- Lyset lager stemning

William, Klaus, Ingvild, Oskar og Halvor har valgt linjen Lysdesign på Romerike folkehøgskole

Romerike folkehøgskole er mest kjent for sine teaterlinjer, men skolen har også egne linjer for lys og lyd på scenen. På linjen Lysdesign møter vi William, Klaus, Ingvild, Oskar og Halvor. Flere av dem har jobbet med lysdesign før de begynte på skolen, men det er absolutt ikke noe krav.

– Jeg hadde ikke noe forhold til lysdesign før jeg begynte på skolen, forteller Ingvild. Hun gikk Medier og kommunikasjon på en videregående skole i Asker og valgte lysdesignlinjen på Romerike folkehøgskole fordi det så spennende ut. Hun hadde bestemt seg for å ta et år på folkehøgskole og gikk til folkehøgskolenes felles hjemmeside. Der så hun linjen for Lysdesign på Romerike folkehøgskole og bestemte seg for å søke der.

– Alle er velkomne uansett forkunnskaper, skyter lærer på linjen Nils Haagenrud inn. Han gikk selv på Romerike folkehøgskole for 25 år siden der han lærte om både lys og lydteknikk. Han har jobbet mange år på Nationaltheatret før han for fire år siden kom tilbake til sin gamle skole.

Ulik bakgrunn

Både William, Oskar, Halvor og Klaus har jobbet noe med lys før de begynte på folkehøgskolen.

– Jeg gikk musikklinje på videregående skole i Larvik, forteller William. – Læreren så at jeg kunne gjøre andre ting enn å spille og synge og mente at jeg var så flink med det tekniske at jeg fikk ansvar for lyset når det var konserter på skolen.

Etterhvert fikk William også ansvar for lyset på noen forestillinger på Kulturhuset, men så fikk han lyst til å lære mer.

– Jeg ville gå på en skole med egen linje for lys, sier han når han blir spurt om hvorfor han valgte Romerike folkehøgskole.

William og Klaus hadde begge vært borti lysdesign før de begynte på Romerike folkehøgskole

Oskar ønsket egentlig å bli operasanger, men fant ut av at det ville bli vanskelig med lange studier siden han har dysleksi.

– Her på folkehøgskolen er det mye praksis, sier han og legger til at det var en tremenning som anbefalte Romerike folkehøgskole.

Halvor spilte revy på videregående skole og ble interessert i å arbeide med lys og lyd der. Han har gått elektrofag og datalinje og mener han har stor nytte av at han skjønner teorien bak all elektronikken han jobber med på skolen.

Klaus har jobbet litt med lysteknologi på kulturskolen på Melhus, der han kommer fra. Han er egentlig utdannet kjøttskjærer, men har alltid interessert seg for scene og musikk.

– Man får se helhetsbildet på scenen når man jobber med lys.

Brenner for lyset

Elevene på lysdesignlinjen på Romerike folkehøgskole brenner for lysarbeidet.

– Lyset lager stemning, sier Oskar. – Man får jobbe både praktisk og kunstnerisk. Jeg er mest tiltrukket av det praktiske, men det er noe med det å få gjøre begge deler som jeg liker godt.

Han forteller at man kan velge å bli lysdesigner eller lysmester og at lysmesteren er den som virkeliggjør det som lysdesigneren har designet.

– Det er gøy å jobbe med lys, mener William. – Vi rigger, vi kobler opp og så sitter vi ved lysbordet og designer.

Han forklarer at lyset er viktig for stemningen.

– Hvis det er meningen at det skal være en kald stemning, så kan man understreke dette med lyset, forklarer han. – Fargene er viktige og man kan også lage vinkler med lyset.

Elevene på lysdesignlinjen kan lage en kald stemning med lyset. Her har de satt lys til linjen Lyd og musikk sin konsert

Romerike folkehøgskole har høy standard på utstyret og lysbordet er det samme som blant annet Operaen bruker. Elevene virker fornøyde med at de lærer å bruke utstyr som de kan møte hvis de skal jobbe på et teater.

God basis for en jobb

Oskar er ikke i tvil om at året på Romerike folkehøgskole er en god basis for å få en jobb.

– Det er et litt sært fag så det gjelder mest om å kunne vise hva man kan.

Han smiler når han forteller hvorfor han har lyst til å jobbe med lys etter folkehøgskolen.

Det er energien ved å sitte bak lysbordet og vite at dette har du vært med på. Det er ikke akkurat noe du opplever når du sitter på et kontor.

Rektor ved Romerike folkehøgskole, Haldis Brubæk, mener elevene holder et høyt faglig nivå.

– Dere er så gode at dere kan ta dere jobb etterpå, skryter hun.

Det er ikke mange steder man kan få utdanning innen lysdesign.

– Man må ut av Norge om man skal ha høyere utdanning innen lysdesign, forteller William som peker på at praksis er det viktigste. Han har lyst til å begynne på Riksteatret etter Romerike folkehøgskole og mener det burde være en god sjanse for å få jobb på et teater.

– Teatrene liker Romerikselever, mener han.

Nils er lærer på lyslinjen på Romerike folkehøgskole, men han har også vært elev på skolen. Han har jobbet på Nationalteatret i mange år og viser William detaljene på lysbordet. William ønsker å gå samme vei som Nils. En teaterjobb frister.

Det er likevel ikke alle elevene som ønsker å jobbe med lys etter året på Romerike folkehøgskole.

– Jeg har lyst til å ta en bachelor i Asiastudier og å spesialisere meg på Japan, forteller Ingvild.

Tett samarbeid med andre linjer

Elevene på lysdesignlinjen jobber tett sammen med elevene på scenografilinjen, elevene på kostymelinjen og elevene på lydlinjen. Og selvfølgelig med teaterlinjene og regissørene.

Linjen Lyd og musikk skal ha konsert og lyselevene står for lyssettingen.

Elevene på Lyd og musikklinjen øver på konserten de skal ha for foreldre og venner. Lyselevene har designet lyset.

Kane, Eirik, Andreas, Mathilde, Ole, Markus og Adrian spiller både egenkomponerte låter og låter fra Jefferson Airplane. Elevene synes det er fint å kunne kombinere det å spille musikk med det å jobbe med lyd og studioteknikk.

Hver enkelt låt som elevene på Lyd- og musikklinjen spiller, får lys som passer til stemningen i låten

De trekker også fram det positive ved å gå på folkehøgskole.

– Man blir interessert i andre ting enn musikk, forteller Ole. – Det er mange meninger som møtes og man lærer å akseptere at andre mener noe annet enn deg selv.

Rektor Haldis er fornøyd med at elevene får større aksept for andres meninger.

– Det er en av mine kjepphester, sier hun.

– Man går sammen med folk som er veldig annerledes enn en selv, trekker Kane fram. – Det gjør at man får veldig god bo-sammen-trening.

Han har en siste kommentar før alle elevene går til middag: