Laget unikt radioteater – på Zoom

– Da korona traff oss var vi midt i en superhektisk periode. En til to forestillinger per dag av turnéproduksjonen vår, elevene var midt i auditiontrening, vi var halvveis i musikalskriving, og hadde hatt første gjennomlesning av forestillingen vi tenkte å bruke på avslutningen, forteller teaterlærer Hege Anette Aag Fjeld.

– Vi gledet oss til alle filmkveldene, turene i Gapahuken, vaffel-lunsjer, til å mimre og grue oss til skoleslutt sammen, og til skoletur etter påske. Jeg synes det er de to siste månedene med elevene hvor du ser de største endringene. De skjønner på en måte hvor kort tid det er igjen, og strekker seg enda lenger for å få mest mulig ut av året, fortsetter hun.

Plutselig ble skolehverdagen snudd på hodet. Som i resten av landet måtte skolebyggene stenge 12.mars, elevene reise hjem og undervisningen fortsette på nett. Klassen var spredd fra Alta i nord til Tjøme i sør. Hvordan skulle det fungere med teaterfag nå?

Da skolen ble stengt, måtte resten av skoleåret gjennomføres på nett.

Les mer om Harstad folkehøgskole

Welcome to our ClassZoom

– Først måtte vi sørge litt, sammen. Sorg er lettere å bære når man er sammen om det. Så måtte vi se på mulighetene til å løse de utfordringene vi sto overfor, sier Hege.

Teaterklassen snakket mye sammen om hva som var mulig å få til, hva de ville og hva skolen kunne tilby de neste ukene.

– Det viktigste for meg var å se om jeg kunne finne et prosjekt som kunne gi motivasjon til å fortsette. Målet var hele tiden å få til å fullføre det teaterfaglige opplegget, når vi gikk glipp av så mye av det sosiale.

For å ta vare på fellesskapet bestemte de seg for å se minst ett teaterstykke eller en film sammen i uka. Det ble alt fra «Den 12.mann» og samtale med skuespiller Kim Olsen etterpå, «Utafor» fra Det Norske Teater, Improteater med Det Andre Teateret og «VårSkjermFest» fra Tromsø.

– Det å fortsatt oppleve teater sammen har vært veldig fint.

Leseprøver ser annerledes ut når man har nettundervisning.

Undervisningen fortsatte med oppvarming og teaterøvelser på nett. Det ble stafetter og quiz. Noe fungerte bedre enn annet, og det fortsatte de med. Resten ble lagt på hylla.

– Vi startet med en individuell oppgave, for å prosessere situasjonen vi var i. Livet før, under og etter korona var oppgaven. Fri tolkning – og elevene leverte, smiler Hege.

Les også: Folkehøgskole hjemme: – Det er viktig at vi holder sammen, selv om vi er langt borte fra hverandre

Koronaterapi

En av elevene som leverte kreativt på koronaoppgaven var Emilie Therese Tvenge fra Nannestad.

– Jeg synes det kan være vanskelig å sette seg ned foran et kamera og snakke om noe som føles tungt. Livene våre har jo tross alt blitt snudd ganske opp ned den siste tiden. Derfor valgte jeg å legge på et lite lag humor, for å lette litt på den tunge perioden, sier Emilie.

Hun bestemte seg for å lage en nyhetssending i tre deler, lagde tre forskjellige karakterer, og skrev ned hva de kunne tenkt og følt om denne pandemien. En lærer, en tobarnsmor og en tenåring.

– Jeg lot meg inspirere av serien «Parterapi», og lagde min egen vri. Disse tre karakterene skulle være med på en nyhetssending og fortelle om sine opplevelser. Der dro de blant annet inn temaer som hamstring, hjemmeskole, russetiden, eksamen, og spredning av fake news om viruset, sier Emilie.

– Det ble en morsom og kreativ prosess, og det ble mye latter. Både når jeg lagde videoene, og ikke minst når vi så videoene sammen med klassen. Jeg synes dette var en enklere måte å fortelle om hva som har skjedd rundt oss den siste tiden. Det ble en slags «koronaterapi».

