Kjersti forandret folkehøgskolen ved å få gutta i prat: – De trenger å snakke mer om følelser

– Mange gutter synes det er vanskelig å snakke om følelser, sier Andreas Hjorthaug Vege, tidligere stipendiat og elev på Danvik Folkehøgskole.

I 2021 innførte sosiallærer Kjersti Hylland for første gang et konsept kalt «Guttas prat» på folkehøgskolen i Drammen.

Konseptet gikk ut på at Kjersti en gang i måneden avtalte et tema innenfor psykisk helse med en gutt på skolen. Hun tente lys, gjorde i stand god mat og drikke, og inviterte alle guttene på skolen til «Guttas prat».

På arrangementet holdt hun et ti minutters intervju med personen hun hadde avtalt med, etterfulgt av samtale og erfaringsdeling med de resterende guttene.

Eksempler på tema var «Ensomhet og utenforskap», «Når vårt forhold til mat bli komplisert, «Seksualitet og identitet», «Styggen på ryggen» og «Når familien svikter».

Gjennom samtaler med guttene på skolen, har hun oppfattet at flere føler alle rundt dem mestrer alle sider ved livet, mens de selv føler seg mislykket fordi de ikke får til alt. I tillegg forteller de fleste at de ikke snakker med medelever, familie eller venner om hvordan de har det.

– Da får de heller ikke får hjelp til å korrigere inntrykket de har om seg selv i forhold til andre. Livet er ikke nødvendigvis det glansbildet som ofte presenteres utad, og det er viktig å normalisere at vi alle kan være sårbare og periodevis oppleve hverdagen som utfordrende, sier Kjersti.

For mye testosteron

– Gutter trenger også å prate om følelser. Jenter er nok litt flinkere på det, sier Kjersti.

Kjersti er utdannet sosionom og kognitiv terapeut. Hun har tidligere jobbet på kriseteamet på legevakten, og møtte da ofte gutter og menn som slet med selvmordsproblematikk.

– I slike samtaler fremkom det nesten alltid at guttene/mennene ikke turte å snakke med folk i sitt nettverk om hvordan de hadde det, sier hun.

Det ble bakteppet for «Guttas prat». Målsettingen for opplegget var at guttene skulle erfare at det er trygt å snakke om følelser, og oppleve at de blir møtt med omsorg og respekt når de deler. Kjersti har også bevisst oppmuntret guttene til å til å snakke om løsninger og strategier som kunne være til hjelp.

– Nøkkelen var å få en person i prat, slik at det ville bli enklere for andre å prate senere. Det er ikke lett å være førstemann til å dele noe om et personlig og vanskelig tema, og ved at intervjuobjektet gjorde dette, ble det mindre skummelt for de andre å dele sitt, sier Kjersti.

God respons

Opplegget er frivillig, men hun fikk god respons fra guttene på skolen. Første kvelden møtte rundt 50 stykker til arrangementet. Hun hadde ikke regnet med at så mange ville komme, så rommet hun hadde valgt var stappfullt.

«Guttas prat» ble avholdt en gang i måneden, og gjennomsnittlig møtte det opp 25-30 gutter per gang.

Kjersti forteller at første gangen praten skulle bli avholdt, var det en nervøs «guttastemning» i det de to første guttene kom inn døra.

– I tillegg til lite oksygen var det så mye testosteron i rommet at jeg nesten ikke fikk puste, sier hun.

Men da de satte i gang og intervjuobjektet begynte å fortelle om den valgte tematikken, ble det stille, og underveis rakk alle opp hånda når de skulle si noe.

– Jeg ble rørt og overasket over hvor åpne de var. Folk delte egne erfaringer og kom med trøstende ord, sier Kjersti.

Hun var spesielt spent den dagen det å ha et vanskelig forhold til mat var tema for praten.

– Det skulle vise seg at overaskende mange av guttene hadde et komplisert forhold kropp og kosthold, sier Kjersti.

Bor sammen i Oslo

Andreas Hjorthaug Vege og David Fridal Blair deltok begge på fjorårets «Guttas prat».

Andreas var med fra start, mens David ble med senere på året.

–I starten tenkte jeg at det ikke var noe for meg, og at jeg ikke trengte det, sier David.

Etter hvert ble han med for å se hvordan opplegget var.

– Da ønsket jeg at jeg hadde vært med fra start, sier han.

– Er dere flinke på å snakke om følelser?

– Både ja og nei. Jeg var flinkere på det før, men på ungdomsskolen og videregående ble jeg dårligere på det, sier David.

Nå bor Andreas og David sammen i kollektiv i Oslo. Etter «Guttas prat» mener de begge at de har blitt bedre på å snakke om følelser.

– Vi sitter ofte på sene kvelder og snakker om ting, sier Andreas.

Skummelt i starten

Både David og Andreas synes «Guttas prat» kunne var noe skremmende i starten.

– Det er nok veldig ulikt fra person til person. Jeg synes det var ukomfortabelt første gang, men kjente raskt på den fine atmosfæren og da ble det mer digg. Lys, saft og kaker hjalp på, sier David.

Både han og Andreas mener stemningen på folkehøgskolen endret seg etter «Guttas prat» ble innført.

– Kanskje ikke drastisk, men noe ble annerledes. Når man har en god prat med et menneske knytter man bånd på en helt annen måte, sier David.

Andreas tror tradisjonen med at gutter muligens snakker mindre om følelser enn jenter går langt tilbake i tid.

– Det handler nok om at menn skulle være forsørgere og gå i krig før i tiden, mens kvinnene skulle være hjemme med barna, sier han.

– Bør gutter snakke mer om følelser?

– Ja, absolutt. Samtale er nøkkelen til en bedre psykisk helse og relasjon til de rundt seg. Jeg merker jo selv at jeg har blitt bedre venn med de jeg har snakket ordentlig med, sier Andreas.

Skal markere en hel uke

Skolen vant «Årets markering for 2021» av Verdensdagen for psykisk helse for å ha fått gutta på skolen i prat. «Guttas prat» var en av over 3100 slike markeringer som registrert over hele landet.

På Danvik folkehøgskole skal de også i år markere Verdensdagen for psykisk helse en hel uke. Der skal Kjersti for første gang introdusere «Guttas prat» også for årets kull.

– Det blir spennende, for kullene er veldig forskjellige. Fjorårets kull var veldig ekstroverte og hadde mye liv, mens årets kull er mye roligere og mer dempet, sier hun.

Kjersti er tydelig på at «Guttas prat» ikke handler om å grave seg ned i dystre temaer, men vise at det er normalt å slite med ting.

– Jeg tror det er behov for et konsept som «Guttas prat og håper flere folkehøgskoler kan bli inspirert til å sette i gang noe tilsvarende, sier hun.