oss mye teori og praksis.

Vår klasse hadde elever fra India, Korea, Kina, Russland, Georgia, Peru og Nord-Amerika. På den ene siden var det flott å ha en flerkulturell klasse fordi det ga oss muligheten til å møte nye mennesker og lære om verden uten en lærebok. På den andre siden kan slike forskjellige kulturer og livssyn føre til uenigheter og konflikter. Noen ganger endte det i et positivt utfall, og andre ganger ikke. Noen følte seg ekskludert mens andre følte seg veldig inkludert. Ved utgangen av året hadde vi fått varige vennskap, relasjoner blomstret og en felles plattform ble nådd. Det hjalp meg i å øve ferdighetene tålmodighet, empati og respekt.

Likevel, den beste delen av året på Agder  var de reisene vi dro på. Vi besøkte Oslo, Berlin, Kristiansand, Utsira, Bergen, Lofoten, Trondheim og Tromsø. Vi dro på hundekjøring, ridning, kajakkpadling, fjellklatring og gikk til toppen av Prekestolen. Vi besøkte museer, gallerier og teatre. Vi så operaer, skuespill og musikaler. Fremfor alt, vi gikk og gikk som ekte nordmenn!

Å studere norsk på en folkehøgskole var en en-gang-i-livet opplevelse som jeg virkelig likte, og jeg vil anbefale det til alle som er interessert i et år med læring, sosialisering og reiser.