Les også: Gleder besteforeldre med deres favorittmusikk

Felles koreografi

Klassen lagde videre digitale billedbøker for barn, for å forsøke å gjøre karantenetiden lettere for noen andre. Deretter fikk de en gruppeoppgave i koreografi.

– I fjor hadde vi en P!NK-musikal, og danser og koreograf Eirik Dreyer Sellevold lagde en nydelig koreografi til låta «Bridge of Light». Eskild og jeg, stipendiatene i år, spilte inn ca 30 sekund av koreografien som en start, og så utfordret Hege klassen til å lage koreografi til resten, forteller Embla Olsen fra Trondheim.

Elevene ble delt inn i par som skulle samarbeide om å lage hver sin del av koreografien, før de skulle lære den videre til de andre i klassen. Etter litt øving filmet hver og en seg selv gjennom dansen. Filmene ble klipt sammen til en felles video.

– Det å jobbe alene og jobbe sammen med instruktør er to helt forskjellige opplevelser. Når du er alene må du stole på at det du gjør blir bra, og at det blir som du hadde tenkt, sier Embla.

– Selv om det er over en skjerm, ble det på en rar måte litt som å jobbe i blackbox igjen. Det er jo sånn vi jobber der. Vi blir gitt en inspirasjon, får lov til å være kreative sammen, vi løser oppgavene sammen, og så til slutt får noen se på hva vi har gjort!

Les også: 10 ting folkehøgskoler har gjort for å gjøre det beste ut av situasjonen

Radioteater – på Zoom

– Etter de første ukene med nettundervisning, tenkte jeg at nå trenger vi et prosjekt som er interessant, funker på nett og varer en god stund. Noe som gir ekstra motivasjon, sier Hege.

Løsningen ble ZoomRadioTeater, det klassiske hørespillet «War of the Worlds» på nordnorsk og en ekstern samarbeidspartner, artistic director og regissør Marcus Romer fra England.

– Vips, der hadde vi kinderegget! En treukers produksjon, utallige feilskjær og noen skikkelige fulltreffere. Resultatet er den første halvannen times ZoomRadioTeater-produksjon vi vet om, fortsetter hun.

Se del 1 av radioteateret spilt inn på Zoom. 

https://www.youtube.com/watch?v=UvMAWt5hI24&list=PL8aVSfF8FCplNvj0LXtMEX5JygmGnC-AQ&index=3&t=0s

– Å skulle skape noe som ikke så mange, kanskje ingen, har gjort før krever en del kreativitet og pågangsmot. Når det i tillegg innebærer en regissør i England, en i Harstad og elever spredt over hele landet trenger man det i hvert fall, sier Mari Endrestøl fra Hokksund.

Romer var flink til å minne elevene på å være åpne for nye løsninger og ideer mens de jobbet. De skulle ikke bare komme frem til et produkt, men også ha det gøy underveis.

Kreative nettløsninger

– Vi utforsket en del muligheter for opptak, og oppdaget for eksempel at i dialoger gjorde Zoom litt av redigeringsjobben for oss når vi hadde den i såkalt «speakerview». Da bytter fokuset over på den personen som snakker automatisk, fortsetter Mari.

Foreldre har måttet trå til med både kostymer og som sminkører.

I Zoom kan man dessuten variere bakgrunnen i videoen av seg selv. Dette brukte klassen aktivt, for å gi inntrykk av at karakterene faktisk befant seg på de stedene det var snakk om. En viktig øvelse ble å lære seg å stirre rett inn i kameralinsen på pcen. På den måten ser det ut som man snakker til seeren.

– Vi forsøkte å jobbe med karakterene på samme måte som vi ville gjort i teaterundervisningen på skolen. Med litt tilpasning fungerte dette bra. Karakterarbeidet fikk nok en del familier rundt i landet kjenne på. Plutselig var andre familiemedlemmers garderobe et kostymelager, og mødre måtte delta som både sminkør og rekvisitør, smiler Mari.

Zoom gjør det enkelt å skifte bakgrunn, slik at man får inntrykk av at karakteren befinner seg der det er snakk om.

– ZoomRadioTeater har latt oss få jobbe kreativt også ved at vi har måttet ta det vi har og gjøre det beste ut av det. Vi ble overrasket over hvor mange kule effekter vi klarte å skape ut ifra det vi hadde å jobbe med.